Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Skolebibliotek nytter – lovverket må oppdateres

KATEGORI

Litteratur, Skole,

SJANGER

Leserinnlegg,

PUBLISERT

torsdag 3. februar 2022

Det nye lovforslaget om skolebibliotek vil forverre dagens situasjon, frykter innleggsforfatterne fra Aksjon skolebibliotek. De mener rektor er nøkkelen til å sikre skolebibliotekenes eksistens.

↑ Foto til høyre: Unsplash / TIl venstre: Nye Nordnes skolebibliotek. Foto Ragnhild Haukeland.

Innleggsforfatterne står nevnt nederst i teksten.

 

Ny opplæringslov er på gang. Dessverre er lovforslaget om skolebibliotek en forverring fra dagens lovtekst. I nabolandet Sverige gjør man det motsatte. Her foreslås en tydeligere lov hvor skolebibliotek defineres, bemannes og rektor ansvarliggjøres.

Foto: Guzel Maksutova / Unsplash

Tilråder snuoperasjon

En 400-siders utredning om skolebibliotek ble i januar 2021 levert den svenske regjeringen. Oppdraget for utredningen var å foreslå tiltak for å styrke skolebibliotekene og gi elevene likeverdig tilgang.

Situasjonen for skolebibliotekene i Norge og Sverige er i utgangspunktet påfallende like. I begge land er det i dag ingen nærmere spesifisering i lovverket om hva som menes med tilgang til et skolebibliotek, og det er heller ingen klar definisjon av hva et skolebibliotek er. Tilgang til skolebibliotek varierer og kan bestå av alt fra noen bøker i et lite rom, til et velutstyrt bibliotek med mange bøker, forskjellige medier og en utdannet skolebibliotekar. Skolene i begge land har også mulighet til å samarbeide med et nærliggende offentlige bibliotek. I følge Läsdelegationen i Sverige er det store ulikheter når det gjelder elevenes faktiske tilgang til skolebibliotek, noe vi også kjenner igjen fra norske forhold.

Gjennom møter med ulike politiske partier og i møte med Kunnskapsdepartementet har Aksjon skolebibliotek fått en forståelse av at man fra politisk hold ser nytteverdien av skolebibliotekene. Enkelte tiltak har også blitt satt inn de siste årene. Blant annet prosjektmidler til styrking av skolebibliotek fra Utdanningsdirektoratet (gjelder for perioden 2018-2024) og Kulturrådets treårige forsøksordning med kulturfondbøker som sendes direkte til 200 utvalgte skolebibliotek. Men dette er små drypp i forhold til den snuoperasjonen Sverige tilråder.

Det er store ulikheter når det gjelder elevenes faktiske tilgang til skolebibliotek

Bildning och utbildning

Den svenske utredningen foreslår at loven skal definere skolebiblioteket som en felles og organisert ressurs med et allsidig og kvalitetssikret tilbud av digitale og analoge medier som gjøres tilgjengelig for elever og lærere.

Skolebibliotekets utforming og innhold skal ha som formål å fremme elevenes lese-, medie- og informasjonskompetanse og det skal fremgå i loven at skolebibliotekene skal være bemannet med kvalifisert personell.

Utredningen anbefaler videre at skolebiblioteket som utgangspunkt skal være i skolens egne lokaler. Det begrunnes med at elevene stimuleres gjennom daglig tilgang til skjønnlitteratur, sakprosa og digitale medier. Kontinuerlig kontakt med skolebibliotekaren er viktig for både elever og lærere. Skolebiblioteket blir også sett på som et eget sted hvor elever får et trygt miljø for lekselesing og personlig utvikling. Ved spesielle grunner kan skolen samarbeide med enten et folkebibliotek eller et annet skolebibliotek om skolebibliotekdriften.

Kontinuerlig kontakt med skolebibliotekaren er viktig for både elever og lærere

Fra det nye skolebiblioteket på Nordnes skole i Bergen. Skolebiblioteket åpnet høsten 2020. Biblioteket har ulike lesekroker, lesehems og ulike fargenyanser i belysningen. Foto: Ragnhild Haukeland / Nordnes skole

Flere studier viser at rektors forståelse for skolebibliotek er en av de mest avgjørende faktorene for hvilken rolle skolebiblioteket spiller

Rektor: Bremsekloss eller rakett?

Rektor får også en tydelig ansvarsrolle. Rektor foreslås ansvarlig for samarbeidet mellom skolebibliotekar og lærer og skal ha personalansvar for ansatte på skolebiblioteket. Rektor gjøres også ansvarlig for utviklingen av at skolebibliotekets økonomiske ressurser prioriteres.

Flere studier viser at nettopp rektors forståelse for skolebibliotek er en av de mest avgjørende faktorene for hvilken rolle skolebiblioteket spiller på skolen. Rektors oppfattelse av skolebibliotekets funksjon påvirker skolebibliotekets ressurser, forutsetningene og viljen til samarbeid mellom lærere og skolebibliotekarer og hvordan skolebiblioteket brukes i undervisningen. «Rektor kan vara en bromskloss, men också en raket som gör arbetet fantastiskt!» skriver de i utredningen.

