Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Hvordan skape teater for alle?

KATEGORI

Scenekunst,

SJANGER

Enquete,

PUBLISERT

onsdag 20. september 2023

Hva er poenget med å ha mangfold på scenen når billettprisene gjør at mangfoldet ikke slippes inn i salen, lurer vår skribent Pinar Ciftci på. Hvordan vil teatersjefene løse denne utfordringen?

↑ Teatrenes samfunnsoppdrag er å lage forestillinger som er tilgjengelige for alle. Hvordan skal de oppnå det? Periskop har lett etter svar, blant annet hos teatersjefer. Her: Konsentrert publikum under Riksteatrets prøver på «Hør',a, dagbok!» våren 2023. Foto: Stephan Mehl / Riksteatret

Det koster mye å gå på teater, både for barn og voksne. På Det Norske Teatrets store familieforestilling Frost koster en ordinær barnebillett 345 kroner. På Den Nationale Scenes Jul i svingen: 330 kroner. Dette er altfor dyrt for en lavinntektsfamilie.

De siste årene har det blitt et større mangfold på scenene rundt omkring i landet vårt. Heddaprisnominasjonene og utdelingene i år bekrefter dette. Men hva er poenget med å ha mangfold på scenen når billettprisene gjør at mangfoldet ikke slippes inn i salen?

Periskop har tatt en prat med utvalgte teatersjefer, friteatergrupper og kulturministeren for å drøfte problematikken rundt hvordan man kan tilgjengeliggjøre teater for lavinntektsfamilier. Først ut er et knippe av landets teatersjefer.

Solrun Toft Iversen. Foto: Sebastian Dalseide / Den Nationale Scene

Solrun Toft Iversen, teatersjef ved Den Nationale Scene: – Forestillingene er for alle

Hva kan du gjøre for at lavinntektsfamilier kan få mulighet til å se teaterforestillinger?

– En ting man kan gjøre er selvfølgelig å tilby rabatter, pakker og forestillinger som er mer tilgjengelige i forhold til pristerskel. En ting er at man ikke nødvendigvis har råd til å gå og se den storslåtte familieforestillingen, men en annen ting er når man også ikke vurderer det som et tilbud som er henvendt til en selv.

Hva gjør du allerede?

– Vi samarbeider med Bergen kommune om Aktivitetskortet, som gjør at man kan komme gratis inn på forestillinger. En annen ting vi skal gjøre en del av i høst, er å få inn partnere som hjelper oss å betale for en hel forestilling, slik at vi kan tilby gratis billetter på hele forestillingen. Det er også en fin måte å tilgjengeliggjøre opplevelsen for alle på. Det er dyrt å gå på teater, men det er også dyrt å lage teater. Vi vil supplere repertoaret vårt med andre aktiviteter, konserter, aktivitetsdager og vandreforestillinger, som ikke har et kostnadsnivå som en fullskala familieforestilling.

Hvor viktig er det med mangfold blant publikum?

– Det er veldig viktig og en reell utfordring. Der har norske institusjonsteatre en vei å gå. Realiteten er at de som kommer i teateret, gjør det fordi de har hatt tilgang til og anledning til det fra de var små. Det går i arv. Der har jeg lyst til å nevne Den kulturelle skolesekken som en ekstremt viktig samarbeidspartner for å nå ut til bredden.

Gitt billettprisene deres nå, vil du si at forestillingene på ditt teaterhus er for alle?

– Nei, det tror jeg ikke at jeg kan si. Forestillingene er for alle. Men jeg tror det finnes noen grupper som synes pristerskelen er for høy, og som ikke kan ta seg råd til det. Derfor må vi supplere med tiltakene jeg nevnte. Men det krever at man må heve billettprisen på andre ting. Det er fremdeles 200 mennesker som skal ha lønn. Kravet til egeninntekt har økt en hel del de siste årene. Hvis vi skal gjøre noe gratis, må jeg heve billettprisene på andre forestillinger.

