Håver inn priser for interaktivt barneverksted ved Nasjonalmuseet

I kjelleren på Nasjonalmuseet ligger det en skog. Hver lørdag åpner den dørene sine for barna som vil inn. Skal vi tro ulike juryer, er denne interaktive kunstskogen, Urskogen Silva, vel verdt et besøk. Prosjektet har i alle fall fått flere priser den siste tiden: Gull i Visuelt-konkurransen i kategorien «Installasjoner og spill», gull i Gulltaggen, Norges største konkurranse innen digital markedsføring, i klassen «Digital opplevelse» – og i midten av mai ble illustrasjonene også langlistet til World Illustration Awards. Installasjonen er laget av Nasjonalmuseet og Bekk i samarbeid med Artisan Tech og illustratør og designer Annette Saugestad Helland.

Et organisk prosjekt

Periskop har snakket med en glad designer, Annette Saugestad Helland.

– Det er helt utrolig gøy at et tilbud som dette for barn vant gull i digital design i Visuelt i år! Og i tillegg diplom i kategorien moving image, det er også veldig stas, sier Helland til Periskop. At et barneunivers fikk denne anerkjennelsen i konkurranse med prosjekter rettet mot både voksne og barn, synes hun er ekstra fint.

– Det at design for barn løftes fram og verdsettes, er viktig, synes jeg, i tillegg til at vi setter stor pris på at arbeidet vårt blir anerkjent av andre fagpersoner på den måten, forteller hun.

Urskogen Silva et stort og organisk prosjekt med mange involverte, hvor alle deler spiller sammen for helheten. Det visuelle har vært en viktig del av både utvikling og opplevelse, og det er utrolig gøy at det løftes fram, forteller hun videre.

Urskogen Silva er et fast tilbud til barn ved Nasjonalmuseet. I tillegg til å være åpen hver lørdag, kan skoleklasser på mellomtrinnet også få omvisning i installasjonen. Under besøket i installasjonen kan barna bidra til å redde urskogen gjennom analoge og digitale verktøy, forteller museet på sine hjemmesider. Urskogen Silva tar barna først innom norske landskapsmalerier fra 1800-tallet. Blant annet får de møte August Cappelens bilder av gammel, uberørt skog.

Utvider måten å designe for barn på

Annette Saugestad Helland ønsker at barna skal få følelsen av å sitte inne i en virkelig urskog når de besøker installasjonen.

– Vi har tatt utgangspunkt i både verk fra samlingen og inspirasjon fra naturen, urskogen og insekter og dyr som bor der i utvikling av visuelle univers og illustrasjoner. Jeg utviklet egne teksturer og designer basert på urskogen for å gi en opplevelse av å sitte inne i en virkelig urskog, og jobbet fram landskapene inspirert av komposisjoner i maleriene i samlingen. Kombinasjonen mellom naturvern og kunst har vært viktig å få fram, sier hun.

«At barna er målgruppen betyr ikke at estetikken har blitt barnslig. Heller går assosiasjonene til steampunk! Det er litt mørkt og myldrende, og utvider måten vi designer for barn,» skriver juryen i begrunnelsen.

Juryen sier at Urskogen Silva utvider måten å designe for barn på. Hvilke tanker gjør du deg om det?

– Jeg tenker at dette er det beste komplimentet man kan få! Jeg forstår det slik at juryen mener at estetikken utvider en forestilling om hvordan noe bør være. Det visuelle universet skal være både morsomt og fabulerende, men også litt mørkt, spennende, mystisk, magisk, noe som speiler konseptet og tematikken i prosjektet. Jeg synes det er fint at det kan få lov å være mørkt og mystisk, og uten moralske pekefingre eller voksenperspektiv. At det åpner for undring og gir barna tillit. Det var viktig for oss å snakke til barna i øyehøyde, sier Helland og legger til:

– Juryens kommentar også kan bety at det visuelle treffer bredt og over generasjoner, og at dette er en kvalitet, selv om barneperspektivet har vært det viktigste for oss i arbeidet. Vi håper at opplevelsen skaper nysgjerrighet, undring og en kunstopplevelse for både barn og voksne, som også varer etter at besøket på museet er ferdig.

Natur og nasjonalromantikk

Konsulentselskapet Bekk beskriver rammefortellingen i installasjonen slik: Den handler om Dr. Bella Dorothea Rodentia og Professor Finkel Walter Herbarius, som levde og åndet for kunst og natur, men som forsvant på mystisk vis. Før de forsvant, bygde forskerne to maskiner, Opticus og Nervus, som ved hjelp av fysiske brikker kan skape dyr og gi liv til urskogen Silva. Barnas oppgave blir å ta over og redde den døende urskogen, noe de gjør ved å bygge fantasidyr i finér. Dyrene scannes med Opticus, finjusteres med kontrollpanelet Nervus og slippes ut i den digitale skogen, der de løser oppgaver for å bringe urskogen til live.

Slik kombinerer prosjektet barns utforskerglede med kunnskap om naturen og norsk nasjonalromantisk kunst. Biolog Anne Sverdrup-Thygeson og zoolog Mikkel Soya Bølstad, har også bidratt i utviklingen av prosjektet.

– Nasjonalmuseet ønsker å gi flere typer introduksjoner for å aktualisere verk i samlingsutstillingen. Vi har i dette prosjektet ønsket å jobbe med nasjonalromantikken, mellom 1820-1850-tallet, representert ved malere som August Cappelen, J. C. Dahl og Thomas Fearnley. Vi ønsket å skape en aktivitet der barn kan få en totalopplevelse med bilde, bevegelse, lys, lyd. Den visuelle opplevelsen er den bærende delen av verkstedet, og underbygger prosjektets tema, funksjon og historie. Vi har derfor valgt illustratør med omhu, forteller Guri Guri Henriksen, som er kurator formidling ved Nasjonalmuseet og har kunstnerisk ansvar for Urskogen Silva.

– At designen er basert på verk i samlingen gjør at det er flere visuelle lag enn man kanskje legger merke til ved første øyekast. Med bildene kan vi sette søkelys på natur og skog og gi en åpning for å snakke om norsk natur og hva som har skjedd med den i perioden fra 1820 til i dag. Vi kommer tett på trærne. Bildene er en fin åpning for samtaler om klimaproblematikk, forteller hun til Periskop.

– Vi bygger vi videre på denne entusiasmen med egne miljø- og skogdager på museet 4. og 6. juni.

Artikkelen fortsetter etter bildet og annonsene.

Innlevelse og medskaping

Den visuelle delen av installasjonen består av en digital, interaktiv opplevelse i form av en 12×3 meter stor interaktiv skog som er animert og som forandrer seg gjennom opplevelsen. I tillegg finnes steampunk-inspirerte skanne-stasjoner å lage egne fantasidyr på, design av dyredeler, scenografi av et laboratorie-rom, samt en stor fysisk skog, lyssatte landskap langs veggene der lysene endrer seg med landskapet, i tillegg til blant annet skilt, font, piktogrammer og plakater. For designer Helland har det vært viktig å lage noe som inspirerer til deltagelse:

– Når jeg lager illustrasjoner og design for barn, forsøker jeg å lage noe som inspirerer til innlevelse og medskaping, og ønsker med dette å åpne opp for barnas egen fantasi. Jeg bruker også erfaringene mine fra å jobbe med både tekst, billedkunst og animasjon. Jeg forsøker å jobbe fram en kunstnerisk kvalitet i arbeid for barn, og mener at dette er like viktig i forhold til barn som for voksne.