– Praktiske og estetiske fag er ikke frikvarterfag

– Diagnosen som er satt på de praktiske og estetiske fagene er at det er for svake fagmiljøer i grunnskolen, spesielt på de lavere trinnene. Det er få lærere som har fordypning i disse fagene, og de blir ofte sett på som pust-ut-fag av elevene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Periskop.

På en pressekonferanse på onsdag presenterte han den nye stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet om innholdet i grunnskolen og i videregående skole på en pressekonferanse. Målet er å slanke læreplanene i skolen som har fått kritikk for å gape over for mye og at læringen dermed blir for overfladisk.

Selve meldingen legges frem og behandles formelt av Kongen i statsråd fredag denne uken.

Vil ha eksamen i kunst- og håndverk

I den siste Ludvigsen-rapporten, som kom i fjor sommer, understreket utvalget viktigheten av å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen.

Her skrev utvalget at arbeidslivet trenger kompetansen som de praktiske og estetiske fagene i skolen tilbyr.

«Det er også av stor verdi for samfunnet at det finnes kompetanse til å skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. Den åpne og eksperimenterende tilnærmingen til å skape innenfor kunst og kultur kan være berikende både for samfunnet og for den enkeltes liv.», står det i rapporten.

Den nye stortingsmeldingen baserer seg blant annet på denne rapporten, og kunnskapsministeren sier selv at han ønsker å styrke satsingen på de praktiske og estetiske fagene.

– Det jeg er opptatt av å få frem er at dette ikke er frikvarterfag. Det er viktige fag som har en stor verdi i skolen.

– Vi vil styrke kunst- og håndverksfagene. Det vil likevel ikke si at vi ønsker at de skal bli mer teoretiske. Vi har fått tilbakemeldinger på at det allerede er for mye teori og det vil vi lytte til, sier han.

I forslaget legges det opp til at det på ungdomstrinnet innføres én læreplan for kunstfagene og én annen for håndverksfagene, og at man skal kunne komme opp i eksamen i disse fagene. Regjeringen vil også innføre krav til lærerne som skal undervise i praktiske og estetiske fag.

– Det vi foreslår er å innføre kompetansekrav for alle nye lærere som skal undervise i disse fagene. I tillegg vil vi gi lærerne som allerede underviser i praktiske og estetiske fag tilbud om videreutdanning, sier Røe Isaksen.

Regner med reaksjoner

I arbeidet med fornyelse av fagene vil regjeringen at temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring skal prioriteres i skolen.

De siste ukene og dagene har Røe Isaksen også sagt at han har regnet med at det vil komme reaksjoner på endringene og kuttene.

– Alle er enige om at læreplanen skal slankes, men ikke om hva som skal ut. Derfor skal denne stortingsmeldingen nå ut på høring, så skal fagmiljøene selv komme med forslag til hvilke læringsmål som skal kuttes. Når jeg for eksempel sier at det ikke skal mer teori inn i de praktisk-estetiske fagene vil nok ikke alle være enige i det.

– Ser lovende ut

Kirsti Saxi, leder for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, var selv til stede på pressekonferansen med kunnskapsministeren.

Hun mener forslaget om å sette kompetansekrav til nye lærere i de praktiske og estetiske fagene er et godt signal. Hun er også positiv til at elevene skal kunne komme opp i eksamen i disse fagene.

– Dette vil skjerpe vurderingen av fagene og gjøre at de vil bli ansett som viktigere, sier Saxi.

Hun er imidlertid ikke udelt positiv.

– Kunnskapsministeren sa at skoleeier lokalt skal kunne ta mellom 5 og 10 prosent av timene fra ett fag og bruke dem på et annet fag. Det kan være en fordel hvis en skole vil bruke de praktiske og estetiske fagene i undervisningen i andre fag. På den andre siden kan det også bidra til å svekke disse fagene dersom man tar vekk timer for heller å bruke dem på for eksempel norsk eller matte, sier Saxi.

– Summa summarum ser det lovende ut, men jeg venter fremdeles spent på hva som står i stortingsmeldingen som blir lagt frem på fredag.