Skeive karakterer hos Netflix – bra nok forbilder for barn og unge?

Netflix er dominerende på produksjon av skeive serier, titler og karakterer og produsentene er ikke redde for å møte fordommene i sitt utvalg.

Netflix er fremdeles ungdoms soleklare underholdningsplatform. Strømmegiganten har i flere år bevisst siktet seg inn på et bredt spekter av publikummere, inkludert barn og unge, streite som skeive. Om man ser på deres, etter hvert, store katalog av skeive titler, er det heller ikke så vanskelig å skjønne hvorfor Netflix troner på toppen i antall skeive serier og karakterer. Det finnes selvsagt gode serier og produksjoner også fra andre aktører i bransjen, men la oss mer spesifikt ta for oss Netflix, og se på hva det skeive tilbudet deres faktisk dreier seg om. Hva er tematikken i seriene, og holder de en generell god kvalitet? 

Alle trenger forbilder

Mennesker har nok alltid hatt et behov for forbilder. Vi kan anta det er ennå viktigere for unge idag – når impulsene, påvirknings-trendene og medienes skiftende meninger florerer rundt dem på et nivå vi aldri tidligere har sett. Virkelighetsflukten, dagdrømmingen og meninger fra forbildene, både virkelige personer som fiksjonelle og oppdiktede karakterer, kan ha stor innvirkning på både oppvekst, selvbilde og kulturell læring.  Hvilken virkelighet seriene viser oss, er med på å forme unges virkelighetsoppfatning. 

40 års historie

Da undertegnede vokste opp på 80- og 90-tallet, var mengden ikke-heterofile film- og seriekarakterer så godt som fraværende, med noen få unntak: Steven i såpeserien Dynastiet, Jack i Dawson’s Creek, og guttene i den befriende etterlengtede serien Queer as Folks. Bortsett fra disse, glimret skeivheten stort sett med sitt fravær. Homsene var eksempelvis lenge redusert til de morsomme sidekickene til hovedkarakterene, og da ofte stereotypt fremstilt. I dag står mange av dem i front, som hovedkarakterer, og ofte helt uten stereotype trekk.   

Netflix – et sted å speile seg

I en tid hvor kunst og kultur stadig vekk møter på kansellering, forbud og sterke reaksjoner, og hvor det amerikanske skolesystemet går inn for å sensurere skeiv kultur og formidling, får slik noe så banalt enkelt som strømmeunderholdning en enda viktigere funksjon i barn og unges liv og hverdag. Er man selv ung og spirende skeiv, blir en kanal som Netflix i verste og tristeste fall det eneste stedet i livet hvor man kan være seg selv og speile seg i mennesker man føler seg lik med.  

Mangfold i alle ledd

Netflix har i mange år gått i bresjen for mangfold i innhold og struktur. De har brutt opp den heteronormative, mannlige styrte TV-bransjen. Tiltakene har vært å ansette kvinner i ledende stillinger, produsere titler med jenter, etnisiteter, og mangfold, samt utvide filmer og serier hvor skeive står sentralt. Titlene har allerede blitt så mange at det er vanskelig å nevne bare en brøkdel, men eldre serier og karakterer i Orange is the New Black og Sense8, har vært viktig for skeive i mange år allerede. Hva skildrer så de skeive seriene, og hvordan blir de skeive karakterene fremstilt? 

Den tematiske treenigheten – skolen, hjemmet og samholdet  

Det er flere sentrale trekk som synes å gå igjen innen spesielt serier for ungdom: Skolen, hjemmet, familien og vennene er arketypiske settinger og locations, hvor relevant tematikk flettes sammen for fort, kjapt og effektivt å fenge seeren.

