Seks kommuner skal bli spesialister på kunst for de minste barna

Norsk kulturskoleråd, Senter for kunst og kultur i opplæringen og Kulturtanken har gått sammen for å utvikle egne «kulturbarnkommuner». Kommunene beskrives som foregangskommuner innen kunst for de minste barna. Prosjektet ble lansert under Kulturbarn-konferansen i Oslo 17. oktober 2018.

Kommunene inviteres til å søke om å bli kulturbarnkommuner, og de seks som blir valgt ut vil motta rådgivning fra de tre prosjektparnerne.

Målet med prosjektet er ifølge Kulturtanken å gi «hjelp til å inngå samarbeid med aktuelle aktører, kompetanseheving gjennom nettverksgrupper og møte med profesjonelle utøvere». Kommunene får også tilbud om oppfølging i prosjektperioden, samt regionale og nasjonale samlinger for å dele erfaringer.

Det følger imidlertid ingen økonomiske ressurser med satsingen.

Ifølge Elin Kvernmoen i Norsk kulturskoleråd er noe av motivasjonen at kommunene skal skape et helhetlig oppvekstmiljø gjennom samarbeid knyttet til kunst, kultur, kreativitet og livsmestring. Hun håper at kommuner vil se verdien av satsingen selv om det ikke følger midler med den.

– Vi håper kommunene ser viktigheten av å gi førskolebarn i alderen 0-8 år et godt kulturtilbud, og at de ser at de kan knytte sammen flere ordninger innad i kommunen. Vi håper de ser at her får de et tilbud til å kunne lage gode opplevelser for barna, sier hun.

Utfordrende uten midler

Siden nedleggelsen av Rikskonsertene og barnehagekonsertordningen, har mange etterlyst en offentlig strategi kunst i barnehagene.

Kulturminister Trine Skei Grande har varslet at den kommende kulturmeldingen skal se på hvilke muligheter som finnes, og at det ikke er utenkelig at Kulturtanken skal kunne få et utvidet mandat til også å omfatte barnehagebarna.

Selv om Kulturtanken i dag kun har mandat til å arbeide med kunst for barn i barneskolealder og opp, synes de likevel det er naturlig å være med i dette prosjektet.

– Vi har samarbeidsavtaler med organisasjoner som har en litt annen målgruppe. 5-8 åringer er innenfor vårt mandat, sier June Mariann Breivik, avdelingsleder for kunst, kultur og skole i Kulturtanken.

Marit Ulvund er førsteamanuensis i teater ved Høgskulen i Volda, og jobber med Seanse, et senter som arbeider med scenekunst for barn og unge. Hun tror det kan bli en utfordring at det ikke er satt av midler til produksjon og kunstnerisk refleksjon.

– Hvordan skal man skape gode kunstmøter for barn i den aldersgruppen uten å ha midler til å jobbe med refleksjon omkring kunstprosesser, spør hun.

Hun peker også på at barnehager har et tak på midler satt av til kunst- og kulturprosjekter, og at kommunene ikke kan bruke midler fra Den kulturelle skolesekken (DKS) på barn som enda ikke er del av skolesystemet.

– Det er veldig begrenset med økonomisk støtte for slike tiltak fordi systemet krever at barnehager holder foreldrebetalingen nede, og noen kommuner krever at alle barnehager har samme har samme faste pris. De har derfor oftest svært lite penger til å innhente kunstproduksjoner og verksted. Når det gjelder skolene så kan det være at satsningen kan få noe av DKS-midler. Men dette er midler som i all hovedsak skal gå til turnering av produksjoner, ikke til produksjon av kunst, påpeker hun.

Kriterier ikke klare ennå

Søknadsfristen for kommunene er 16. januar, men kriteriene for søknadene er ennå ikke offentliggjort.

– Kriteriene har vi ikke diskutert enda, men det vil bli en miks, både med tanke på geografi, slik at det blir en representasjon fra hele landet, og på hvilke typer prosjekter det søkes om, forteller Kvernmoen i Kulturskolerådet.