Er det nødvendig å legge til rette for ungdom som målgruppe?

I formidling av kunst kan det være lett å glemme gruppen som faller mellom barn og voksne. I seg selv er ungdom en kompleks gruppe – store variasjoner ligger mellom tidlig tenåring og myndig.

Noen instutisjoner velger å behandle ungdom som en del av voksengruppen, noen lager egne ungdmosopplegg, mens andre velger å ikke tilrettelegge i det hele tatt, for ikke å sette ungdomsgruppen i en egen bås.

Finnes det noen riktige svar på hvordan kunstinstitusjonene kan være relevante for et ungdomspublikum? Hva er riktig for forskjellige instutisjoner? Trenger man egentlig tilrettelegge spesielt for ungdom i det hele tatt?

Periskop inviterer to nyansatte direktører til duell.

Petter Snare
Direktør KODE

– Er det egentlig nødvendig å legge til rette for ungdom som målgruppe?

– Ja. Hvis man vil nå ungdom, må man snakke med dem! Det handler ikke nødvendigvis om å tilrettelegge selve besøket så voldsomt, men at de føler seg invitert.

­­

Det er viktig for meg at vi når ut til alle, uavhengig av alder, men de unge utfordrer museet til å tenke på andre måter. Denne gruppen velger selv hva de vil bruke fritiden sin på. Kulturtilbud gjennom skolen er viktig, men det er enda viktigere at de kommer på eget initiativ og får oppleve kunst som er relevant for dem.

Anne Hilde Neset
Direktør Kunstnernes Hus

– Er det egentlig nødvendig å legge til rette for ungdom som målgruppe?

– Ja. Vi ønsker at kunst og kultur skal har en større del av menneskers liv. For mange er kunst en selvfølgelig del av livet. Hvis vi skal nå ungdom, må vi gå aktivt ut, gi innganger og innfallsvinkler og se hvordan kunst kan være en berikelse i livet. Vi tror på å legge til rette for sammenhenger der samtaler og høyt-tenkning om kunst kan oppstå for ungdom og andre aldersgrupper. Ungdomsalderen er en utrolig viktig tid der man leter etter identitet og å finne sin vei, og mange stiller store spørsmål om mening og verden. Derfor tror vi at ungdom er en helt sentral målgruppe for Kunstnernes Hus. Vi ønsker å være et sted der man kan forstå verden, som behandler ideer gjennom samtidskunst, film, samtale og musikk. Kunst er utforskende, og eksperimentet ligger i sentrum. Det å eksperimentere er å finne ut av livet.

Kunst handler ikke bare om å være flink å tegne eller å male, slik mange skoler ser ut til å behandle estetiske fag, men kan også være et rom å tenke i, et sted å finne ut av ting, et sted man kan lære om måter å se på. Estetiske fag i skolen handler mye om å gjøre men ikke sette i sammen i en kontekst. Idehistorie og kunstteori har en tendens til å falle utenom. Her er det mye en institusjon kan gripe fatt i.

– Kan det i noen tilfeller være bedre å droppe målgruppetenkningen helt, og la ungdom utforske kunsten uten tilrettelegging?

– Både ja og nei. Jeg tror det er viktig å se for seg en målgruppe, om det blir for bredt kan det ende opp med å ikke føles relevant for noen. Men segmenter kan jo være på andre kriterier enn alder – en interesse kan jo gå på tvers av aldersgrupper.

Et eksempel er Design disco (kort for design discovery) her på KODE i regi av studenter på Bergen Arkitekthøgskole og kunstnerisk fakultet ved UiB. Dette er åpne workshops for de med interesse for design og arkitektur – og lanseres som det, selv om det er spesielt tiltenkt unge voksne og derfor tilpasses målgruppen i markedsføringen.

– Kan det i noen tilfeller være bedre å droppe målgruppetenkningen helt, og la ungdom utforske kunsten uten tilrettelegging?

– Ja, i noen tilfeller kan det sikkert det. Noen utstillinger taler for seg selv, men likevel er det nesten alltid verdifullt å snakke om det man ser. Vi ønsker ikke snakke ned eller å forelese for dem, men er interessert i deres blikk, deres innfallsvinkler og tolkning.

Vi ønsker at ungdom skal se våre utstillinger, bli berørt av dem og få lyst til å komme tilbake. Vi vil la dem erfare at kunst er viktig, at den lærer oss å tenke og føle innenfor en større horisont og mer nyansert enn vi kanskje ville gjort uten. Vi tror ikke på behovet for kunst som er laget spesielt for barn eller unge. Når det er sagt, er det selvfølgelig noen verk som engasjerer mer enn andre, og med god tilrettelegging kan vi gi ulike aldersgrupper erfaringen av å se selv og stole på sitt eget blikk – og ofte blir dette ekstra interessant når det gjøres i fellesskap. Vi erfarer at ungdom er interessert i kunst med engasjement, om det har et politisk perspektiv eller appellerer til følelser.

– Hvordan definerer dere ungdom som målgruppe?

– Vi har valgt å ta utgangspunkt i aldersgruppen 15–21 år, i tråd med fylkeskommunens kulturkorttilbud som gir gratis inngang for denne gruppen.

– Hvordan definerer dere ungdom som målgruppe?

