Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Lesekampanjer: – Målet bør ikke være å få barn og unge til å lese så mange bøker som mulig

KATEGORI

Litteratur,

SJANGER

Intervju,

PUBLISERT

tirsdag 29. juni 2021

Barn leser stadig mindre på fritiden, og lesekampanjer frister med premier og poeng. Pliktlesing skaper få varige lesere, mener Kristin Ørjasæter ved Norsk barnebokinstitutt. – Barn er ulike. Noen motiveres av kampanjer, svarer Silje Tretvoll i Foreningen !les.

↑ Foto: Annie Spratt / Unsplash

Sommerferien er i gang, og barn over hele Norge har meldt seg på den årlige lesekampanjen Sommerles. Fra 1. juni til 1. september kan barn lese, lytte og levle seg opp i Sommerles-systemet. Gamification-grepet er åpenbart, og kanskje er det også nøkkelen til kampanjens popularitet. Ifølge Sommerles’ nettsider er over 130 millioner sider lest til nå. Dette inkluderer også lytting til lydbøker.

Nylig publiserte Klassekampen en artikkel om den svenske forskeren Katarina Rejmans gjennomgang av fjorårets svenske barnebøker. Rejman gikk gjennom alle svenske barnebøker utgitt i 2020 for målgruppen 6-9 år. Hun fant at barnebøkenes lettlest-preg førte til forenklinger, banale konflikter og forutsigbar handling. Det fikk henne til å stille spørsmål ved om tilrettelagt litteratur egentlig fremmer leselyst – eller om det stikk motsatte er tilfellet: At barna ikke tilbys litteratur som i tilstrekkelig grad utfordrer fantasien og forestillingsevnen.

Foto: Gaelle Marcel / Unsplash

For mange uinteressante bøker

Den bekymringen deler Kristin Ørjasæter, direktør og forskningsleder ved Norsk barnebokinstitutt.

– Det gis ut altfor mange uinteressante bøker for nybegynnere, og mange av dem er ikke engang lettleste, sier hun til Klassekampen.

Hun mener det ikke bør være et mål å få barn og unge til å lese så mange bøker som mulig, men at barn og unge heller bør introduseres for komplekse litterære opplevelser. Derfor har Ørjasæter heller ikke tro på lesekampanjer som handler om å lese mest mulig, men at leselyst fremmes av en god litterær opplevelse – snarere enn at noe er lettlest.

Periskop har snakket med henne og med daglig leder i Foreningen !les, Silje Tretvoll, om lesekampanjer, barn og leselyst. Foreningen !les står bak mange av de store lesekampanjene i skolen – som Leseskogen, Bokslukerprisen, Uprisen, tXt-aksjonen og Faktafyk.

Leselyst fremmes av en god litterær opplevelse - snarere enn at noe er lettlest

Kristin Ørjasæter er direktør ved Norsk barnebokinstitutt. Foto: Anne S. Enger

Pliktlesing og lystlesing

– Jeg har lite tro på kampanjer som handler om å telle antall sider eller bøker lest som om det skal være et mål i seg selv. I hvert fall hvis de sidene som blir lest ikke egentlig inspirerer til litterær innlevelse hos den som leser. Jeg har sett mange barn pliktlese bøker og tenkt at de kommer ikke til å bli lesere, sier hun. Kampanjer som er innrettet for å skape leselyst er hun positiv til.

– Det er når kvantiteten blir et mål i seg selv, jeg blir skeptisk. Mitt hovedanliggende i intervjuet i Klassekampen var å fremsnakke større variasjon i litteraturtilbudet til barn. Humor og fantasi er en selvfølge, men for å skape varige lesere må barn også få erfaring med komplekse emner og varierende estetiske uttrykk.

Det er når kvantiteten blir et mål i seg selv, jeg blir skeptisk

Silje Tretvoll er daglig leder i Foreningen !les. Foto: Kristin Strøm

Bli utfordret og være kritiske

– Vi i Foreningen !les har absolutt tro på leselysttiltak! sier Silje Tretvoll, direktør i Foreningen !les.