En teaterversjon av NRK-julekalenderen «Jul i Svingen» er Den Nationale Scenes store familiesatsing denne høsten. Plakatfoto: Den Nationale Scene

Det er dyrt å gå på teater, men det er også dyrt å lage teater

Erik Ulfsby er teatersjef ved Det Norske Teatret. Foto: Siren Høyland Sæter / Det Norske Teatret

Erik Ulfsby, teatersjef ved Det Norske Teatret: – Alle skal ha råd til å gå på noe

– Vi forsøker innenfor de rammene vi har å gjøre det vi kan. Jeg er helt enig i at det er dyrt å gå i teateret. Dessverre har teatrene over tid fått stadige kutt i tilskuddet fra staten. Vi har prøvd å kompensere med økte billettinntekter for å kunne holde på bemanning og aktivitet. Vi har nå et sted mellom 10 og 15 millioner kroner mindre å bruke enn da jeg begynte. Det er de samme pengene vi bruker til å hyre blant annet skuespillere, regissører og alt vi trenger for å lage forestillinger. Mange, inklusiv oss, har prøvd å kompensere ved å øke billettprisene, slik at vi kan opprettholde arbeidsplasser og tilbudet til publikum. Vi jobber nå politisk for å få tilbake rammene vi hadde før. Lykkes vi med det, vil det hjelpe mye. Enn så lenge forsøker vi å gjøre to ting. Vi setter ikke bare billettprisene opp. Vi setter dem også ned.

Denne høsten tester Det Norske Teatret å spille gratis teater på Scene 3, også for barn.

Dette gjør vi fra midten av oktober til jul. De store barneforestillingene våre, som Frost, vil det likevel være dyrt å se for mange. Vi har derfor viktige samarbeid med flere aktører: OBOS, Kavlifondet og Den kulturelle skolesekken. Slik vil tusenvis av barn fra lavinntektsfamilier kunne se Frost gratis. Vi forsøker å gjøre det vi kan innenfor de rammene vi har. Men det er viktig å få opp støtten til teatrene til nivået man hadde før. Da ville vi fått et helt annet handlingsrom.

Hvorfor har støtten blitt lavere?

– Den borgerlige regjeringen innførte ABE-reformen: Avbyråkratisering og effektivitetsreformen, som kuttet en halv prosent av bevilgningene hvert år. Til å begynne med merket vi det ikke. Etter hvert merket vi det veldig godt. Post pandemi er det fortsatt utfordringer med å få publikum tilbake. Summen av dette er svært krevende økonomisk.

Hvor viktig er det med mangfold blant publikum?

– Det er kjempeviktig. Det var derfor vi startet Det Multinorske. Scenen er også det viktigste virkemiddelet for at det skal komme et større mangfold i salen. Hvis man ikke gjenkjenner seg selv på scenen, hvorfor skal man komme i teateret da? Nå har en rekke store forestillinger vært frontet av elever som har gått ved Det Multinorske. Det har nok skjedd litt i salen også. Ikke nok, dessverre. Men det tar tid. På Rommen Scene i Groruddalen har det kommet litt lenger. Der har vi et mer sammensatt publikum.

Gitt billettprisene nå, vil du si at forestillingene på ditt teaterhus er for alle?

Ja, det vil jeg si. Alle har ikke råd til å gå på alle forestillinger, dessverre. Men alle skal ha råd til å gå på noe.

Tusenvis av barn fra lavinntektsfamilier vil kunne se «Frost» gratis

«Frost»-forberedelsene er i full gang ved verkstedene på Det Norske Teatret. En forestilling ikke alle kan ta seg råd til - men via ulike kanaler kan lavinntektsfamilier likevel få muligheten til å få med seg det som trolig blir teatervinterens store snakkes. Foto: Ole Herman Andersen / Det Norske Teatret

Egill Pálsson. Foto: Jan-Fredrik Frantzen / Hålogaland Teater

Egill Pálsson, teatersjef ved Hålogaland teater: – Vi har en demokratisk oppgave

– Det er ingen løgn at alle institusjonsteatre er pålagt å ha egeninntekter på billetter. Det betyr at vi også har en kommersiell side. Vi har også et stort samfunnsoppdrag som er beskrevet i den kontrakten vi har med staten. Nemlig: Teater for alle. Vi har en demokratisk oppgave, der alle skal ha adgang til teater.

Hva gjør du allerede?

– Vi skaper tiltak. Vi er en del av Opplevelseskortet, et kommunalt prosjekt i samarbeid med NAV, som tildeles familier i en vanskelig økonomisk situasjon. De kan hente to gratisbilletter til valgfrie forestillinger to ganger i året. I Tromsø er det 300 slike kort i omløp. Vi oppsøker også veldedighetsorganisasjoner som representerer brukere som ikke har fullverdige kulturtilbud. Vi gir 20 billetter hvert halvår til fem ulike veldedighetsorganisasjoner.

Andre tiltak teateret bidrar til, er Ung Kulturrabatt. Der er billettprisen 70 kroner for dem mellom 13 og 19 år. Kommunen dekker mellomlegget til ordinærbilletten.

– Men det sterkeste arbeidet vi gjør er et internt arbeid, som heter Her er Æ, med Rebekka Brox Liabø i spissen, der vi samarbeider mellom kommuner og skoler. Vi besøker unge mennesker annen kulturell bakgrunn på skolen. De kommer tilbake på besøk til oss, og får et tilbud om seminarer, workshops og teaterbilletter.

Men det er ikke nok å si at man har billetter til lavinntektsfamilier, mener Pálsson.

– For det betyr ikke at de kommer. Publikumsutvikling er at alle har adgang til teateret, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Vi har skapt prosjektet RELÆXT, som tar utgangspunkt i en engelsk metode. Her kan man senke terskelen for å komme inn i teateret. RELÆXT er for folk med funksjonsvariasjoner, sosial angst og liknende. Salen er tilrettelagt for dem som normalt ikke føler seg hjemme i teateret. For eksempel kids som ikke kan sitte stille. Her kan foreldrene slappe av.

Hvor viktig er det med mangfold blant publikum?

– Det er avgjørende for fremtiden og demokratiet.

Saken fortsetter etter annonsene.

Egner-slageren «Karius og Baktus» står på repertoaret ved Hålogaland teater denne høsten. Foto: Knut Åserud / Hålogaland teater

Publikumsutvikling er at alle har adgang til teateret, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn

Elisabeth Egseth Hansen. Foto: Marius Rua / Trøndelag Teater

Elisabeth Egseth Hansen, teatersjef ved Trøndelag Teater: – Hva vi skaper av teater bidrar til bredde og mangfold blant publikum

Det er mange årsaker til at folk ikke går i teater. En av dem er økonomi. Vi ligger lavt på billettpriser, spesielt på familieforestillinger. I fjor høst lagde vi familiemusikalen Havfruen på vår hovedscene. Den ble godt besøkt. Da vi kom til høstferien, dabbet besøket av. Vi satte ned prisen til 150 kr for hver billett for voksne og barn, og solgte dermed ut hele høstferieuka på kort tid.

Egseth ser at lav pris har stor betydning for publikum, noe som speiles i at Trøndelag Teater har et bredt publikum fra ulike deler av samfunnet. Det er i tråd med satsningen «Senk terskelen» å nå blant annet lavinntektsfamilier.

– Så er det de som overhodet ikke har penger til å gå i teater. Vi har samarbeidspartnere som hjelper oss å nå ut til disse gruppene. Til noen gir vi rabatterte priser, og til andre gratisbilletter. På Havfruen ble det via ulike organisasjoner gitt nærmere 1000 fribilletter for å nå ut til familier som ikke hadde betalingsmulighet. For å nå ungdom har vi gratis teaterkort, hvor ungdom får billett til et lavt beløp. I tillegg har vi «siste liten»-billetter til kr 150. I fjor deltok vi i God jul, lille venn, hvor byens innbyggere kunne levere gaver. Vi bidro med gratis billetter som familiegaver. Det er viktig at alle i publikum har tilgang til det samme forestillingstilbudet uavhengig av økonomi.

Hvor viktig er det med mangfold blant publikum?

– Det er veldig viktig. Hva vi skaper av teater, og hvem som skaper teater, bidrar også til bredde og mangfold blant publikum. Trøndelag Teater har ulike satsinger for å nå et bredt og mangfoldig publikum, som for eksempel introduksjon til forestillinger på arabisk. Det hadde vi også på Havfruen. I tillegg startet vi en satsing for to år siden, som også stimulerer publikum: En teaterskole som er rettet mot barn og unge med mangfoldsbakgrunn. Vi har også en seniorgruppe som går på teaterskole her én gang i uka. Teaterskolene ledes av den syriske regissøren Samer Zarka, og har sine visninger for familie og venner. Vi ser at det skaper en tilhørighet til teateret som igjen senker terskelen for å gå i teater.

Martha Standal i «Havfruen» ved Trøndelag Teater. Foto: Ole Ekker

Vi har ulike satsinger for å nå et bredt og mangfoldig publikum, som introduksjon til forestillinger på arabisk

Annonser
Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·