Sverigedemokraterna vil stenge Unga Klara

I kveld kommer trolig det endelige valgresultatet i et historisk jevnt riksdagsvalg i Sverige. Svenske aviser har utropt ytre høyre-partiet Sverigedemokraterna (SD) til valgvinnere, og kun ett mandat skiller den røde blokken fra den blå.

De siste dagene har det stormet i kultur-Sverige etter at Svenka Dagbladet skrev om Sverigedemokraternas kulturpolitikk (abo). For kulturpolitikk står høyt på agendaen hos det innvandringskritiske partiet. Forklaringen ligger i et gjennomgripende ideologisk syn på kultur, forklarer Linnéa Lindsköld ved Centrum för kulturpolitisk forskning i Borås til avisen Dagens Nyheter. Noe som har ført til radikale forslag i SDs kulturprogram. Blant annet vil de legge ned Världskulturmuseet i Göteborg – og stenge Unga Klara, Sveriges nasjonale scene for barn og unge, grunnlagt av teaterpioneren Suzanne Osten i 1975.

Store konsekvenser

Men stenge døren kan de ikke, sier Stefan Hansen, administrerende direktør ved Unga Klara, til Periskop. I 2010 gikk Unga Klara over til å være et aksjeselskap eid av Unga Klaras Vänner – og dermed et frittstående teater.

Fra 2018 har Unga Klara vært Sveriges nasjonale scene for barn og unge. Virksomheten finansieres av Kulturdepartementet, Region Stockholm og Stockholm by. Skulle SD få sin kulturpolitikk gjennom, vil det være oppdraget fra regjeringen, å være landets nasjonale scene for barn og unge, som står i fare for å trekkes tilbake, forklarer Hansen. Og dermed også pengene som følger dette store oppdraget – noe som vil få omgripende konsekvenser for Unga Klara som teaterscene.

Barnekonvensjonen

Hva tenkte dere i Unga Klara da dere så SDs kulturprogram?

– Vi var allerede klar over at dette forslaget lå inne hos SD. Vi er positive til at mediene synliggjør kulturpolitikken SD ønsker å føre, forteller Hansen.

Særlig redd er han ikke. Han har heller ikke tro på at dette vil bli praktisert kulturpolitikk. Støtten til Unga Klara har vært massiv etter nyheten om SDs ønske om å legge ned teateret som nasjonal scene for barn og unge, og Unga Klaras Vänner har vokst.

– Samtlige riksdagspartier, inkludert SD, har stilt seg bak tre fanesaker i svensk kulturpolitikk for barn og unge. De to første, å verne og prioritere kunst for barn og unge og å bringe kultur ut til hele landet, svarer vi godt på. Det siste punktet er at politikerne skal holde armlengdes avstand til kunsten, forklarer Hansen til Periskop.

Dessuten er Barnekonvensjonen del av svensk lov siden 2020. Barnekonvensjonen sier blant annet at alle barn har rett til å delta i kunst- og kulturliv. En del av Unga Klaras oppdrag er nettopp å oppfylle denne delen av svensk lov, sier Hansen.

Normkritisk, feministisk, antirasistisk

– Unga Klara er politiske i alt de gjør, sier Hilde Brinchmann, kunstnerisk leder for Tigerstadsteatret i Oslo, til Periskop.

– Ingen teatre i Norge ville uttalt seg politisk på den måten Unga Klara gjør. På hjemmesiden presenterer de seg som et teater som arbeider normkritisk, feministisk og antirasistisk. Det er klart det er en rød klut for Sverigedemokraterna, mener hun. Brinchmann tror styrken ved Unga Klara ligger i at de ikke er redde for å kommentere verden rundt seg. Internasjonalt er de et foregangsteater innen kunst for barn og unge.

– Unga Klara har jobbet gjennomgående ut fra et barneperspektiv siden 1975. De er hele tiden i dialog med verden rundt seg. Det synes i fortellingene de velger å sette opp. Men også i hvordan de former stykkene, og hvordan de caster. Unga Klara er et uredd teater, noe å strekke seg etter, sier Brinchmann.

På plakaten hos Unga Klara nå står for eksempel nypremiere på forestillingen För att jag säger det, en danseforestilling om barns rett til medbestemmelse. Periskop har omtalt forstillingen her. På plakaten nå står forestillingen BRINN, som delvis er basert på intervjuer med ungdommer som av ulike årsaker bor på institusjoner i Sverige.

En minoritet

– Barn og unge har rett til å oppleve kunst av høy kvalitet, fastslår Stefan Hansen.

– Barneperspektivet er grunnlaget vårt, og det er også et maktperspektiv. Barn og unge er en minoritet, de er en underprivilegert gruppe. Kulturpolitikken skal rette fokus mot dem som har minst tilgang til kunst og kultur for å sikre at deres rettigheter blir oppfylt. Ofte er dette barn og unge. De har ikke stemmerett, og de har liten makt over sitt eget liv. Vi må hele tiden minne om dette, stå opp for urettferdighet, stå opp for barns rett til lik tilgang til all slags kunst, sier han.