Kritikk av kunst for barn og unge
Hvilken rolle spiller kunsten for barn i hvordan vi forholder oss til klimautfordringene? I denne artikkelserien retter Periskop søkelyset mot kunst for barn i miljøkrisenes tid, og leter etter muligheter og utfordringer med hvordan vi henvender oss til barn og unge med dette temaet.
Holdningskampanjer og bevisstgjøring anses som viktig arbeid for å få den generelle befolkningen til å være med på å ta ansvar for klodens velferd. Kunst og kultur kan være gode verktøy for å formidle slike budskap. Men det følger mange utfordringer med å kommunisere slike temaer til barn – hvordan navigerer vi de etiske, kunstneriske og politiske farvannene som voksne, som kunstnere og som kulturforvaltere? Er det individets, og barnets ansvar å stanse klimaendringene? Kan kunstnere forholde seg til klimautfordringene, ikke bare ved å tematisere dem i sine produksjoner, men ved å endre sin egen praksis, og i forlengelsen av det bruke klimaaktivisme til å endre forståelsen av hva en kunstpraksis er?
I en serie artikler under tittelen Kunst og klima retter Periskop søkelyset mot kunst for barn i miljøkrisenes tid, og leter etter muligheter og utfordringer med hvordan vi henvender oss til barn og unge med dette temaet.
Moralsk oppvåkning og individuelle atferdsendringer ser ut til å være den gjennomgående løsningen når kunsten skal få barn til å redde miljøet.
Virkemidlene er mange når en skal formidle klimautfordringen til barn og unge. Bare synd at kunsten ofte forsvinner oppi det hele.
Hvordan kan det å jobbe med dansekunst i et bærekraftig perspektiv ikke bare påvirke tematikken man velger, eller at man turnerer mer miljøvennlig, men også hvilke metoder og formater man anvender seg av?
Ungdomsanmelder Thelma Urd Slaatto har sett utstillingen Myk harnisk på UKS og Kunstnernes Hus.
