Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Bokprat: Litteratur mot mobbing

KATEGORI

Litteratur,

SJANGER

Nyhet,

PUBLISERT

mandag 19. september 2022

HVOR
Litteraturhuset i Oslo

Kan litteratur motvirke mobbing? Foreningen !les har startet et bokprosjekt som undersøker om litteratur kan bidra til å skape trygge sosiale skolemiljøer.

↑ Psykolog Hedvig Montgomery snakket om hvordan barn gjennom litteraturen kan bli fortalt hvordan det er å være menneske. Her er hun omgitt av bøkene som er med i Bokstart-prosjektet. Foto: Samlaget / Aschehoug / Cappelen Damm. Portrett av Hedvig Montgomery: www.montgomery.no

Periskop har tatt turen til Litteraturhuset i Oslo denne torsdagen. I Amalie Skram-rommet møter vi Hedvig Montgomery, psykolog og forfatter av Foreldremagi-bokserien, som har fått i oppdrag av Foreningen !les å kickstarte prosjektet Bokprat. Rommet er fylt opp av lærere fra 12 skoler over hele landet. De deltar sammen med syvendeklassene sine i Bokprat-piloten. Nå er de kommet for å høre Montgomerys foredrag om hvordan litteratur kan bidra i arbeidet mot mobbing.

Foreningen !les har tatt initiativet til prosjektet som ønsker å sette fokus på hvordan lærerne kan hjelpe elevene sine gjennom litteraturen. For hvordan kan lesing av bøker hjelpe unge med å snakke om vanskelige tema? Og: kan litteraturen bidra til å motvirke mobbing?

Bokprat


Bokprat er en pilot som skal se nærmere på hvordan litteratur kan fungere som en samtalestarter mot mobbing. I piloten vil 12 utvalgte skoler fra hele i løpet av høsten fordype seg i bøker om temaet og gjennomføre en avsluttende samtale med forfattaren av boken de har lest.

Foreningen !les har fått midler fra Utdanningsdirektoratet til prosjektet.

Litteraturen og kunsten uttrykker det som ikke kan sies

Trenger ikke flere psykologer

– Vi trenger ikke flere psykologer og terapeuter. Det vi trenger, er flere pedagoger og lærere som kan være der for barna, starter Hedvig Montgomery. Hun er opptatt av de gode effektene som lesing kan ha på barn og unge.

– Litteraturen og kunsten uttrykker det som ikke kan sies. Det treffer de unge på en helt annen måte når de finner det de føler i språket utenfor seg selv, understreker psykologen.

Nå settes Bokprat-prosjektet i gang. Et inititativ fra Foreningen !les hvor litteratur som samtalestarter og som verktøy for trygge skolemiljø skal undersøkes nærmere. Fotomontasje: Foreningen !les. Foto: Forlagene

Håndplukkede bøker

Lærerne i rommet er fra skoleklasser som er valgt ut til delta i Bokprat-prosjektet. Elever på 7. trinn vil i løpet av høsten fordype seg i en av fire bøker som på ulike vis tematiserer mobbing.

De håndplukkede bøkene rer fraulike sjangre, fra fakta og roman til noveller:

Lappjævel! av Kathrine Nedrejord (Aschehoug 2020) 

Håndbok for unge antirasister av Tinashe Williamson (Cappelen Damm 2021)

Berre hopp! av Åshild Moldskred (Samlaget 2021)

Tusenfryd av Lars Mæhle (Samlaget 2022)

Mot slutten av skoleåret får klassene besøk av forfatteren av boka de har lest. Sammen skal de snakke om boka.

Hedvig Montgomery under foredraget på Litteraturhuset i Oslo hvor hun blant annet løftet frem litteraturens evne til å starte samtaler om sårbare temaer. Foto: Oda Sofie Gallefoss

Hedvig Montgomery. Foto: www.montgomery.no

Håpefull litteratur

Under foredraget forteller Montgomery at litteraturen kan hjelpe barn og unge på flere måter. Den hjelper dem blant annet med å kjenne seg igjen og føle seg mindre alene. Flere barn og unge sliter med vonde følelser og angst i perioder av oppveksten. Dette mener Montgomery er helt naturlig, men hun synes samtidig at det er viktig å hjelpe dem med det.

– Poenget er ikke at alle fortellingene som barna leser skal ende lykkelig. Gjennom litteraturen kan barn bli fortalt hvordan det er å være menneske, og at det går bra, sier hun.