– Vårt mål er å spre leselyst og skape lesere blant barn og unge, og det har vi jobbet målrettet med siden organisasjonen ble etablert. I våre leselysttiltak ønsker vi å fokusere på kvalitet, lystlesing og på lesing som en personlig opplevelse. Vi ønsker at barn og unge skal bli utfordret, vi oppfordrer dem til å diskutere, være kritiske og til å samtale rundt bøker, sier Tretvoll. Hun viser til et intervju Periskop nylig gjorde med elever som har deltatt i arbeidet med Uprisen.

– En av elevene sa: «Jeg har endret syn på lesing. Jeg var en som hatet å lese, men det endret seg. Jeg har fått bedre leseforståelse, mer flyt, leser lenger, legger merke til flere ting og tenker over det jeg har lest». Det er akkurat dette vi jobber for å oppnå.

I våre leselysttiltak ønsker vi å fokusere på kvalitet, lystlesing og på lesing som en personlig opplevelse

Lesekiosk på Skansekaien i Stavanger. Foto: Vibeke Røgler / Foreningen !les

En fremmed gulrot

Hva kan være uønskede eller utilsiktede konsekvenser ved leselystkampanjer?

– Sommerles-kampanjen er en interessant kombinasjon, mener Ørjasæter.

– Der har de videreutviklet kvantitetselementet til konkurranse, som mange synes er gøy, og deltakerne får premier, som også mange liker. Derved blir det å lese delvis drevet frem av en gulrot som ikke er det litteraturen tilbyr selv. Jeg stiller spørsmål ved å benytte vikarierende motiver for å få barn til å lese. Er det som å snu ting på hodet: man ønsker å oppnå leselyst, men legger opp til at den skal oppstå som en bivirkning? spør hun.

– Men for all del, ved å lese mye får man øvd seg, samtidig øker den litterære kontaktflaten og dermed sjansen for å finne sjangre og temaer og skrivestiler som appellerer.

For Silje Tretvoll er det viktig å heie frem alt som motiverer barn og unge til å oppsøke bøker og lesing.

– Barn er ulike akkurat som oss voksne og liker ulike ting. Enkelte barn trigges av at det er et konkurranseaspekt rundt det å lese. De oppsøker bøker, bibliotek og bokhandel som resultat av dette og fordi de kan få ulike premier. Det synes jeg er flott. Samtidig kan konkurranseaspektet kanskje føre til at enkelte barn når et metningspunkt på det å lese nettopp fordi det blir en konkurranse om å lese mest, framfor å fokusere på den personlige opplevelsen, sier hun.

Jeg heier på alt som motiverer barn og unge til å oppsøke bøker og lesing. Barn er ulike akkurat som oss voksne og liker ulike ting

Foto: Annie Spratt / Unsplash

Kampanjer kan være nødvendig

Selv om Ørjasæter i utgangspunktet er skeptisk til kampanjer som handler om å lese mest mulig, tror hun samtidig de kan være nøkkelen til at barn tar seg tid til å lese selv.

Tror du premiebaserte kampanjer gjør noe med barns definisjon av lesing?

– Kanskje slike kampanjer er nødvendige for å få folk til å sette av tid til å skaffe seg litterære erfaringer? Kan hende det er nødvendig i vår travle tid at vi betrakter litteratur som en aktivitet som må arrangeres? Det ville være trist om vi skaper en generasjon som ser på lesing kun som plikt. Da er det kanskje bedre at de betrakter det som en konkurranse? spør hun.

Konkurranseelementet kan trigge mange lesere, men kan også ta for mye plass hos noen, tror Silje Tretvoll.

– Kampanjer som fokuserer på kvantitet, kan føre til at barn ser på det å lese som en konkurranse framfor en personlig opplevelse. Det kan bli nok en ting de skal måles på. Konkurranseaspektet gjør kanskje også at de sammenligner seg med andre. Det å lese er jo egentlig en veldig individuell opplevelse, sier hun.

