Stjerneskudd i toppetasjen på Deichman Bjørvika

I 4. etasje på Deichman Bjørvika er det rigget opp for dobbelkonserten med Hillari og Rambow på årets Oslo World UNG med up-and-coming-rapper PAVNA som oppvarming.

Oslo World, som gikk av stabelen 30. oktober i år (og feirer 30 års-jubileum), nærmer seg slutten. På fredagen fikk byens barn og ungdom servert en trippelkonsert med store musikalske høyder, minner for livet og musikk som allerede har gjort seg bemerket over hele landet.

Jeg må først si: Det er fint at det er i Bjørvika!

Ved å holde konserten på et så sentralt og tilgjengelig sted som Deichman, tror jeg flere barn, unge og foreldre føler at de kan dra på konsert denne fredagskvelden. Riktignok er det få små barn å spore blant de stående og sittende fremmøtte; det er hovedsakelig ungdom i alle aldre og fra alle etniske bakgrunner. Det er en sitrende spenning i det ellers så stille biblioteket i det vi venter på at lovende PAVNA, R&B-stjernen Hillari og tungvekter Rambow skal innta scenen.

Under oppvarmingen får vi servert noen hardtslående hiphop-låter med 24 år gamle PAVNA med sitt indisk-norske opphav. PAVNAs Regarde Moi fikk en NRK P3X-listing i 2021, og er også en av låtene som en ung jentegjeng på første rad viser stor begeistring for. Rappingen fullføres med energi og vitalitet. Dette er en artist med stor personlighet som det absolutt kan være verdt å følge med på videre.

Sjel på biblioteket

Etter et sceneskifte er det klart for den første av kveldens headlinere: Hillari kommer på til stor applaus. Det er tydelig at mange av de fremmøtte vet hvem hun er, og ikke minst hvilken påvirkning hun har hatt på Oslos unge publikum. Lyden er overraskende bra og klar inne på biblioteket når artisten og bandet setter i gang. Hillari tar eierskapet over scenen og publikum fra første låt.

Under sangen Hopeful er R&B-soul-artisten og bandet spesielt sterke. 19-åringen har vokst på mange plan i år, med store liveopptredener i inn- og utland, debut-EP-slipp og lovord fra medier og musikkbransje.

Bandet kjører så et cover av Slide av amerikanske H.E.R. , med godt resultat. Den ikke-utgitte amapiano-slageren Back & Forth, som Hillari har spilt live i år, får kles i en litt mer nedstrippet drakt på Deichman i kveld, kontra det som ble presentert på årets Bylarm og Øya med bakgrunnsdansere.

Nye tilhengere

Det føles som Hillari vinner flere nye tilhengere denne kvelden. Det er en viktig signaleffekt til de fremmøtte, at en ung, Oslo-oppvokst jente har en internasjonal aura over seg. Exhibit A: Jentegjengen bak meg i publikum er nærmest blåst av banen av antrekket til Hillari; en svart crop-jakke designet av Sabrina Saberhagen.

Dette nevnes fordi økosystemet av unge artister, designere, management og publikum i byen er den friske og mangfoldige pusten som musikkbransjen trenger – i en synergi som skaper innovasjon og utvikling. Energien fra scenen speiles i de fine øyeblikkene mellom artist og publikum, som da Hillari byr en ung jente på første rad opp til dans under den nevnte sangen Back & Forth.

En ny låt, som heller ikke er utgitt i 90-talls R&B-stil, viser frem Hillaris praktfulle vokalklasse. På Loyal merker jeg at publikum våkner litt til. Dette til tross for småsnakking blant ungdommene lengre bak uten at verken Hillari eller bandet lar seg affisere. På siste refreng innbys det til allsang, og ungdommen synger velvillig med.

Konserten trekker seg mot siste etappe, og vi introduseres for en liten Hillari-anekdote fra scenen før neste låt New Beginnings. Ingen ringere enn superprodusent Timbaland hadde hørt denne i en virtuell studiosession, og han hadde vært svært begeistret. Ingen dårlig co-sign. Låta er oppløftende, og gir svært positive nikk til et musikk-landskap mellom britiske Seal og sanglerke Sade. Herfra og ut er det noen imponerende låtoverganger som får konserten til å oppleves svært helhetlig. 

