Kulturtanken dropper krav om at tippemidlene kun skal gå til produksjon

I disse dager fordeler Kulturtanken 270 millioner kroner til fylkeskommunene. Pengene, som kommer fra overskuddet til Norsk tipping, skal brukes på Den kulturelle skolesekken (DKS).

Fram til nå har tildelingene kommet med krav om at de skal gå til produksjon og gjennomføring – ikke administrasjon. Det er det i årets tildeling gått bort fra.

Direktør i Kulturtanken, Lin Marie Holvik, peker på at endringen tar høyde for at fylkeskommunene og direktekommunene – kommuner som selv styrer sitt eget DKS-tilbud – må ha på plass et «kompetent mottaksapparat, slik at målene nås og midlene forvaltes på en ressurseffektiv måte,» som det heter i tildelingsbrevene.

– I det ligger det en forventning om medfinansiering i form av administrative ressurser og en kompetent bemanning innenfor feltet som skal administreres og ledes, sier hun.

Direktøren er ikke bekymret for at administrasjonen skal spise opp produksjonen. Ifølge henne vil Kulturtanken følge bruken på flere måter, gjennom styringsdialoger og rapportering.

– Det er ingen nye behov som gjør at vi endrer ordlyden, men vi velger å la tilskuddsmottakerne velge hva de selv synes er best. Jeg er ikke bekymret. Vi har nettopp hatt møte med fylkeskultursjefene, og alle er opptatt av at tippemidlene skal gå til kunst og kultur for barn og unge.

Må veie opp for Rikskonsertenes musikkproduksjon

Etter omleggingen av Rikskonsertene til Kulturtanken, har det hersket en del usikkerhet rundt hva som skulle skje med produksjon av musikktilbud i DKS. I 2016 produserte og gjennomførte Rikskonsertene turnéer for omtrent 88 millioner kroner. Hoveddelen av midlene er såkalte turnémidler og gikk til gjennomføring, som lønn, reise og diett for utøvere, mens 1,2 millioner gikk til til å skape nye tilbud, eller bearbeide eksisterende produksjoner. Fra 2018 legges det fulle produksjons- og gjennomføringsansvaret til fylkeskommunene og direktekommunene.

En økning i andelen spillemidler, samt 22 millioner fra Kulturtankens budsjett deles ut for musikkproduksjon. I tillegg forvalter Kulturtanken ytterlige 11 millioner til musikkproduksjon i 2017, penger som går til musikkproduksjon utenom fylkeskommunene.

Fra 2018 skal fylkeskommunene og direktekommunene selv forvalte alle midlene til musikkproduksjon. Skolekonsertordningen legges ned, og det stilles ikke egne krav til at midlene skal gå til musikk.

– Legges det noen føringer for at disse midlene faktisk brukes til musikk?

– Frem til overføringen er gjennomført i 2018, skal musikk rapporteres slik det er gjort tidligere i skolekonsertordningen, sier Holvik.

– Hva er planen videre for musikkproduksjon til DKS?

– Musikkproduksjon i DKS skal gjøres lokalt og regionalt. Dette blir det nå tilskuddsmottakerne som har ansvaret for, akkurat som for de andre uttrykkene i DKS.

Les også: Tidligere DKS-sjef sendte bekymringsmelding om den nye Kulturtankenledelsen

Mindre til film

Et lignende problem er oppstått rundt film i DKS. Norsk filminstitutt (NFI) hadde rolle som såkalt «Nasjonal aktør» i DKS, og brukte 2,8 millioner av eget budsjett til filmproduksjoner for ordningen. Fra januar 2017 tok Kulturtanken selv over ansvaret. De har satt av 1,5 millioner av spillemidlene til filmtiltak, som de selv forvalter gjennom en søkerordning.

– Det betyr at det blir mindre penger til film framover?

– Dette er en overgangsordning som Kulturtanken har tatt ansvar for i 2017 etter at ansvaret ble faset ut fra NFI. Fra og med 2018 vil alle midler til Den kulturelle skolesekken overføres tilskuddsmottaker, og det vil ikke lenger være en søkbar ordning for filmfeltet spesielt nasjonalt, sier Holvik.

Les også: Dette vil de nye Kulturtanken-lederne jobbe for

– Betyr i praksis en reduksjon for musikk

Øyvind Anda er rådgiver og musikkprodusent i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Han er bekymret for musikkens plass i Kulturtanken fremover.

– Det var mange som trodde at når Rikskonsertene skulle bli Kulturtanken, så ville musikken bli stående for sterkt, siden det lå så mye musikkompetanse i organisasjonen fra før. Men nå ser det ut som det er det omvendte som skjer, sier han.

Han har nettopp vært på en samling for musikkprodusenter, der Kulturtanken la frem noen av endringene for musikkfeltet fremover.

– Selv om midlene som kommer er uforandret, mister vi fordelen som lå i Rikskonsertenes produksjonsstab samt alle midlene som ble brukt på musikkproduksjon sentralt. I tillegg avvikler Kulturtanken utstyrsparken sin. Nå skal all produksjon foregå i fylkeskommunene og direktekommunene uten at vi får tildelt mer ressurser. I praksis innebærer det en stor reduksjon for musikkfeltet. For å kompensere for dette må vi satse mer på nettverket som fylkeskommunene og kommunene utgjør, hvor vi produserer og kjøper av hverandre.

En ny faglig aktør?

Anda er likevel positiv til at fylkene og kommunene skal greie å forvalte oppgaven. Men det krever at man tenker nytt for musikken og at man får tildelt nødvendige ressurser til å løse oppgaven, mener han.

– Med nedleggingen av Rikskonsertene har vi også mistet en nasjonal musikkfaglig aktør. Hva som skal til for å få å bevare kvaliteten, mengden og mangfoldet innenfor musikkfeltet har jeg ikke noe fasitsvar på, men en del av en løsning kan være en organisasjon lignende Scenekunstbruket som kan veilede produsenter og musikere, samt kvalitetssikre og i noen tilfeller eksportere produksjoner. Der ligger det dessuten næringsmuligheter som musikken, hvis vi hever blikket litt over DKS, har et behov for, sier Anda.

Periskop presiserer (19.06.2017): Vi skrev tidligere at Rikskonsertene produserte for 88 millioner kroner. Periskop presiserer at størsteparten av disse midlene er såkalte turnémidler, altså penger til lønn, diett og reise for utøvere, og andre turnéutgifter. Ifølge Kulturtanken gikk 1,2 millioner av disse til å skape nye produksjoner, eller å bearbeide eksisterende produksjoner.