Indisk-amerikansk

Den multikulturelle serien Never Have I Ever handler om den indisk-amerikanske Nevi som sliter med klassiske ungdomsting, samtidig som hun bearbeider tapet av sin far som nylig døde. Kulturelle utfordringer, kulturkrasj, og skildringen av etnisitet er seriens bankende hjerte, noe som brukes til det fulle innen manuset, humoren og handlingen. Vi følger Nevi tett i skolesettingen, samtidig som familien hennes ofte dras mellom sin opprinnelige indiske kultur og tradisjoner, mens de også må forsøke å tilpasse seg det amerikanske. Serien har et veldig høyt antall skeive karakterer, og som fargerik, blandingskulturell og humoristisk skildring av mye av det ungdom sliter med, blir serien et morsomt, velskrevet og mangesidig blikk på stereotypier som sjeldent har vært å se innen strømme-serier tidligere.  

Eliteskolen

I den noe mer voksne og dristige ungdomsserien Eliteskolen følger vi en gruppe eldre ungdommer ved en spansk elite videregående skole. Karakterene kommer gjennomgående fra rike og velstående familier, men noen sentrale unntak kommer fra arbeiderklassefamilier, noe som skaper en viss dramaturgi og rom for ulikheter blant elevene. Et sentralt par her er kjærestene Ander og den muslimske Omar. Serien har dessverre en svakhet i sitt overflatiske kropps- og utseendefokus og dramaturgisk sentrert rundt et sentralt drap på en av elevene. Men underholdende blir den like fullt for eldre ungdom.  

Young Royals

Da er kanskje den svenske hiten Young Royals hakket mer «uskyldig». Serien tar for seg den svenske eliteskolen Hillerska hvor den svenske prins Wilhelm går. Sentralt står hans gryende romanse med medstudenten Simon. Som svensk prins blir hans legning problematisk, og serien skildrer Wilhelm og Simons kamp for å bevare kjærligheten, samtidig som de må sjonglere utfordringene og det ekstra som følger rundt Wilhelm som ikke bare prins, men altså også som skeiv kongelig. Svært godt skuespill i de sentrale rollene er med på å løfte det høye preget av kvalitet og relevans som denne særegne serien byr på.  

Streit vs. skeiv – hva er det skeive?

Skeiv ungdom er like alle andre ungdommer. Men det skal sies at i tillegg møter skeive barn og unge på et drøss med tilleggsutfordringer. Dette er noe skeive filmer og serier fokuserer på; utfordringer som betyr mye i en ung skeivs liv og hverdag.   

Fenge seeren på første forsøk

Produsentene må også idag sørge for å fenge seeren fortest mulig i konkurranse med andre underholdningstilbud. Som voksen har man litt mer tålmodighet, men dagens unge har et hav av titler å velge mellom på markedet, og seriene må gå rett på sak før det scrolles videre. Da undertegnede så en serie som Hjertestopper, slo dette ham umiddelbart. Her går man virkelig rett i margen på det serien handler om, fra første minutt – forelskelse, skolehverdag, familie og venner. Man dropper det oppbyggende og langtekkelig “kjedelige”, og satser heller på å nå inn til unge igjennom umiddelbar tematikk, skuespillere, skuespill, setting, smittende sjarm og humor. 

Hjertestopper

I Hjertestopper møter vi på ungdomsskoleguttene Charlie og Nick. Førstnevnte har nylig kommet ut av skapet, med følgende mobbing og utfordringer, mens sistnevnte ennå er langt inni skapet. Når guttene faller for hverandre, starter det kontrastfylte paret på en vei hvor sentrale problemstillinger for unge skeive umiddelbart gjør seg gjeldende – dette er seriens dominerende handling.

Det slår oss umiddelbart hvor “vanlige” disse karakterene er – Charlie og Nick. De er deg og meg. Charlie har eksempelvis litt karakteristiske utstående og sjarmerende ører. Enkelte karakterer ser verken stereotypisk guttete eller jentete ut, og mengden skeive eller halvskeive karakterer i de til nå 16 episodene er påfallende mange. Dette er kanskje ikke helt realistisk, men serien blir en befriende boble hvor mangfold og legninger blomstrer, men der også utfordringene står i kø. Som kontrast til ofte langt mer streite og overflatiske amerikanske serier, blir britiske Hjertestopper umåtelig sjarmerende, på et nivå som andre serier ofte rett og slett bare ikke makter i all sin “perfekte” og polerte “sett det før”-stil. 

Utfordringer forbeholdt skeive?

