Jubler over fagre kulturløfter for barn og unge





Regjeringen lover en ny stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. Det får Norsk kulturforum til å juble.

Denne uken kom Solberg 2-regjeringen med sin Jeløya-erklæring. I plattformen lover regjeringspartiene to «nyvinninger» innen kulturpolitikken for barn og unge: En ny stortingsmelding om feltet og en skolebiblioteksatsning.

– Både barne- og ungdomskultur og skolebibliotek blir løftet i Venstres program, og det var viktig for Venstre at begge deler også ble tatt inn i regjeringsplattformen. Regjeringspartiene står sammen om å mene at dette er en viktig del av kulturpolitikken til den nye regjeringen, sier stortingspolitiker Abid Raja (V).

Han mener det er på høy tid med en egen stortingsmelding om kultur for barn og unge.

–  Vi har ikke hatt en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur i nyere tid, utover meldinger om barns oppvekstsvilkår generelt eller spesifikke tema som Den kulturelle skolesekken. En slik stortingsmelding vil kunne se statens kulturpolitikk for barn og ungdom i sammenheng og være et grunnlag for å styrke satsingen, slik at alle barn kan få kulturell ballast, opplæring og oppleve glede i møte med ulike kunstutrykk. Blant annet ønsker den nye regjeringen å legge til rette for styrket samarbeid mellom kulturskolene og skolefritidsordningene, sier han.

Jubler over stortingsmelding

Norsk kulturforum (NOKU), som jobber for fremme forståelsen for kulturlivets betydning i samfunnet, er «veldig positive» til den varslede stortingsmeldingen.

Generalsekretær Hege Knarvik Sande mener regjeringspartiene nå retter et etterlengtet fokus på barne- og ungdomskulturen og denne gruppens rett til kunstopplevelser og til egen kunst- og kulturutøvelse.

– Det ser ut til at regjeringen legger et helhetlig perspektiv til grunn når de beskriver intensjonen med meldingen. Det er ikke kulturskolen ene og alene som tilbyr kunst og kultur-arenaer og aktiviteter for barn og unge i lokalsamfunnene. Dette er et samspill mellom offentlige og frivillige kulturaktører: Kulturskole, Den kulturelle skolesekken, bibliotek, museum, teater, fritidsklubber, kino, kor, korps, UKM, kulturhus med flere, sier Knarvik Sande.

Derfor ser Norsk kulturforum også positivt på at regjeringen skriver at det er opp til kommunene selv å finne de løsningene som gir best kulturskole- og fritidstilbud. Knarvik Sande håper at regjeringen vil sette i gang en sektoroverskridende analyse av feltet, med særlig vekt på opplæringsinstitusjonene.

– Skolen og barnehagen er kanskje en av de viktigste arenaer for kunst- og kulturopplevelse og -utøvelse for barn og unge i et demokratisk perspektiv, og det gjelder både i vanlig skoletid og i skolefritidstiden. Derfor er det viktig å tenke på hvilke kunstfaglig kompetanse som skal finnes i skolen – og ved lærerutdanningene.

Hege Knarvik Sande håper at regjeringen vil sette i gang en sektoroverskridende analyse av feltet. Foto: Lillian Hjellum.

En satsing på folke- og skolebibliotekene vil kunne være med på å legge noen rammer for kvaliteten på dette tilbudet framover, sier Abid Raja fra Venstre. Foto: Venstre.

Etterlyser svar om skolebiblioteklov

I Jeløya-erklæringen skriver regjeringen at de vil satse på skolebibliotekene «…gjennom å styrke arbeidet med digitale plattformer og nye modeller for drift av bibliotek.»

– Tilgang til litteratur er viktig for alle barn, og for opplæringen. Vi vet at det er store forskjeller mellom skolebibliotekene i landet. Det handler både om omfang, tilgjengelighet, digitalt utstyr og kompetansen blant personalet. En satsing på folke- og skolebibliotekene vil kunne være med på å legge noen rammer for kvaliteten på dette tilbudet framover, sier Abid Raja.

I fjor sendte 11 organisasjoner et felles brev til daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, der de påpekte at dagens lov og forskrift om skolebibliotek ikke sier noe om hvordan skolebibliotek skal drives eller hvilke ressurser skolebiblioteket skal ha. De kalte initiativet for «Skolebibliotekaksjonen» og ba kunnskapsministeren om å vurdere en styrking av lovverket. 

Norsk bibliotekforening spesialavdeling for skole (NBF Skole) har «høye forventninger» til regjeringens varslede skolebiblioteksatsning, sier leder Mari Hopland. Men hun fastholder at regjeringen bør ta stilling til fjorårets skolebibliotekaksjon. NBF Skole mener også at det er nødvendig å øke skolebibliotek-kompetansen i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

– Skal alle elever få tilgang til gode skolebibliotek, må departementet og direktoratet ha tydelige forventninger til hva et godt skolebibliotek er og hvorfor skolene skal utvikle skolebibliotekene sine, sier Hopland.

Frykter svenske tilstander

Regjeringens formulering om «nye modeller for drift av bibliotek» har skapt debatt i biblioteksektoren.

«Når landets tre mest liberalistiske partier snakker om «nye modeller for drift» av bibliotek, betyr det regelrett konkurranseutsetting etter svensk modell», skriver tidligere redaktør i Bibliotekforum Anders Ericson på epostlisten bibliotek-Norge med henvisning til firmaet Axiell, som nå driver kommersielle bibliotektjenester i nabolandet vårt.

«Det er grunn til å følge nøye med i tida framover», skriver Bibliotekarforbundet, som organiserer majoriteten av norske bibliotekarer, på sine hjemmesider.

– Det er en uklar formulering fra regjeringens side, men jeg mener det er et positivt signal at de vil satse på skolebibliotekene. Så vil tiden vise hva slags nye modeller for drift av bibliotek de kan se for seg. Jeg tror ikke det vil rokkes ved opplæringslovens tekst om at alle elever skal ha tilgang til et skolebibliotek som er særskilt tilrettelagt for opplæringen, sier Mari Hopland i NBF Skole.

Abid Raja hevder regjeringen først og fremst vil lære av bibliotek som tenker nytt rundt hvordan de gjør tilbudet mer attraktivt og tilgjengelig.

– Deichmanske bibliotek har spennende prosjekter på Tøyen og Furuset, og mange steder kan man for eksempel se for seg et bedre samarbeid mellom skole- og folkebibliotekene. Med «nye driftsmodeller» menes det rett og slett at regjeringen vil vurdere hvordan man bedre kan legge til rette for denne typen utvikling flere steder i landet. Finansieringsmodeller eller anbud har ikke vært tema, sier Raja som påpeker at han i fjor sommer skrev en hyllest til sin ungdomsbibliotekar i Morgenbladet.

«Hun ga meg ikke bare en ny sjanse, hun ga meg noe å se frem til hver eneste uke i en utrolig kjip periode i livet mitt,» skrev Raja.