Soledad er 14 år og på ferie med faren sin, men plutselig er hun den eneste gjenlevende på Utsira. «Soledad» er en dystopisk ungdomsroman som beveger seg mellom det kollektive og det individuelle, fra sommeridyll til naturkatastrofe, og underveis stiller Soledad spørsmålene: Hvor er alle blitt av, hva er det som har hendt, og hvorfor overlevde jeg? Les videre
Cirka Teater fyller 30 år og feirer dette med en nyskrevet familieforestilling på Trøndelag Teaters hovedscene. Det er en jubileumsfeiring alle burde få med seg.
Kanskje er det litt misvisende å skrive «nyskrevet», all den tid Cirka Teater først og fremst har sine røtter i det visuelle teatret. Kompaniet ble startet av regissør og skuespiller Anne Marit Sæther og scenograf Gilles Berger i Trondheim i 1984, og har siden produsert nesten 40 forestillinger av ulik størrelse. Les videre
«Pappas reise ut av tiden» er både et forestillingsprosjekt og et litterært prosjekt; regissør Franzisca Aarflot debuterer også som barnebokforfatter med boken ved samme navn. Historien omhandler en pappas sykdom og død. Her er det altså ikke mangel på ambisjoner. Men jo større ambisjonene er, og jo mer alvorlig tema man behandler, desto større blir også fallhøyden.
Slik beskriver Franzisca Aarflot Produksjoner forestillingen på sine hjemmesider:
«Maja 10 år holder på å miste faren sin. Maja og mamma og pappa opplever at verden blir snudd på hodet. Her og der, før og nå, du og jeg er ikke lenger som det var, og Maja filosoferer omkring livets og dødens mysterium.» Les videre
Skolekonsertene gir alle elever i Norge mulighet til å oppleve levende musikk i alle sjangre fra alle verdensdeler i løpet av grunnskolen. Skolekonsertordningen er unik, men ikke perfekt. Kari Holdhus peker i sitt doktorgradsarbeid på forbedringspotensial (Periskop 10.4.2014) som vi langt på vei er enige i, og som vi jobber for å gjøre noe med.
Du finner oss stort sett i gymsalen. Gymsalen er en gymsal og ikke Oslo konserthus. Gymsalen har sine klare begrensninger, men gir også muligheter et konserthus ikke kan by på: Den er elevenes hjemmebane, elevene kommer tett innpå musikerne, de slipper å busses langt av sted. På de beste konsertene forsvinner omgivelsene for lytterne – enten det er en svett gymsal, et fengsel eller Den Norske Opera. Les videre
Er det eigentleg mogeleg å sjå ein skulekonsert som ein vanleg konsert, uavhengig av konteksten rundt? Nei, meiner Kari Holdhus, som for nokre dagar sidan disputerte til doktorgraden med ei avhandling om oppfatninga av kvalitet i skulekonsertar.
Musikarar og kunstnarar kan av og til oppfatte seg sjølve som nokon som kjem inn i skulen frå ei anna verd. Dei ynskjer å by på noko heilt anna enn det elevane får til kvardags. Med dette har kongstanken vore at det kunstnarlege produktet skal stå mest mogeleg for seg sjølv. Men gjev denne tilnærminga meining i konsertopplevingane hos elevar i 2014? Les videre
Jag berättade för mina barn om jättelekplatsen på konstmuseet. Jag beskrev hur de byggt en specialutställning där barn kan leka och göra vad de vill – hoppa, klättra, bygga, såga, spika, måla! Klart de blev entusiastiska och ville följa med dit. Själv var jag också spänd på att uppleva utställningen med den danska konstnären Palle Nielsens legendariska verk «Modellen».
Jag hade sett fotografier av den fria, stora, vilda lekplatsen från 1968, då den var på Moderna museet i Stockholm. Bilderna ger verkligen intryck av något extraordinärt. Massa långhåriga barn i mjuka, bruna frottékläder som klänger i rep och skrattar, målar sig med vattenfärg i ansiktet och gör saltomortaler bland kuddar. Les videre
Innen 7. april kan unge søke midler fra Ung respons til å lage et kunstverk som sier noe om hva de selv mener om kunst.
Denne måneden har Norsk kulturråd sendt ut plakater til skoler, kulturskoler, SFO og fritidsklubber over hele landet, samt lansert en kampanjevideo på nettsiden ungrespons.no og sosiale medier, for å spre det glade budskapet om Ung respons, en ny støtteordning for barn og unge i aldersgruppen 6 til 19 år. Innen søknadsfristen 7. april kan de unge nå søke midler til å «uttrykke hva de mener om kunst ved å lage noe selv» – for eksempel en film, en utstilling eller en forestilling. Les videre
Det er gledelig at Riksteateret har tatt Wakka Wakka og «SAGA» inn i sin turnéplan for 2014, sammen med Cirka Teater og NIE. På den måten markerer Riksteateret en satsing på visuelt teater, noe flere har etterlyst.
Allerede første gang jeg så en av Wakka Wakka sine forestillinger, «The Death of Little Ibsen», slo det meg at formatet fungerte uvanlig godt overfor ungdommene i publikum på tross av at stykket ikke var markedsført som ungdomsteater eller produsert primært for ungdom. Det var noe med kontrasten mellom den realistiske historien og det urealistiske i dukkene. Fortellingens alvor satt opp mot den absurde og rå humoren i figurenes uttrykk skapte en form jeg opplever passer ungdom uvanlig godt. Etter å ha sett «SAGA» – om finanskrisen på Island, er jeg overbevist. Les videre
Å hoppe etter Skybert må jo være alle litterære fantasivenners mareritt. Denne skyen gjør et hederlig forsøk, men sliter med det språklige svevet.
De siste dagene har jeg sittet og drodlet overskrifter for å finne en god inngang til denne anmeldelsen. Jeg har vært innom «skynanse og verdighet», «sjenanse og freidighet», «Jeg er en Sky!» «skiftende skydekke». I det hele tatt… Men både Anne Grete Preus-referanser og meteorologisk fjas blir til syvende og sist bare en manøver for å utsette den faktiske vurderingen av en bok der jeg synes det er vanskelig å sirkle inn hva som er godt og hva som er dårlig. «Sky» er vakker, men litt tam. Den er underlig, men likevel på mange måter veldig tradisjonell. Og jeg lurer på om mange norske bildebøker har blitt så elleville og nyskapende at jeg muligens overser kvaliteter ved det stillferdige og forsiktige? Les videre
Company of Angels formidler Shakespeare til engelske barn med latter, vannsprut og karisma. Bør dette få oss til å tenke nytt om vårt forhold til norske dramatikere?
«What fine, brave spirits you all are» – for noen fine, vakre alver – kakler skuespiller Jimmy Whitaker lykkelig idet publikum kommer inn for å se forestillingen «I, Caliban» av Tim Crouch. Vi er på The Junction i Cambridge, hvor Company of Angels tilbyr publikum to forestillinger basert på Shakespeares skuespill. To timeslange monologer blir servert; den ene et kræsj-kurs i midsommernattens mange intriger, og den andre et møte med det menneskelige monsteret i «Stormen». Les videre
Vi vet i grunnen lite om Bachs person. Det er først og fremst musikken som skaper kontakt.
Johann Sebastian Bach, den klassiske musikkens hovedperson og samlingspunkt, hvem var han egentlig? Mange har stilt seg det spørsmålet, og mange har brukt et helt liv, som musikere eller musikkforskere, på å prøve å finne svaret. Med forestillingen «Bach for barn, en leken og musikalsk teaterforestilling om Johann Sebastian Bach for barn og voksne», gjør også Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival et forsøk, denne gang med henvendelse til det yngste publikummet. Les videre
Selv om koreografien er spennende, mangler den nysgjerrigheten jeg opplevde hos barna som løp rundt med sine egne sommerfugler før forestillingen begynte, skriver Hanne Frostad Håkonsen om «Farfalle» på Dansens Hus.
– Farfalle betyr sommerfugler på italiensk, forteller fire år gamle Silvia meg. Hun er ett av mange ivrige barn som løper rundt med sin egen, fargerrike papirsommerfugl i hendene på Dansens Hus lørdag formiddag. Tegnebordet som er rigget opp i foajeen har falt i smak hos de unge publikummerne, og leken er i gang. Selvlagde sommerfugler flyr rundt sofaer og bord og videre inn i salen når «Farfalle» skal gå på Hovedscenen. Der dør de derimot hen. Les videre
Korte tidsfrister former det teatret vi vanligvis ser. Tredje og siste del av «I møte med det tapte» gir tro på fordypning som metode, skriver Mariken Lauvstad om Nationaltheatrets ungdomsprosjekt.
«I møte med det tapte» er et dialogprosjekt med syv ungdommer fra Oslo-regionen. I løpet av tre komprimerte forløp fra februar 2013 til februar 2014 har ungdommene arbeidet med teatermanuset «Tideline» av Waidi Mouawad. De har diskutert, skrevet egne tekster og hentet inn nye tekster. Gjennom samtaler, intervjuer og oppgaver har de utforsket temaet tap. Hvert forløp har blitt avsluttet med en visning der publikum har fått ta del i prosessen. Les videre
Body Rhythm Factory tar i bruk perkusjonsinstrumenter og sine egne kropper for å utforske rytmebasert musikk i en showpreget forestilling for både barn og voksne.
En formiddag preget av slaps og gråvær har Lysheim barneskole i Skoppum i Horten kommune fått besøk av Body Rhythm Factory. Et prosjekt fra København som turnerer skoler i Vestfold denne vinteren i regi av DKS. Les videre
Kvaliteter som ble verdsatt under gårsdagens utdelinger av Kritikerprisen og Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur, var bl.a. alvor, underfundighet, musikalitet, uærbødighet, bredde og ambisjon.
Kritikerprisene og Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur for utgivelsesåret 2013 ble begge utdelt torsdag 6. mars på henholdsvis Litteraturhuset og Nasjonalbiblioteket i Oslo. Forfatter Gyrid Axe Øvsteng og illustratør Per Ragnar Møkleby ble dagens store vinnere med bildeboka «Førstemamma på Mars». Boka, utgitt på Samlaget, høstet både Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok og Kulturdepartementets bildebokpris. Les videre
Lærerik og solid barnebokkonferanse som likevel har noe å gå på når det kommer til de vanskelige spørsmålene.
– Vi har vasket og vasket byen til dere skulle komme, sa ordfører Trude Drevland i sin åpningstale under barnebokkonferansen Se og les i Bergen nylig.
De som hadde møtt en slik enestående service, var 350 deltakere fra alle kanter av landet; forfattere, forlagsfolk, bibliotekarer, lærere, formidlere, kritikere, illustratører, som sulteforet kom sammen for å delta på noe så sjeldent som en tre dagers konferanse viet barne- og ungdomslitteraturfeltet. Les videre
– En unik mulighet til å tilrettelegge solide og langsiktige formidlingsprosjekter, sier Dag Sveinar, direktør ved Punkt Ø i Moss, som mottar 4,5 millioner fra Sparebankstiftelsen DNB.
Nylig ble det klart at institusjonen Punkt Ø i Moss blir mottaker av Kunstgaven 2015–2017, en gave bestående av 4,5 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB. Les videre
Tilhøvet mellom kunst og pedagogikk har vore gjenstand for debatt, og kunstnarar og pedagogar har fått eit meir nyansert syn på kvarandre. I vurderinga av ei framsyning som dette, vil ein likevel måtte bestemme seg for kva for briller ein skal bruke, skriv Tori Skrede.
Gjennom dei siste 14 åra har primus motor Eline Hjelle arrangert i alt 144 barnekonsertar i Lille Sal i Oslo Konserthus. Konsertane i Barnas Konserthusserie finn stad tre/fire laurdagar i semesteret, og den klassiske musikken har heile tida stått i fokus. Les videre
18 av 28 skoler i Hordaland avlyste «I Guds namn» etter at premieren skapte debatt i kirkelige miljøer. Judith Dybendal har møtt elever fra to skoler i Bergen som så samme prøvevisning av forestillingen 14. januar. Hva synes elevene selv?
Hordaland Teaters forestilling «I Guds namn» vakte reaksjoner i religiøse miljøer. Etter premieren 16. januar i år skrev biskopen i Bjørgvin og en lærer ved den katolske skolen St. Paul i Bergen kritiske leserinnlegg på verdidebatt.no og i Bergens Tidende. Debatten som fulgte, førte til at rektorene ved 18 av 28 skoler i Hordaland takket nei til den påfølgende turneen i Den kulturelle skolesekken. Les videre