Det ville være trist om vi skaper en generasjon som ser på lesing kun som plikt

Lesing på mange plattformer

Lesing kan forstås som et vidt begrep. Tilgang til litterære opplevelser finnes på mange plattformer, mener Kristin Ørjasæter.

– Jeg foreslår at vi skjelner mellom lesing og litteratur. Jeg tror barn gjør det. De leser hele tiden: I mobilen, på PC-en, når de ser på YouTube. Men ikke alle leser bøker. Litteraturen behøver ikke være død for dem av den grunn. Litteratur kan inntas gjennom øyne og ører, ved å lese ord og bilder, eller lytte til høytlesning eller lydbok. Det vi ønsker for barna, er at de får mange litterære opplevelser. Da må vi sørge for at de har et stort tilbud å velge blant, at litteraturen finnes der de er, inklusive deres mediekanaler. Og ikke minst også at vanskelighetsgraden varierer slik at de får anledning til å strekke seg.

App-versjonen av bildeboken «Når alle sover» av Nicolai Houm og Rune Markhus. Foto: Skjermdump fra appadvice.com

Det vi ønsker for barna, er at de får mange litterære opplevelser. Da må vi sørge for at litteraturen finnes der de er, inklusive deres mediekanaler

Du må like litteratur for å bli en lesehest

Høytlesingens magi

På spørsmål om hvordan man får et barn til å elske å lese, fremhever både Kristin Ørjasæter og Silje Tretvoll høytlesingen som sentral og genial.

– For mange barn er høytlesing det første møtet med bøker, litteratur og gode historier. Høytlesing skaper gode relasjoner mellom foreldre og barn og åpner for samtaler og diskusjoner. Bøker stimulerer barnas fantasi og lyst til å vite mer. Høytlesing utvikler også språket fordi barna møter flere ord gjennom lesingen enn de gjør i dagligtalen. Deretter er det selvsagt viktig at når barn og unge skal lese selv, så må de få tilgang til bøker de liker å lese, som fenger dem og gjør at de får lyst til å lese mer, sier Tretvoll.

– Du må like litteratur for å bli en lesehest. Du må ha hatt mange opplevelser av at litteraturen inntar tankene, påvirker følelsene dine. Høytlesing skaper en fornemmelse av at innholdet oppstår oss imellom her og nå, og det er en fantastisk opplevelse. Og noe av det som er bra med Sommerles-kampanjen, er at det kan oppstå slike øyeblikk av samhold, fremholder Ørjasæter.

Artikkelen fortsetter etter annonsene.

Voksne må legge vekk iPhonen

Men disse fellesopplevelsene må tilrettelegges for. Foreningen !les jobber for at alle elever skal ha gode skolebibliotek som gir dem lett tilgang til et rikt og bredt utvalg av litteratur og en kvalifisert formidler. Muligheten for å få personlig veiledning i biblioteket er viktig. Riktig bok må nå riktig leser gjennom gode litteraturformidlere, anbefalinger i bokhandel eller på bibliotek, sier Silje Tretvoll.

Leseundersøkelser viser at barn og unge leser mindre og mindre på fritiden. Det gjør skolen til en desto viktigere arena for å skape gode leseopplevelser.

– Vi mener også at det å kunne tilby alle elever gode nasjonale leselysttilak gjennom hele skoleløpet er viktig. Det å skape lesere kommer ikke av seg selv, men er et kontinuerlig arbeid som krever stabile økonomiske rammer og politiske satsinger, sier hun.

– Dessuten: Vi voksne bør være lesende rollemodeller. Vi kan skjerpe oss, legge vekk Iphonen og heller lese en bok slik at barn og unge ser at dette er noe vi setter pris på og er en aktivitet man gjør.

Vi voksne kan skjerpe oss, legge vekk Iphonen og heller lese en bok

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · · · ·