Førskuleborna diggar barokk

Barnas ønskekonsert. Stian Carstensen på banjo. Foto: Liv Øvland/Risør kammermusikkfest.

– Vi ser at unge lyttarar set størst pris på musikk frå barokken og wienerklassisismen og frå si eiga samtid. Hundreåra imellom er dei ikkje så opptekne av, fortel festivalsjef Per Erik Kise Larsen ved Risør kammermusikkfest, som arrangerte Barnas ønskekonsert i slutten av juni.

Ønskekonserten er bygd på eit enkelt, men velfungerande konsept: Ungane får bli kjende med ulik klassisk musikk i barnehagen og SFO, og etter nokre veker røyster dei over kva dei vil høyre på konserten. Les videre

Då nettene var varme og lyse og det skjedde ting heile tida

Tove Jansson, 1967. Foto: Hans Gedda

Tove Jansson vart fødd 9. august 1914. No vert hundreårsjubileet hennar markert over heile verda. I høvet jubileet publiserer Periskop eit essay Ragnar Hovland skreiv om Tove Janssons Sent i november i 2011.

Sommarlektyre! Ein heilt eigen sjanger. Og minna veltar straks på, med forunderleg kraft, om bøker ein har brukt sommaren på å lese. Den litt tunge, men absolutt lærerike og heroiske, sommaren då ein streva seg gjennom heile Ulysses, den noko lettare og lysare sommaren då ein låg i det intenst grøne sunnfjordgraset og nærmast svevde gjennom Alice in Wonderland og Through The Looking Glass. Første sommarmøte med P.G. Wodehouse og Jeeves. Med Dickens’ Great Expectations. Donald-pocketbøkene. Og alt det andre. Les videre

Den som vinner tiden – taper verden

tidskisten

«Tidskisten» av Andri Snær Magnason har mottatt nesten alle litteraturprisene som er blitt utdelt på Island i 2013 og 2014, inkludert den prestisjefulle Islandsk litteraturpris for barnebøker. Nå er den nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. «Tidskisten» er en «crossover»-bok for alle aldere.

«Tidskisten» utspiller seg på to tidsplan; på det første tidsnivået har vi et avansert forbrukersamfunn en gang i fremtiden der man har masseprodusert såkalte tidskister. Går man inn i en slik kiste og lukker den, kobler man seg ut av tiden. Les videre

Styrk kulturskolen!

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og kulturminister Thorhild Widvey fikk overlevert rapporten «Det muliges kunst» fra ekspertgruppa for kunst og kultur i opplæringen. Foto: Kunnskapsdepartementet

I rapporten «Det muliges kunst» kommer en ekspertgruppe med djerve forslag til omorganisering av kunst- og kulturfeltet i læringssammenheng. Kongstanken er å opprette et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Periskop har i en rekke saker før sommeren fokusert på ulike sider ved Den kulturelle skolesekken (DKS). Vi har også vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet for å få dem til å svare på noen spørsmål, blant annet om funnene våre kom overraskende på dem. Kunnskapsdepartementet ga til svar at de allerede var klar over de utfordringene Periskop har pekt på, blant annet at lærere og elever opplever en kløft mellom hva DKS tilbyr og skolens læringsmål. Periskop har også sett på litteraturfeltet spesielt, og hvor lite midler som går til dette feltet i forhold til andre estetiske uttrykk. Les videre

Den første forfatteren barna ser

Oscar Ranzo. Foto: Greg Bal

– Folk ønsker flere fortellinger fra Afrika av afrikanske forfattere, sier den ugandiske forfatteren Oscar Ranzo.

Oscar Ranzo er bortimot alene om å skrive for barn i sitt hjemland. Da jeg ble introdusert for en av hans bøker, ble jeg også nysgjerrig på situasjonen hans: Hvordan er og blir man barnebokforfatter i et land uten etablert tradisjon og kultur for barnelitteratur? Les videre

Fråveret av jenter i pensumlistene

Charles Baugniet: «En sommerdag». Kilde: Wikimedia Commons

Lesebok for jenter er ein tekstsamling som skal gi jenter gode forbilde frå litteraturen. Jenter treng tekstar som ikkje skildrar jenter som offer, men som sjølvstendige og ressurssterke individ. Dette er nemleg mangelvare i skulen, ifølgje Solveig Aareskjold. Ho har funne fram tekstutdrag frå 3000 år tilbake i tid og fram til våre dagar.

Solveig Aareskjold er ein forfattar med stor produksjon av romanar og essaysamlingar. For underteikna er ho først og fremst ein underfundig og stilsikker essayist, som meistrar hovudintensjonen bak sjangeren: å skape refleksjon hjå lesaren ved å gjere uventa og spenstige tankesprang og setje spørsmålsteikn ved velkjende sanningar. Les videre

Gode bøker for både jenter og gutter

Alwin Arnegger (1883–1916). «Portrait der Geschwister Fromknecht», 1915. Foto: Andreas Praefcke. Kilde: Wikimedia Commons

I vår annonserte den britiske avisen The Independent at de ikke lenger vil anmelde barnebøker som i sin markedsføring spesifikt ekskluderer gutter eller jenter. Litteraturredaktør i avisen, Katy Guest, understreker at god lesning er nettopp god lesning – uavhengig av kjønn.

At bøker blir delt inn i guttebøker og jentebøker er ikke et nytt fenomen. Gyldendals serier med gode gutte- og pikebøker som ble utgitt mellom 1936 og 1972 var populær lesning for generasjonene som i dag er foreldre og besteforeldre. Gyldendal har etter 1972 valgt å markedsføre bøkene sine mot barn og ungdom generelt – og en rask gjennomgang av flere av de største forlagene viser at selv om enkelte bøker kanskje appellerer mest til gutter eller jenter, er de ikke segregert gjennom navngiving eller eksplisitte fargekoder. Les videre

Sulteforing av litteraturfeltet?

Fra «EvenEvenEven»: Gårdskar. Foto: Håvard Steensen

Kun 6 prosent av midlene i DKS går til litteraturfeltet. Hvordan kan vi øke volumet? Det gjelder å tenke nytt og offensivt rundt litteratur som kunstform, sier litteraturprodusent Widar Aspeli i Turnéorganisasjon for Hedmark.

I artikkelen «Ord underveis», som er en bearbeidet versjon av foredraget Aspeli holdt på konferansen «Se og les» i Bergen i vår og på årsmøtet i NBU (Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere), fokuserer han på litteraturformidling slik den i all hovedsak kommer til uttrykk i DKS-systemet, nærmere bestemt det klassiske forfatterbesøket. Ifølge Aspeli går det an å tenke litteratur som et felt, og at forfatteren ikke nødvendigvis trenger å være til stede i dette feltet for at elevene skal få møte litteratur som kunstform. Les videre

Bak kulissene i litteraturfeltet  

Illustrasjon: Ingvild Bræin

Lurer du på hvordan forfattere plukkes ut til skolebesøk? Hvor mye de tjener på en turné i regi av Den kulturelle skolesekken? Hvor mye av DKS-midlene som går til litteraturfeltet? Periskop har undersøkt saken og gir deg noen forsøksvise svar.

Den kulturelle skolesekken finansieres gjennom tippemidler, og disse pengene fordeles til fylkeskommuner rundt i landet. I tillegg er enkelte kommuner det som blir kalt 100% kommuner. Disse kommunene får pengene direkte uten å gå veien via fylkeskommunen. Bergen er en av landets 100% kommuner, og vi har besøkt Forfattersentrum Vest for å få et innblikk i hvordan ting er organisert her. Les videre

til toppen