Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Må jenter kvoteres inn i barnebøkene?

KATEGORI

Litteratur,

SJANGER

Nyhet,

PUBLISERT

onsdag 6. mars 2019

Det er ikke der skoen trykker, mener forlagsredaktører.

↑ I forstillingen Den utrolige historien om den kjempestore pæra har Nationaltheatret byttet kjønn på to av karakterene for å få bedre kjønnsbalanse i historien. Illustrasjon: Jakob Martin Strid

Er det ikke nok jenter i barnebøkene? Må vi inn og kvotere for bedre kjønnsbalansen i barnelitteraturen?

Dette var utgangspunktet for en godt besøkt frokostsamtale på Nationaltheatret i samarbeid med Morgenbladet tirsdag denne uken.

En britisk undersøkelse av de 100 mest populære barnebøkene i Storbritannia i 2017 viser at «gutter er hovedkarakter mer enn dobbelt så ofte som jenter». Nationaltheatret har lørdag premiere på forestillingen Den utrolige historien om den kjempestore pæra, som opprinnelig er en historie med bare gutter. Oversetter Erlend Loe og regissør Thomas Glans har valgt å endre kjønn på noen av karakterene.

– Det er jo litt spesielt at av alle rollene er det ikke én jente. Man trenger det fordi når man skal lage en barneforestilling som skal representere litt av den verden vi lever, så kan vi ikke gjøre det med bare menn eller gutter. Det trengs også for dynamikken i historien, sa Glans under samtalen.

Språkforsker og professor II ved Norsk barnebokinstitutt Helene Uri satt også i panelet på møtet, og trakk frem behovet for bevisstgjøring.

– Vi tror ikke på at det er så ubalansert før vi begynner å telle, sa hun.

– Vi reagerer på ordet «kvotering», og det er utenkelig at en redaktør skal avslå en bok på grunnlag av hovedpersonens kjønn. Men vi trenger å bli litt ristet i. En redaktør kan gjerne foreslå for en forfatter å vurdere å bytte kjønn på en karakter. Det er opplagt at vi må ha slike samtaler, sa Uri.

Hun har nylig utgitt boken Hvem sa hva, som tar for seg kjønnet språkbruk i Norge.

«Bør jenter kjønnskvoteres inn i barnelitteratur- og dramatikk?» Det var temaet under Nationaltheatrets frokostmøte denne uken. F.v. Bernhard Ellefsen, Helene Uri, Mina Martine Lystad, Erlend Loe, Dag Larsen. Foto: Skjermdump fra Facebook

– Ikke så galt i Norge

Dag Larsen er forfatter og utdanningsleder ved Norsk barnebokinstitutt. Han trakk frem en telling han hadde gjort av fordelingen hos norske forlag og argumenterte for at det internasjonale bildet ser annerledes ut enn det norske.

I aldersgruppen 9-13 år ser det slik ut, ifølge Larsen:

Hovedkarakterer hos Gyldendal: 26 gutter, 13 jenter
Hovedkarakterer hos Aschehoug: 15 gutter, 14 jenter (og tre doble)

Hos Cappelen Damm har han ikke brutt ned på alderssegment, men sett på utgivelser fra våren 2017 til våren 2019 innen hele barne- og ungdomssegmentet:

Hovedkarakterer hos Cappelen Damm: 44 jenter, 29 gutter

Larsen understreker at denne enkle tellingen kun viser tendenser og at den ikke er entydig.

– Gyldendals overvekt av guttekarakterer kan forklares av enkelte serieutgivelser som for eksempel En pingles dagbok. Jeg antar at forholdet gutte/jente-karakterer svinger noe, men jeg synes altså at det ikke står så dårlig til når det gjelder forholdet mellom gutte- og jentekarakterer hos de norske forlagene, sier han til Periskop.

Han er mer bekymret for den store andelen oversatte bøker som preger det norske barnebokmarkedet. I 2017 var over 40 prosent av utgitte barne- og ungdomsbøker oversatt fra engelsk. Andelen oversatt litteratur totalt er 60 prosent. Han er også opptatt av at gutter faller fra som lesere i en viss alder.

– Gutter er bokdroppere etter ni-ti-årsalderen, og vi ser lesekampanje på lesekampanje for å få dem med, sa han under panelsamtalen.

Forfatter og oversetter Erlend Loe trakk også frem at det er andre, større utfordringer i barnelitteraturen.