Det utredningen i Sverige foreslår, er nesten identisk med innspill som Aksjon skolebibliotek og en rekke andre organisasjoner og institusjoner ga Opplæringslovutvalget i arbeidet med ny Opplæringslov. Men innspillene ble ikke tatt til følge da nytt utkast til lov ble levert regjeringen i desember 2019, eller ny lov ble sendt på høring i august 2021. Det er enda ikke for sent å gjøre forbedringer.

 

Foto: Gaelle Marcel / Unsplash

Leseundersøkelser

Da daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner presenterte PISA-resultatene i 2019, vektla han at leseferdigheter er viktige for å mestre skolen, livet og for å kunne tenke kritisk og reflektert som borger i et demokratisk samfunn. Statsråden trakk fram betydningen av å motivere til leselyst og leseglede. En undersøkelse utført av Norstat for NRK i 2019 viser at én av fire unge ikke leser bøker, borsett fra skolebøker og pensum. Samtidig viser PISA 2018 at ett av fem norske barn er lavtpresterende lesere. Dette betyr at de ifølge OECD er under en nedre grense for hva elever burde ha av kompetanse for videre skolegang og arbeidsliv. Nasjonale prøver i 2020 viste at leseferdighetene for 8. trinn har gått ned over hele landet. Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger mener det er urovekkende.

Forsker Astrid Roe ved Universitetet i Oslo viser hvordan leseferdigheter henger sammen med lesevaner. De som leser mye, blir flinke til å lese. Å lese mye og langt er svært viktig for barnas leseferdigheter og læring. Roe løfter fram skolebibliotekets rolle i arbeidet for å gi elevene like muligheter til god leseforståelse: «Et mål må uansett være å gi alle barn og unge, uavhengig av sosioøkonomisk status og kjønn, like god tilgang til lesestoff og hjelp til å finne fram til tekster som engasjerer dem. Gode skolebibliotek kan bidra positivt i dette arbeidet.»

Ett av fem norske barn er lavtpresterende lesere.

Fagfornyelsen

I fagfornyelsen har forståelse og bruk av bibliotek blitt kompetansemål på 2., 4. og 7. trinn i norskfaget. Det sier seg selv at elevene trenger tilgang til gode bibliotek for å kunne oppnå disse målene. Altfor mange elever i Norge har ikke dette, eller de har et skolebibliotek som ofte er stengt, ubemannet eller har en utdatert boksamling. Alternativt bruker skolen et folkebibliotek som ikke er like tilgjengelig for elevene. Det blir ikke en del av skolehverdagen – og det skaper ikke lystlesere.

I Hurdalsplattformen vil regjeringen sikre at alle elever har tilgang til skolebibliotek. Det er også bred enighet hos forskere i fagfeltet og fra flere politiske partier om at skolebiblioteket er en kunnskapsressurs i skolen. Dette må en ny Opplæringslov fastslå.

Rektorer, ta ansvar! oppfordrer Aksjon skolebibliotek. Foto: Pexels / Max Fischer

Rektors ansvar

Skolebibliotekets funksjon og mandat er helt annerledes enn folkebibliotekets samfunnsoppdrag. Ansvaret for skolebiblioteket tilligger skolen; dette skal ligge hos rektor og skolens ledelse. Norske skoler og kommuner er forskjellige, men alle elever har krav på et likestilt tilbud, uavhengig av hvor i landet de bor. Aksjon skolebibliotek har fremmet følgende nytt lovforslag:

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane har tilgang til eit skolebibliotek eller har avtalefesta samarbeid med eit anna bibliotek. Eit skolebibliotek skal tilby aktuelle medier og vere tilgjengeleg for elevar og lærarar i skoletida. 

Eit skolebibliotek har som formål å fremje elevane sin lese-, media- og informasjonskompetanse og skal vere ein integrert del av skolen sitt pedagogiske virke. Eit skolebibliotek skal driftast og utviklast av personale med bibliotekfagleg kompetanse.

Selv om man i Norge mangler den grundige utredningen på skolebibliotekfeltet som Sverige har, er utgangspunktet så likt at man burde kunne benytte funnene til en like stor satsing i Norge. Med revideringen av Opplæringsloven har vi fremdeles mulighet til å styrke lovverket på linje med det som foreslås i Sverige, slik at vi kan sikre alle skolebarn de samme mulighetene og tilgang til gode og bemannede skolebibliotek.

Høringsfristen var 20.12.2021. Loven er nå til behandling i Kunnskapsdepartementet. Det endelige lovforslaget, med eventuelle endringer etter innspill fra høringen, sendes så videre til Stortinget.

 

Innlegget er signert Aksjon skolebibliotek ved

Mari Moen Holsve, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere

Ann Berit Hulthin, Norsk Bibliotekforening

Eva Rekve, Leser søker bok

Vibeke Røgler, Foreningen !les

Med revideringen av Opplæringsloven har vi fremdeles mulighet til å styrke lovverket på linje med det som foreslås i Sverige

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · ·