Fråveret av jenter i pensumlistene

Charles Baugniet: «En sommerdag». Kilde: Wikimedia Commons

Lesebok for jenter er ein tekstsamling som skal gi jenter gode forbilde frå litteraturen. Jenter treng tekstar som ikkje skildrar jenter som offer, men som sjølvstendige og ressurssterke individ. Dette er nemleg mangelvare i skulen, ifølgje Solveig Aareskjold. Ho har funne fram tekstutdrag frå 3000 år tilbake i tid og fram til våre dagar.

Solveig Aareskjold er ein forfattar med stor produksjon av romanar og essaysamlingar. For underteikna er ho først og fremst ein underfundig og stilsikker essayist, som meistrar hovudintensjonen bak sjangeren: å skape refleksjon hjå lesaren ved å gjere uventa og spenstige tankesprang og setje spørsmålsteikn ved velkjende sanningar. Les videre

Gode bøker for både jenter og gutter

Alwin Arnegger (1883–1916). «Portrait der Geschwister Fromknecht», 1915. Foto: Andreas Praefcke. Kilde: Wikimedia Commons

I vår annonserte den britiske avisen The Independent at de ikke lenger vil anmelde barnebøker som i sin markedsføring spesifikt ekskluderer gutter eller jenter. Litteraturredaktør i avisen, Katy Guest, understreker at god lesning er nettopp god lesning – uavhengig av kjønn.

At bøker blir delt inn i guttebøker og jentebøker er ikke et nytt fenomen. Gyldendals serier med gode gutte- og pikebøker som ble utgitt mellom 1936 og 1972 var populær lesning for generasjonene som i dag er foreldre og besteforeldre. Gyldendal har etter 1972 valgt å markedsføre bøkene sine mot barn og ungdom generelt – og en rask gjennomgang av flere av de største forlagene viser at selv om enkelte bøker kanskje appellerer mest til gutter eller jenter, er de ikke segregert gjennom navngiving eller eksplisitte fargekoder. Les videre

Sulteforing av litteraturfeltet?

Fra «EvenEvenEven»: Gårdskar. Foto: Håvard Steensen

Kun 6 prosent av midlene i DKS går til litteraturfeltet. Hvordan kan vi øke volumet? Det gjelder å tenke nytt og offensivt rundt litteratur som kunstform, sier litteraturprodusent Widar Aspeli i Turnéorganisasjon for Hedmark.

I artikkelen «Ord underveis», som er en bearbeidet versjon av foredraget Aspeli holdt på konferansen «Se og les» i Bergen i vår og på årsmøtet i NBU (Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere), fokuserer han på litteraturformidling slik den i all hovedsak kommer til uttrykk i DKS-systemet, nærmere bestemt det klassiske forfatterbesøket. Ifølge Aspeli går det an å tenke litteratur som et felt, og at forfatteren ikke nødvendigvis trenger å være til stede i dette feltet for at elevene skal få møte litteratur som kunstform. Les videre

Bak kulissene i litteraturfeltet  

Illustrasjon: Ingvild Bræin

Lurer du på hvordan forfattere plukkes ut til skolebesøk? Hvor mye de tjener på en turné i regi av Den kulturelle skolesekken? Hvor mye av DKS-midlene som går til litteraturfeltet? Periskop har undersøkt saken og gir deg noen forsøksvise svar.

Den kulturelle skolesekken finansieres gjennom tippemidler, og disse pengene fordeles til fylkeskommuner rundt i landet. I tillegg er enkelte kommuner det som blir kalt 100% kommuner. Disse kommunene får pengene direkte uten å gå veien via fylkeskommunen. Bergen er en av landets 100% kommuner, og vi har besøkt Forfattersentrum Vest for å få et innblikk i hvordan ting er organisert her. Les videre

Ambisiøst program for barn i Berlin

«The Way Things Go». Foto: Marcus Lieberenz / Haus der Kulturen der Welt

Haus der Kulturen der Welt (HKW) har de siste årene markert seg som et unikt sted, der forskjellige akademiske disipliner møtes til diskusjon om temaer som vedrører verden som helhet. Med en rekke seminarer og utstillinger, trekker HKW et internasjonalt publikum til bygget som ligger beskyttet plassert i Tiergarten, med terrasse mot elven Spree. Som de fleste andre museer og kulturbygg tilbyr HKW også et program for barn. Les videre

Fossiler og skrik

Fra Edvard Munch, Gjennom naturen. Foto: Munchmuseet

Det er kritisk for de estetiske fagene om dagen. Kunstfagene har lav status og nedprioriteres til fordel for realfagsundervisning og Pisa-tester, og det til tross for at det jevnlig publiseres forskningsartikler som indikerer at estetisk kompetanse gir positive skoleresultater.

Det er ikke uten grunn at jeg tenker skole, der jeg vandrer rundt i Munchmuseets ominnredede saler og snubler bort i alt fra gulnede plansjeverk, utstoppede dyr og preserverte dyr på formaldehyd til 150 millioner år gamle fossiler – alt i forening med Munchs arbeider. Munchmuseet har etter 50 års naboskap inngått et samarbeid med Naturhistorisk museum, og resultatet, utstillingen Gjennom naturen, virker nærmest som en offensiv flørt rettet mot barn og lærere. Les videre

Livet i sort-hvitt

Illustrasjon fra William Caxtons «The Game and Playe of the Chesse» (1474), basert på av Jacobus de Cessolis moralitetsbok om sjakk fra 1300-tallet. Kilde: Wikimedia Commons

Sjakkens popularitet i Norge har økt den siste tiden, ikke minst på grunn av Magnus Carlsens prestasjoner. I en slik situasjon er det viktig at litteraturen som skal holde på interessen, holder et høyt nivå. Dette har Eivind Riise Hauge med sin bok om sjakk klart med glans.

Eivind Riise Hauge entret den bergenske sjakkscenen tidlig på 2000-tallet og ble raskt lagt merke til med sin forkjærlighet for den dramatiske og komplekse delen av spillet. Selv om han ikke var den mest aktive turneringsspilleren, tok han skalpen til mang en lokal mesterspiller i årene som fulgte. At han er faglig kompetent til å utgi et verk om sjakk, er derfor ingen overraskelse. Hauge er imidlertid også kritikerrost novelle- og romanforfatter, og det var kombinasjonen av disse kvalitetene som gjorde at jeg hadde sett særlig frem til denne utgivelsen. Les videre

Den vakre stormen

Foto: Joerg Wiesner/Den Norske Opera & Ballett

Forteljinga om Miranda og Ferdinand er ei vellukka musikalsk danningsferd om å bli stor.

Barneoperaen «Stormen – forteljinga om Miranda og Ferdinand» som hadde urpremiere ved Den Norske Opera 12. juni handlar først og fremst om å vekse ut av barndomen og bevege seg inn i ungdomen og ein annan slags leik, som det heiter i Rune Belsvik sin libretto. Og det er ei vellukka musikkforteljing der tekst, sceneuttrykk og musikk glir saman i ein vakker musikalsk og visuell heilskap med element frå både småbarnsverda og vaksenlivet. Les videre

En viktig publikasjon

begreper-cover2

Kulturrådets artikkelsamling «Begreper om barn og kunst» ønsker å punktere utgåtte sannheter og rokke ved inngrodde tanker når det kommer til barn som kunstpublikum. Vi trenger å være vår begrepsbruk bevisst, og vi trenger diskusjon omkring hva som er kvalitet i kunst for barn. Men en artikkelsamling bestående utelukkende av kunstviteres distanserte blikk på noe så jordnært og konkret som barn, mangler kanskje et viktig perspektiv? Les videre

Kva er vitsen

vitsecover

Eg har ikkje ledd høgt. Men eg har smilt av og til. Stussa andre gonger. Rista på hovudet også. Eg har leita forgjeves etter fleire lag i vitsane, utan hell. Og ofte har eg stønna over dei klissblaute og korte vitsane. Og eg har teke meg sjølv i å spørje: Kva er vitsen?

«Vitsipedia. Norges eneste vitseleksikon. For barn i alle aldre». Av Jørn Roeim, med illustrasjonar av Tora Marie Norberg. Boka er på nærare tre hundre sider. Den inneheld over 3000 vitsar av typen:

Læreren: – Hvor ble den norske Grunnloven underskrevet, Henrik?

Henrik: – Nederst på arket! Les videre

Inn i klasserommet-opplevelse

Hva skjer egentlig når man slipper forfatterne løs i klasserommet? Skoleinteriør av anonym maler, slutten av 1700-tallet. Kilde: Wikimedia Commons

Ifølge rapporten «Elevmedvirkning i Den kulturelle skolesekken» (2014) er litteraturformidling i skolene utsatt for konsekvent og vedvarende kritikk: Forfatterne reiser etter sigende rundt kun for å promotere egne bøker. Periskop lurer på om dette stemmer, og om det er sant at man ikke lærer noe av å ha en forfatter på besøk. Periskop ble med forfatteren Bjørn Sortland på skolebesøk.

Nordnes skole ligger gul og stor midt i Bergen by, en gammeldags skole med lange korridorer og atskilte klasserom. Langs vestre vegg er det vinduer der man kan – om tiden faller for lang – se på skipene som glir ut og inn Puddefjorden. Hit drar Periskop en onsdags formiddag for å følge forfatteren av 51 bøker, Bjørn Sortland, på klassebesøk. Les videre

Våre indre konflikter

Foto: Brageteatret/Kjetil Moslåtten

«Over grensen» tar for seg fremmedfiendtlighet og hvordan den oppstår. Resultatet er ujevnt, men sterke skuespillerprestasjoner og en utstrakt evne til å skape dialog med barnepublikummet trekker opp.

Jeg er på Slemmestad barneskole i Røyken kommune. Sola skinner og sommeren har nesten sprunget ut. Skolegården er full av t-skjortekledde barn som er opptatt med lek og aktiviteter. Det har ringt inn, og elevene på 5.–7. trinn samles foran inngangen til gymsalen. De få jeg får spurt, vet ikke helt hva de skal få se. Men Den kulturelle skolesekken er kommet på besøk, og snart skal forestillingen «Over grensen» begynne. Les videre

Psst! – her er en bog, der tør tage den 12 åriges alvor alvorligt

Fra «Pssst!», side 16. Forfatter: Annette Herzog. Illustratør: Katrine Clante. Høst & Søn forlag.

Det danske kulturministerium uddeler årligt to priser til børne-ungebogsforfattere og illustratorer, dels en forfatterpris, dels en illustratorpris. Begge priser er på 75.000 kr. I år gik illustratorprisen til illustratoren Katrine Clante for den tegnede og skrevne børneroman «Pssst!» skabt i samarbejde med forfatteren Annette Herzog. Bogen er udkommet på Høst og Søn. Denne tekst er en omskrivning af den tale, som blev holdt ved prisoverrækkelsen den 15. maj 2014. Les videre

Kvifor ikkje berre musikk?

I Trondheim er det ein pingvin som viser fram orkesterinstrumenta. Foto: Christian Nilsen

Kvifor tyr symfoniorkestra så lett til utanommusikalske og historisk-/biografiske innfallsvinklar når dei skal presentera klassisk musikk for barn, spør Tori Skrede.

Dei norske symfoniorkestra legg stadig større vekt på familiekonsertar og tilbod for barn og unge. Fleire av orkestra har hatt omfattande tilbod i mange år, men Oslo-Filharmonien kjem med eigen familieserie i sesongen 2014/2015. Gjennom ein kjapp granskingsrunde fann eg ut at alle orkestra i dei andre store byane har fine tilbod for barn og familiar neste sesong, og gjennom tematiske fellesnemnarar og eit nyskrive verk er det tilboda til Bergen Filharmoniske Orkester og Oslo-Filharmonien som peikar seg ut som mest interessante. Les videre

Rytmer i toppsjiktet

Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene

«Rytmer fra Verdensrommet» viser profesjonelle musikere med barnlig iver og nysgjerrighet. Slik blir det bra barneforestilling av, mener Gustav Borgersen.

Å gjemme oppsetningen «Rytmer fra Verdensrommet» bak den mangslungne og ofte varierende betegnelsen «skolesekkonsert», yter kanskje ikke dette konseptet rettferdighet. Komponist og initiativtager Peter Baden omtaler oppsetningen som «konserten jeg aldri selv fikk opplevd som barn». Og dette er virkelig en oppsetning som nær sagt spruter av barnlig formidlingsglede og fagkompetent virketrang. Les videre

Barneteater ut av blindsonen?

Instruksjon til publikum. Foto: Lisa Marie Nagel

Prosjektet SceSam undersøker interaktivitet i scenekunst for barn, og på deres seminar i Fredrikstad 8.–9. mai lot de det engelske teaterkompaniet Punchdrunk, som omskaper femetasjes bygninger til teatrale verdener man kan gå inn i, inspirere oss. Hos Punchdrunk kan man forfølge karakterer fra rom til rom, man kan lese deres brev eller lukte på lakenet i sengen de nettopp har ligget i. Seminaret stilte også spørsmål om hva slags barneteater vi egentlig vil skape.
Les videre

Virvellaus sjarm

Under-ein-stein-cover

Under steinane finst ei eiga verd.

Det tek til med ei oppmoding: Løft på ein stein! På den mørke undersida kravlar tusenvis av små dyr, fleire av dei usynlege utan forstørringsinstrument. Dei skyr sola og trivst best der det er fuktig. I byrjinga får ein gjerne ikkje auge på noko særskilt, men etter kvart som blikket blir stilt finare inn, ser ein rørsle, trafikkårer og ørsmå koloniar. Erna Osland inviterer lesaren til å bli kjend med desse smådyra, til å løfte på steinar og studere artane på nært hald. Les videre

Litteraturformidling i Den kulturelle skolesekken

– Spørsmålet er hvorvidt det viktigste er å stimulere elevene til leselyst, eller å lære dem å tenke kritisk og argumentere for meningene sine, sier Guri Fjeldberg. Foto: Solvor Nærland

I rapporten «Elevmedvirkning i Den kulturelle skolesekken», som Periskop skrev om i går, retter elevene kritikk mot litteraturformidlingen i DKS. Vi har snakket med litteraturkritiker Guri Fjeldberg, som var med på en av workshopene rapporten bygger på. Er det verdt å lytte til elevene, var et av spørsmålene vi stilte til henne.

– Elever bør man alltid lytte til, all den tid DKS er til for dem, sier Fjeldberg. – Hvis ikke virkemidlene fungerer etter hensikten, bør man finne ut hva som kan gjøres bedre. Les videre

DKS fra elevens perspektiv

Hvor inspirerende finner elevene selv tilbudene fra Den kulturelle skolesekken? Albert Anker: «Skrivende gutt», 1908

Våren 2013 kom forskningsrapporten «Den kulturelle skolesekken», som gikk ordningen nærmere etter i sømmene. I rapporten blir det anbefalt at man ser nærmere på hvordan elevene selv opplever møtet med DKS. For å fylle ut bildet har sekretariatet for DKS bestilt en tilleggsrapport hvor nettopp elevenes syn på ordningen kommer frem. Periskop har lest rapporten og snakket med rapportens forfatter, Paul Collard, om funnene. Les videre

til toppen