– Vårt viktigste tiltak rettet mot ungdom er Plot/Oslo, utenom samarbeidet med ungdomsskole og videregående skole. Plot/Oslo er en kunstklubb for unge mellom 15-25, og har blitt et samarbeid mellom Astrup Fearnley Museet, Museet for samtidskunst og Kunstnernes Hus. Arrangementene varierer fra omvisninger i ulike utstillinger, workshops, ekskursjoner, filmvisninger og treff med kunstnere og kuratorer.

Det oppstår ofte gode samtaler og fine diskusjoner på arrangementene. Det er en ganske enestående følelse å se en stor gruppe ungdommer samlet ut fra interesse og nysgjerrighet for kunst. Det gir også ungdom mulighet til å møte andre ungdommer som er interessert i kunst. 

Vi ønsker å la ungdom bli kjent med samtidskunst, og la det få være en del av deres hverdag. Samtidig ønsker vi at de skal bli kjent med institusjonen, med veggene, trappene og rommene, slik at det kan føles enklere å oppsøke institusjonen på egenhånd igjen.

– Hvilke fallgruver og utfordringer må man ta høyde for i målgruppetilpasset formidling til denne gruppen?

– Jeg tenker at det er viktig at denne gruppen blir tatt på alvor for at de skal komme. Dette er unge voksne og det er viktig at det ikke virker forenklet eller useriøst. Ved KODE har de ansatte fått mye ut av å snakke med ungdom og høre hva de selv ønsker. Erfaringene fra ungdomsprosjektene våre har hjulpet oss med å forstå hva som skal til. 

De som er mellom 15–21 år havner ofte mellom ulike tilbud – ikke går de med familien, og de ordinære tilbudene kan fremstå som mer rettet mot eldre grupper. Det handler kanskje vel så mye om sosiale aspekter som selve tilbudet. Har du noen å gå med, er det folk du kjenner der, da er terskelen for å komme mye lavere. Dette gjelder jo ikke bare for ungdom, men er noe alle kan kjenne seg igjen i. 

Det er også viktig hvordan, og på hvilke plattformer, vi kommuniserer til ulike grupper. Ved KODE bruker vi målrettet sosiale medier i markedsføring av tilbud rettet mot unge.

– Hvilke fallgruver og utfordringer må man ta høyde for i målgruppetilpasset formidling til denne gruppen?

– Fallgruven er mulig generalisering av en aldersgruppe, at vi snakker ned til i stedet for med dem. Dette er vi svært bevisst på og gjør alt vi kan for å unngå. Som med all målgruppetilpasset informasjon er faren også at man ekskluderer de som føler at dette ikke treffer dem.

– Hvordan skal dere jobbe framover for å ivareta ungdom?

– Vi har nettopp startet planleggingen av DesignLab i KODE 1, som skal være en arena for kreativitet og skaperglede for alle aldersgrupper, men med hovedvekt på ungdom og unge voksne.

Siden 2015 har en tverrfaglig gruppe ved museet jobbet med prosjektet KODE Klar, et tilbud for ungdom mellom 16–21 år som ønsker å være med å utvikle egne tilbud, delta på arrangementer og være en ressurs for museet.

I den første runden med KODE Klar fikk ungdommene frie tøyler til å planlegge et eget kunstarrangement ved museet, som ble en suksess. Det har også vært workshops med ulike kunstnere, og det er planlagt en KODE Klar-gruppe som skal jobb enda tettere med programmeringen for unge, i samarbeid med museets ansatte.

For de som jobber med KODE klar, har det vært viktig at det skal være på de unges premisser. KODE skal være en arena og møteplass hvor man kan diskutere og reflektere over kunst. Det er viktig.

KODE samarbeider også med Røde Kors og Redd barna om flere prosjekter rettet mot ungdom og unge voksne: workshops, omvisninger og konserter. Det å samarbeide med andre organisasjoner som har et etablert ungdomsmiljø er svært verdifullt, og vi lærer mye av det.

– Hvordan skal dere jobbe framover for å ivareta ungdom?

– Først og fremst skal vi lage gode tilbud med høy kvalitet. I forbindelse med vår neste utstilling med Vanessa Baird utvikler vi for eksempel filosofiske samtaler for ungdomsskole og videregående skole, knyttet til utstillingens innhold, som behandler migrasjonskrisen. Dette er et konkret forsøk på å forstå mer av verden gjennom samtale om kunst.

Vi ønsker også å inkludere ungdom som ressursgruppe for huset ved å invitere til innspill på planleggingen av fremtidige utstillinger og program, og tenker det hensiktsmessig å gjøre det som en del av Plot/Oslo. Videre vil vi involvere dem i kinoen og filmprogrammet vårt, og er i gang med å utvikle et tilbud som handler om bevisstgjøring av bevegelige bilder og film. Ungdom er svært vante i bildebruk gjennom sosiale medier, her vil vi arbeide for å bevisstgjøre blikket.

Samtidig har vi et pågående samarbeid med andre kulturinstitusjoner, også utenfor billedkunsten, i Oslo og nasjonalt, for å utveksle erfaringer og undersøke likheter mellom de forskjellige kulturelle arenaene og hvordan vi kan arbeide sammen og hjelpe hverandre. Billedkunsten har det fortrinnet at den kan inneholde hva som helst, det kan være noe som passer inn i en ramme som et maleri eller et fotografi, men kan også ta form av en bevegelse, en tekst, en instruks, en lyd, en gjenstand, eller en film. Det gir innganger til å treffe bredt innenfor flere ungdomsgrupper.