Den unges søken etter mening

New Beginnings går over til Desperate Soul, som er Hillaris debutsingel. Hun bruker litt tid på å introdusere sangen til publikummet ved å fortelle at den sterke balladen handler om å ikke helt finne mening i tilværelsen, eller å finne sin egen identitet. Slik knytter hun et ærlig og åpent bånd til det unge publikummet.

Den direkte overgangen til Fall Into Place gjør seg like bra live denne gangen som tidligere i år: En elegant R&B-låt som avslutter konserten, der bandet får frie tøyler til å både jamme og leke seg, med en eksplosiv avslutning.

Furuset-rapper

Så er det sånn at vi ikke er velsignet med kun én Årets Urørt på scenen i kveld. Simon Tedros Negash er nå 20 år, og i 2021 stakk han av med P3s gjeveste pris for unge og uetablerte artister i landet. I dag er han kjent under et annet navn, inspirert av den kjente Sylvester Stallone-filmkarakteren, Enter Deichman: Rambow.

Det er tettere foran scenen idet Furuset-rapperen skal innta UNG-scenen. DJ Benocchio starter en oppvarming av publikummet med hitsene Water av Tyla og No Type av Rae Sremmurd. De gjenværende ungdommene synger og nikker med. Skeeyee av SexxyRedd og Jumpman av Drake setter i gang dansen også hos de fremmøtte. 

Benocchio setter så i gang ballet med en introlåt til Rambow som kommer på scenen. Rett Ut Av Furuset ljomer over høyttalerne mens Rambow karrer seg til scenen. Den store publikumsmottagelsen kan tyde på at det er mange fra hele byen som har funnet plass på hovedbiblioteket i kveld – og som formelig digger artisten på scenen nå. Som rapper er Rambow høyenergisk, og kontrasten til det ellers stille og kontrollerte biblioteket vi er omgitt av, er et severdig øyeblikk.

På Tenker Ikke Likt, er Rambow rett og slett veldig god på scenen. Han har noe mimikk og live-fakter som absolutt forklarer hvorfor han er en ettertraktet nasjonal rapper. Jeg Føler Meg Så Fly med sin sample av amerikanske Eves Who’s That Girl holder dansekoken gående hos publikum, som nå er fullt engasjert i Oslo-rapperen.

Ekte gangstere i alle aldre

Rambow gjør så noe som fikk meg til å trekke på smilebåndene: Han drar opp kanskje publikums yngste, en gutt som Rambow kaller en ekte gangster, som står på første rad med sin mor. Den heldige utvalgte er overlykkelig på scenen mens No White Flags går sin gang.

Så må vi ta en liten info-pause igjen. Jeg har ikke sett Rambow live før, men han er en utrolig, utrolig dyktig rapper. Du vet, den type dyktige rapper som tillater seg selv å være leken på scenen og ha det gøy med musikken samtidig.

Det som er med et så ungt publikum, som på biblioteket denne kvelden, er at staminaen er veldig variabel. De unge får likevel energi av Rambows villighet til å ta selfies og videoer med publikums mobiler. I år, som i fjor, blir det noen rykende Instagram-stories og Tiktok-videoer.

Så, tilbake til musikken: Rambows stamina er det ingenting i veien med. Vi får alt fra hans første låt noensinne, Bentley, til Lay Low Freestyle, som gir veldig hyggelige Ja Rule-konnotasjoner.

F.H.D.S, med sin sløye tidlige 2000-talls hiphop beat break-stil, er en låt som publikum drar kjensel på. Med et palestinsk flagg på scenen, blir båndet mellom Rambow og publikum sterkest akkurat her. Mens kvelden avsluttes med å føle at man har fått en bonus (og gratis) godbit av en konsertopplevelse på Oslo World UNG, gir jeg en ekstra shoutout til gutten på bibliotekets mesanin som står foran sin far. Han kan ikke ha vært mer enn 8 år, men rapper med på avslutningslåta ord for ord, med tilhørende ivrig gestikulering. Rambow er også for barna. Det er denne plattformen Oslo World lykkes i å skape; en introduksjonsarena for barn og unge som fremtidige konsertgjengere.

Anmeldelsen er bestilt og publisert i samarbeid medBallade.no.