Det “skeive” i filmer og serier handler med andre ord ofte om utfordringer streite sjelden møter på ved å velge partner av samme kjønn. Det å få være seg selv, å tilpasse seg, den innvendige kampen om hvem du er versus det samfunnet og omgivelsene rundt deg mener – byr på av utfordringer, forventninger, holdninger og motbør. Serier som Hjertestopper er med på å ikke bare tilby en virkelighetsflukt inn i en sjarmerende, ufarlig eller forstående handling og setting, men de kan samtidig også gi selvtillit, selvinnsikt og rett og slett komme med løsninger til problemene seerne opplever i det virkelige livet.  

Det atypiske

Det å være skeiv er og forblir på mange måter det å være litt annerledes – selv i 2023. Serier og produksjoner har ulike tilnærmingsmåter rundt det å skildre det å være annerledes. I seriene A-Typical og Special, står nettopp litt atypiske karakterer i sentrum. I førstnevnte følger vi Sam, som riktig nok ikke er skeiv, men autist. Hans søster derimot, kommer etter hvert ut av skapet, og måten han og søsteren henter styrke og forståelse for hverandres “annerledeshet” på, er kanskje seriens beste, viktigste og sjarmerende side.  

Homo med CP

En som også er litt annerledes og “spesiell” er Ryan i serien Special. I dette som faktisk er en semi-selvbiografisk serie, spinner handlingen rundt Ryan som er homofil, men han har også cerebral parese. Seriens humoristiske og selvironiske behandling av utfordringene og hindringene dette medfører, må sies å være dens absolutte styrke. Hovedrolleinnehaver og skaper Ryan O’Connell har skapt noe veldig spesielt med denne serien, som ikke er redd for å verken vise, forklare eller harselere med kombo-en ‘homo med CP’.  

Skeive for barn  

Skillet og overgangen mellom å gå fra barn til å bli ungdom, er muligens et utfordrende område for underholdnings-produsenter. Når er barn gamle nok for enkelte serier, tematikk og skildringer? Hva med seksuell tematikk? Legning? Politikk? Diskriminering, mobbing, vold og i verste fall terror? Hos Netflix kan det virke som om serieskaperne verken er konservative eller særlig redde for å eksponere også små barn for mangfold.  

Animerte skeive

I animasjonsserien Dead End: Paranormal Park står en skeiv transgutt og hans panseksuelle medarbeider i sentrum. Voldsomt? Man kan også velge å ha en morsom, fargerik og lite alvorlig tilnærming til seksualitet og legning, slik som denne serien har. Eller som Netflix selv bruker som merkelapper på serien – sinnrik og sær.  

Den animerte Drageprinsen har også skeive karakterer, og det attpåtil mange. Denne animasjonsserien skildrer blant annet en lesbisk prinsesse, en ikke-binær alv, og to homofile fedre, for å nevne noen. Og i animasjonsserien Transformers: EarthSpark har man skrevet inn to ikke-binære karakterer, noe som (selvsagt) ikke har gått upåaktet hen hos konservative og religiøse deler av USA. 

Kritikk til Netflix for sin åpenhet

Måten Netflix slik eksponerer barn for bredde og mangfold på, fri fra de mer konservative tankesettene om kun mann og kvinne, gutt og jente, heterofil og homofil, er med andre ord beundringsverdig. Men det er også viktig å la barn få vokse opp med alternativer til de mer konservative, konforme og trange boksene som finnes der ute. Ikke alle deler av samfunnet er like begeistret for måten dette gjøres på, men Netflix er dominerende på produksjon av skeive serier, titler og karakterer og produsentene er ikke redde for å møte fordommene i sitt utvalg. 

TIPS! Så, er du mindre redd for at barnet eller ungdommen din skal falle borti slike fargerike produksjoner, kan vi her slenge inn et lite tips. Ved å skrive inn koden 5977 i søkefeltet på Netflix, får man nemlig opp en samling og forslag med skeive titler, istedenfor å måtte søke på konkrete skeive titler, én etter én. 