– Jeg er ikke så bekymret for kjønnsubalansen, selv om det er fint om den rettes opp. Det viktige er at gode bøker gis ut. Det gis ut så mye ræva bøker. Det er et mye større problem enn at hovedpersonen heter det ene eller det andre. Det kunne vi hatt en diskusjon om, sa han.

Lisa Marie Nagel er forlagsredaktør i Aschehoug Barn og ungdom. Foto: Privat

– Mangfold er det motsatte av sensur

Lisa Nagel er forlagsredaktør hos Aschehoug Barn og ungdom. Hun synes det er fint at Nationaltheatret velger å bruke et frokostmøte på å snakke om teater og litteratur for barn, men er usikker på om kjønnsbalanse er der skoen trykker mest.

– Kjønnsmangfold er viktig, men vi jobber med mangfold på en rekke andre områder også: kulturell bakgrunn, kjønnsidentitet, kropp, legning, familiekonstellasjoner og språk, for å nevne noe. Vi vil at så mange barn som mulig skal kunne kjenne seg igjen i barnelitteraturen, ikke bare den hvite, norske middelklassen. Dette er jo ikke sensur, sier hun til Periskop.

Aschehoug har gjort sin egen opptelling av karakterer i barnebokutgivelser gjennom 2018.

I de norske utgivelsene er 33 gutter hovedkarakterer, mot 38 jenter.

I de oversatte er 38 gutter, 18 jenter, oppgir forlaget.

– Vi ser at den kommersielle litteraturen fra utlandet tar stadig mer plass. Der er det en overvekt av hovedkarakterer som er gutter, ser det ut som. Konsekvensen er at gutter får mer plass i barnelitteraturen enn situasjonen i litteraturen som skrives på norsk og utgis hos de norske forlagene skulle tilsi, sier Nagel, og legger til at det er flere parametre som er viktige.

– Vi har ikke sett nærmere på om de kvinnelige karakterene snakker mye eller lite i denne tellingen, og har heller ikke statistikk over i hvilken grad jentene i bøker med guttehovedroller kommer til orde eller ikke, for eksempel.

– Ikke overformynderi å tenke representasjon

Ragnfrid Trohaug er forlagssjef hos Cappelen Damm Barn og ungdom. Hun mener det fint går an for både forfattere og forlag å tenke representasjon uten at det bikker over i moralisme eller overformynderi.

– Litteraturen er et sted hvor det går an å lære ting. Det er en kjempemulighet. Men man blir fort avslørt om man har en overordnet moralsk beskjed å tvinge gjennom, sier hun til Periskop.

– Men er kjønnsbalanse egentlig et stort problem i norsk barnelitteratur?

– I den nyskrevne, norske litteraturen er det ikke nødvendigvis det. Men vi har tanken om representasjon på radaren. Dette er ikke banebrytende, det handler om hvem som slipper til som forfatter til hvem får kjenne seg igjen – eller ikke. Noen ganger trenger vi å lese noe vi kan identifisere oss med, noen ganger trenger vi å lære noe annet, sier hun.

Hun trekker fram samtalen mellom forfatter og redaktør som en viktig arena.

– Samtalen mellom redaktør og forfatter er en viktig samtale. Ikke for å ha noe normativ agenda, men en felles samtale om hvor en tekst skal gå. Redaktør skal ikke gå inn og endre noe som gjør teksten dårligere, men snakke om hvilke endringer som kan styrke den, og når det kan være riktig med tanke på representasjon, sier hun.

Også Eva Thesen, sjefredaktør for Gyldendal Barn og unge, sier at dette er noe som legges vekt på i forlaget. Hun var ikke til stede på samtalen, men sier at forlaget er veldig oppmerksomme på hvilke kjønnsroller hovedkarakterene i barnebøkene har.

– Vi har blikket på dette hele tiden. Det må være tøffe og kloke hovedpersoner av begge kjønn. Vi har en ny serie på trappene nå, og er veldig oppmerksomme på at samspillet mellom karakterene der må være slik at det tåler blikket utenfra, sier Thesen.

Lisa Nagel er tidligere fagredaktør i Periskop.

Ragnfrid Trohaug er forlagssjef i Cappelen Damm Barn og ungdom. Foto: Cappelen Damm

Annonser
Stikkord:
· · · · · · · · ·