Hedersprisvinner med ansvar for vanskelig barndom

Under Bragepris-seremonien i Dansens Hus torsdag kveld (24. november), hadde Gro Dahle også ansvar for prologen, som hun innledet med «Kjære menighet», før hun fortsatte:

«Jeg er dypt troende, så la meg bekjenne min tro. Jeg tror på boka, jeg tror på litteraturen, jeg tror på voksenlitteraturen, jeg tror på barnelitteraturen, jeg tror på lukta av boken, lukten av bøker, lukten av trykksverte og papir, lyden av blader som blar, sider som vendes, suset av lesing. Og jeg tror på lesingen, hylle på hylle, bok på bok, bunke på bunke, vegg på vegg, stabler av bildebøker, barnedikt, barneromaner, tårn av bøker».

Babypasser som ikke bruker sovemiddel

Dagen derpå forteller hedersprisvinneren på telefon med Periskop at hun har passet på babyen til datteren hele natten – og har derfor ikke hatt feiring i tankene. Men Gro Dahle griper samtidig anledning til å uttale at hun setter stor pris på å få denne prisen:

– Det er så fint at bøkene løftes frem og at vi får et fokus på litteraturen, sier forfatteren som føler et veldig ansvar med billedbøkene sine. Hun har tidligere uttalt at i stedet for å blir brukt som innsovningsmiddel på sengekanten, ønsker hun at billedbøkene hennes skal være en oppvåkning.

Litteratur skal lyse opp i mørke rom

– Jeg vil bruke språket mitt til å lyse opp de mørke rommene. Jeg ser på det som et samfunnsansvar, fordi det finnes barndom som er vanskelig – og barn som tror de er helt alene. Noen må si til disse barna: vi ser deg. Jeg vil gjerne gi bøker som kan gi barna en åpning , være en venn for dem i vanskelige situasjoner og si til noen at vi vet om dem.

– Jeg opplever barn som kommer opp til meg etter at jeg har lest «Sinna mann» og som sier: «Hvordan vet du om meg? Jeg trodde jeg var den eneste». Da svarer jeg at nei, det finnes mange som deg, sier Gro Dahle.

Ensomt med hemmeligheter

Når du tror at du er den eneste som holder på hemmeligheter blir det veldig ensomt for deg – disse hemmelighetene må opp og frem, fremhever Dahle. – Det må finnes litteratur om disse stedene, om disse barna og om disse hemmelighetene. Det er et stort samfunnsansvar som også litteraturen må ta, og ikke bare BUP og familiekontorene, sier Dahle.

– Vi må anerkjenne også den vanskelige barndommen og ikke bare den lykkelige – for litteraturen tilhører også dem.

For årets hedersprisvinner evner å ta tak i ømtålige temaer med varme og varsomhet, gjennom et barns undrende blikk, og på barnets egne premisser.

Barnas sakprosa-vinner

Prisvinneren innen Åpen klasse: Sakprosa for barn og unge er Ida Kristine Larmo med tegneserien Rigel. Urettens ekko (Strand forlag).

Fra juryens begrunnelse:

Rigel. Urettens ekko er en kraftfull bok som formidler krigens mange lidelser; maktovergrep, sult, utmattelse og død, men den fremmer også vennskap, varme og medmenneskelighet. Komposisjonen er stram og effektfull. Vekslingen mellom Julian og Asbjørn, som til tross for at de var om bord på samme skip ikke traff hverandre før i 1989, skaper variasjon og driv i framdriften. I tillegg har Larmo tegnet og skrevet seg selv inn som forteller, et grep som bidrar til å diskutere hvorfor denne hendelsen er så lite kjent.

Den sterke fortellingen er formidlet som tegneserie. Ord brukes til å forklare, støtte og til å utvide det vi ser og ikke minst opplever gjennom bildene. Larmos strek og visuelle presisjon, variasjoner i fargepaletten og gjengivelser av historiske dokument styrker autentisiteten og gir fagformidlingen både nerve og nærhet.

Periskop informerer: Periskops fagredaktør for litteratur, Karen Frøsland Nystøyl, har vært del av Brageprisens jury for barne- og ungdomslitteratur dette året.