Rollemodell, etikk og moral  

Tv-serien har på mange måter overtatt rollen som de unges historieforteller, slik bøker før i tiden gjorde. Historienes blanding av oppdiktede, fiksjonelle og nye elementer, blandet med virkelighetsskildringer og relaterbare sider for publikum, gjør at seriene også får en langt mer utvidet, pedagogisk og formende rolle i dag. En stor serie kan bli en kjempestor snakkis, slik eksempelvis serier som Skam og Squid Game ble. Og måten slike blander seg inn i hverdagen til unge på, kan si mye om dens påvirkningskraft, evne til å engasjere, og hva den treffer i barn og unge. Kreftene innad i Netflix, altså de som skriver, produserer og styrer selskapet, får slik både et direkte og indirekte stort ansvar med å lage underholdning som millioner av barn og unge ser på, hver dag.   

Rom for å feile

Netflix er inne i en tv- og underholdningsmessig prøve- og feile-tidsalder, hvor deres mange forskjellige produksjoner, også av skeive serier og karakterer, er med på å utforske, skape og legge grunnlag for skildringer av skeive i fremtiden. Men ikke alle produksjoner kan være like grundige, dype, mangfoldige eller kvalitetsspekkede. Netflix møter også på kritikk. Men deres mengde av mangfold er uvurderlig.  

Skeive karakterer = deg og meg

Noe som synes å gå igjen innen produksjoner for skeive, er at karakterene oppleves som mangesidige. De er ikke perfekte og vellykkede, men har problemer, skavanker eller føles rett og slett vanlige på et nivå der mange andre serier lettere skipper. I den britiske serien Derry Girls oppleves jentene i sentrum som direkte komisk hverdagslige, noe også serien spiller godt på.  

Eller som i nevnte Never Have I Ever, hvor helt ordinære folk står i sentrum. Denne litt mer jordnære, (med) menneskelige og realistiske tilnærmingen, gjør produksjonene også i seg selv mer inkluderende ved å favne så bredt og folkelig. Intrigene mellom karakterene står ikke bare i sentrum, men også karakterenes individuelle og hverdagslige indre problemer. Dette er klassiske dramaturgiske grep, men universet i denne serien er ikke glossy, overflatisk og elitisk – det er en verden som gjelder oss alle.  

En sesong kan bety mye for en skeiv

Netflix kan av mange beskyldes for å kjøre “safe” ved at de velger seg områder hvor det er et bredt nedslagsfelt, hvor det universelle dominerer og sikrer seg at innholdet rammer og rommer mange på én og samme gang. Netflix har fra flere hold også blitt beskyldt for å være for kjappe med å kansellere showene sine, til fordel for å skape stadig nye. Men bare én sesong av en bestemt serie, kan for millioner av seere bety svært mye. For disse menneskene er det derfor verken bortkastet eller meningsløst at Netflix stadig avslutter serier, for å finne penger og rom for å skape nye – det er også en del av Netflix sin strategi, nemlig å eksperimentere, leke seg med, og utfordre seriemarkedet slik.

Bobler sprekker og dører åpnes  

Skeive er like mangefasetterte som alle andre, og boblene av stereotypier, klisjeer og fremstillinger som skeive har blitt assosiert med opp igjennom film- og tv-produksjonens historie, vil heldigvis sprekke i takt med det økende mangfoldet fremstilt innen underholdningsproduksjon. Takket være giganter som Netflix – en trend som ville vært utenkelig for bare ti år siden. 

Går vi igjen tilbake til den britiske serien Queer as Folks (1999-2000), som nevnt innledningsvis, var denne virkelig forut for sin tid. Om en serie som Hjertestopper eller Never have… bare betyr halvparten så mye for dagens unge, som Queer… gjorde for sin tid, ja så er den gull verdt for millioner av skeive. Og kanskje det kuleste av alt – serien holder seg virkelig den dag i dag, og blir slik en soleklar anbefaling om man som ung skeiv vil se noe ekte, ærlig og ikke fullt så streit enkelt fremstilt.

Konklusjon: Mye tyder på at vi om en del år kan takke særlig Netflix for å ha tatt føringen på skeiv underholdning innen bransjen.