Kulturtank eller kulturtanke?

Tirsdag morgen ble det klart. Rikskonsertenes nye navn blir Kulturtanken.

Dermed har navneprosessen, som har pågått siden det i august i fjor ble klart at Rikskonsertene tar over som ny nasjonal aktør for Den kulturelle skolesekken, kommet til veis ende.

– Dette er et navn vi er veldig glade for og som vi har et eierforhold til allerede, sier Ådne Sekkelsten, fungerende direktør i Rikskonsertene i en pressemelding.

Tank eller tanke?

Espen Hauglid, fungerende kulturredaktør i Morgenbladet, sier at navnet i utgangspunktet kan forstås på flere måter.

– Det første jeg tenker på er Trond Giskes Kulturløftet. Er det et løft eller er det et løfte? Her kan det være både en tank og en tanke, og jeg vet ikke om det er tilsiktet.

– Det andre er at dette føyer seg inn i en lang rekke navn innen kulturen hvor det ikke er så lett å forstå hva slags kultur institusjonen faktisk driver med. Med Rikskonsertene kunne man forstå at de driver med konserter over hele landet, men med Kulturtanken er det ikke noe som umiddelbart forteller at dette er en nasjonal enhet for Den kulturelle skolesekken, sier han.

Kjell Lars Berge, professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, trekker i likhet med Hauglid frem Kulturløftet og den doble betydningen i det nye navnet.

– Hvis meningen er at det skal være tanken om kultur treffer det relativt dårlig.

– Hvis meningen derimot er at det er en tank som skal være en ressurs hvor man kan hente tanker for å sørge for at maskineriet fungerer, er det bedre. Da synes jeg at det er et treffende og godt navn, sier Berge.

– Et tradisjonsbærernavn

– Sender navnet noe politisk signal om hva Kulturdepartementet ønsker at den nasjonale enheten for Den kulturelle skolesekken skal være, Berge?

– I Norge har vi en sterk tradisjon for at politikerne skal legge til rette for at kulturen spres ut i samfunnet. Vi har tradisjon helt tilbake til 1800-tallet for at staten bryr seg om kulturen, og det er et kjennetegn ved norsk politikk som skiller oss fra mange andre land. I så måte er Kulturtanken et tradisjonsbærernavn som viderefører denne tankegangen.

I mars skrev Periskop at Rikskonsertene tidligere har foreslått navnet Kulturverket. Det ble blankt avslått av Kulturdepartementet.

Kjell Lars Berge mener navnet Rikskonsertene og Kulturdepartementet nå har landet på er bedre.

– Verket-navnet kan lede tankene i retning av televerket og de gamle, tungrodde foretakene. Tanken er nok en bedre og mer treffende betegnelse, fordi det høres ut som et sted hvor man enten kan hente ressurser eller fylle opp med kunst og kultur for barn og unge, sier han.

Espen Hauglid er usikker på hvorfor departementet foretrekker Kulturtanken fremfor Kulturverket.

– Et verk er jo et mer aktivt ord enn en tank. Det kan være et tegn på det postindustrielle Norge hvor det ikke er kult å lage noe lenger – man skal bare pumpe den siste oljen ut av tanken.

Vil ha kunnkapsutvikling

I pressemeldingen Rikskonsertene sendte ut tirsdag morgen om det nye navnet sier fungerende direktør Ådne Sekkelsten at navnet Kulturtanken rommer alt enheten skal drive med i formidling av profesjonell kunst og kultur til barn og unge.

– Som den nasjonale enheten for DKS vil vi være en samlende aktør for kunnskapsutvikling på feltet, sier Sekkelsten.

Espen Hauglid mener utsagnet om kunnskapsutvikling er et godt tegn.

– Kunnskapsutvikling er en god ting, så vi får se på det som løfterikt, sier han.