Montgomery peker også på at forskning viser at kulturaktiviteter generelt er til stor hjelp for barn. Her løfter psykologen blant annet frem improteater som har vist seg å hjelpe unge med å takle uønskede situasjoner. Også når barn leser historier som engasjerer dem før de skal sove, gjør at de sover bedre enn hvis de leser noe de synes er kjedelig.

– De unge blir generelt sett både smartere, mer empatiske og lettere å ha med å gjøre av å lese. Barn som har det bedre og som i større grad kan takle følelsene sine, kan i sin tur bidra til et bedre miljø hvor mobbing forekommer sjeldnere, sier Montgomery til raden av fremmøtte lærere.

Poenget er ikke at alle fortellingene som barna leser skal ende lykkelig

Hedvig Montgomery møtte lærere fra skoler over hele landet under Foreningen !les sitt lærerseminar. Det viktigste ifølge psykologen er å gi dagens unge en følelse av håp. Foto: Oda Sofie Gallefoss

Jeg ser igjen og igjen hvor mye håpløshet vi har foret denne generasjonen med

«Nå brenner det»

Montgomery synes særlig at lesing er viktig i lys av pandemien. Hun er bekymret for påvirkningen den har hatt på barn og unge – og det er her formidlingen av litteratur og leseglede kommer inn.

– Jeg ser igjen og igjen hvor mye håpløshet vi har foret denne generasjonen med. Vi har laget en grunnstemning av at «nå brenner det», som er helt umulig for et barn å håndtere, sier hun.

– Deres største trussel er å føle seg forlatt og at det er for sent å gjøre noe med det. Det er viktigere enn noen gang at vi viser dem håp, poengterer Montgomery.

Kan noe bli for drøyt?

Når foredraget nærmer seg slutten, får lærerne i salen anledning til å stille Montgomery spørsmål.

– Hvordan finner man som lærer litteratur som passer for alle? spør en av dem. Montgomery mener dette ikke er nødvendig. Det er verken mulig eller ønskelig at alle skal være engasjert i den samme boken. Da blir det viktigere å fokusere på å formidle god litteratur generelt, mener psykologen.

– Forskjellige bøker treffer forskjellige folk. Man trenger ikke sitte igjen med det samme, og jeg pleier ikke være så bekymret for det, sier hun.

– Kan man lese alt høyt, eller kan det bli for drøyt? spør en annen av lærerne.

Her peker Montgomery på viktigheten av å se an målgruppen. For det kan bli for drøyt. Et eksempel er å unngå høytlesning med kroppslige skildringer når barna spiser, siden dette kan påvirke et sensitivt barn på en negativ måte, forteller hun.

– Jeg tror likevel man stort sett kan lese hva som helst, bare det er mulig å snakke om det etterpå. Det viktigste er at beskjeden som barna får med seg ut døra er at det går bra og at det ordner seg, sier Hedvig Montgomery.

Saken fortsetter etter annonsene. 

Det er verken mulig eller ønskelig at alle skal være engasjert i den samme boken

Ole Ivar Bruås Storø er kommunikasjonsansvarlig i Foreningen !les. Foto: Kristin Strøm

Et unikt prosjekt

Ole Ivar Burås Storø er kommunikasjonsansvarlig og prosjektleder i Foreningen !les. Han har store forventninger til Bokprat:

– Jeg håper de unge som deltar på prosjektet vil oppleve at det å lese en bok er en fantastisk opplevelse, og at de gjennom bøkene vil få til gode samtaler. Både seg imellom og med forfatterne, sier han.

Idéen til prosjektet kom fra Foreningen !les selv. Fra tidligere prosjekter har de god erfaring med bøker som samtalestarter. Foreningen har fått støtte fra Utdanningsdirektoratet til å gjennomføre prosjektet.

– Når Utdanningsdirektoratet lyste ut midler som skulle gå til å forebygge mobbing, så vi på det som en god mulighet til å få prøvd idéen vår i et pilotprosjekt. Jeg kjenner ikke til noe lignende prosjekt i Norge eller Skandinavia, i hvert fall ikke slik vi har valgt å organisere det, sier han.

Men for Storø er det viktigste at barna får en god opplevelse av lesing. Både individuelt og kollektivt. Han er spent på om elevene vil klare å skape et fellesskap rundt litteraturen, og understreker at dette også er opp til lærerne. Han forteller at de har fått positiv tilbakemelding hittil:

– Skolene er så langt fornøyde med bøkene og opplegget rundt, og de gleder seg stort til å få møte forfatterne av boka de har lest. Mange lærere ser det også som en fin mulighet til å forsterke det sosiale miljøet i klassen gjennom litteratur, sier Storø.

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · · · ·