Teglverket skole viser at kunst og kunnskap spiller sammen

Etter å ha lest en artikkel i Norsk skolemagasin hvor det kommer frem at elevene i Osloskolen anno 2015 i svært liten grad legger merke til kunst og utsmykninger i eget nærmiljø, er det virkelig en opptur å komme til relativt nye Teglverket skole fra 2015. Ikke bare går skolen foran med sin målrettete og helhetlige pedagogiske satsing på IKT, men det er også et sted som på forbilledlig vis tar kunsten som utgangspunkt for samtaler om samtidskunst i undervisningen.

Noe av forklaringen ligger nok i prosjektmodellen, som la til rette for et godt samarbeid allerede fra start. Kunstkonsulentene Thale Fastvold og Hanne Øverland – utpekt av Kunst i offentlige rom (KORO) og Oslo kommunes kunstordning (Kulturetaten) – tok tidlig initiativ til å invitere skolens elever og personell inn til et samarbeid. I fellesskap bestemte de at portrett skulle fungere som tematisk ramme for kunstinnkjøpene. Resultatet ble en samling med 25 arbeider med malerier, tegninger, collager og fotografier, laget av viktige samtidskunstnere som Thorbjørn Sørensen, Mohammed Fadlabi, Wenche Gulbransen, Hilde Svalheim og Jørgen Dobloug. I tillegg fikk kunstnerne Javier Barrios, Jacob Dahlgren og Astrid Krogh i oppdrag å produsere bygningsintegrert kunst, altså bestillingsverk hvor byggets mange rom og arkitektur fungerte som utgangspunkt.

Formidlingsmodell som fungerer

I følge lærerne blir den integrerte kunsten og arbeidene fra samlingen med innkjøpte verk brukt både i undervisningen og som inspirasjon til elevenes egenproduksjon av bilder. Et eksempel er hvordan Mohammed Fadlabis portretter av svarte, unge menn: The Winner, Omar og Ayob er brukt som utgangspunkt for en serie elevarbeider laget av førsteklassinger ved AKS (tilsvarer SFO).

Elevene har brukt Fadlabis frontale figurer med afrohår og klær som gir assosiasjoner til hip-hop kultur som forelegg for egne collager, og bildene vitner om at elevene har utviklet en forståelse av grunntrekkene i Black Pride-bevegelsen.

Abstraksjon og forskning

Felles for de tre integrerte kunstverkene på Teglverket skole er at de er abstrakte, fargesterke og inntar skolen som vesentlige visuelle blikkfang.  Arbeidene er definitivt dekorative og rommer en estetisk sensibilitet, men de er også hver i sær knyttet opp mot forskning innen naturvitenskap og matematikk. Kreativitet er avgjørende for å løse problemer og utfordringer innen alle fag – et poeng som kunstprosjektet på Teglverket skole faktisk demonstrerer.

Kunstneren Jacob Dahlgren har laget arbeidet Skuggans mönster sentralt i skolens store atrium hvor han har latt skolens fysiske interiør medvirke til utformingen av kunstverket. Skuggans mönster fremstiller kunst som en tilsynelatende objektiv, vitenskapelig undersøkelse av abstrakte egenskaper som konstruksjon, linje og farger. Dahlgrens grunnleggende interesse for fargede striper og geometri smelter via hans spinkle trekonstruksjoner sammen med boksene med smale treribber av gyldenbrun eik i det store rommet.

Farge, form og arkitektur har også vært viktig for Astrid Krogh, som har felt inn glass som skifter mellom fargene grønt, oransje og rødt på å forsiden av skolens store trappetårn.  Arbeidet, med tittelen Dichroism 1-3, deler dagslyset inn i prismatiske farger inne i bygningen. Dichroic-glass ble utviklet i slutten av sekstiårene av NASA for å beskytte mot potensielt skadelige virkninger av direkte sollys og kosmisk stråling. I Kroghs kunstprosjekt brukes materialet til å si noe om lys, lysets brytning og lysets påvirkning av rom, og kunstprosjektet kan, for eksempel, danne utgangspunkt for både lek, kontemplasjon og en fysikktime.

Spesielt godt fungerer det siste av de tre kunstprosjektene, Javier Barrios Multiple Singularity/Utsikt-innsikt 1-3, montert i tre forskjellige etasjer og vendt ut mot atriet. På brilliant vis trekker også denne kunstneren forbindelseslinjer mellom estetikk og vitenskap.

New York-bosatte Javier Barrios uttaler selv at han har  «ønsket å gjenskape følelsen av å se gjennom et mikroskop og la det som er mikro bli makro». Poenget er lett å se i resultatet: De visuelt interessante bildemønstrene er plassert slik at lyset fra arbeidene reflekteres tvers gjennom bygningen og kastes frem og tilbake mellom vindusglassene i atriet. Oljemalingen i oransje, rosa, gult, rødt og svart er malt på mylar – materialet som brukes til heliumballonger – og belyst fra baksiden, og skaper en voldsom energi i rommet, enten man står på kloss hold eller befinner seg på motsatt side av salen.

Åpner perspektiver

I tillegg til å ha ledet noe som virker som en solid kuratorisk prosess, har kunstkonsulentene i samarbeid med Marius Hauge utarbeidet tekstheftet Kunsten på Teglverket skole. Her skisseres konkrete forslag til spørsmål som kan brukes i undervisningssammenheng: «Hvor stort er universet?», «Hvor liten er den minste cellen i kroppen?», «Hva er et prisme?» og «Kunst kan være fint å se på. Kan kunst også være viktig og ha betydning for samfunnet?». Felles for disse spørsmålene, som på sitt vis relaterer til kunsten på Teglverket skole, er at når elevene forsøker å besvare dem, åpner de opp for de riktig store perspektivene, relevant både for skolefagene og livet utenfor institusjonen.

Teglverket skole har allerede mottatt Innovasjonsprisen 2017 fra Senter for IKT i utdanningen for sitt helhetlige og innovative arbeid med elevenes læring. Kunstprosjektet på Teglverket skole fungerer optimalt i forhold til både kunst og pedagogikk og røsker opp i tilstivnede forestillinger om kunst og vitenskap som vesensforskjellige områder. Jeg håper derfor denne skolen kan fungere som inspirasjon for lignende samarbeid i fremtiden.