Kritiske til Røe Isaksens læreplan-utkast




LÆREPLANEN: Kunnskapsministerens forslag til modernisering av den generelle delen av læreplanen mangler overblikk og tenker for instrumentelt om kunsten, mener store deler av kulturfeltet.

– Det er for tidlig å konkretisere våre synspunkter, men førsteinntrykket gir likevel en viss uro. Selv om den nye generelle delen er full av gode intensjoner, er det likevel en dimensjon ved språket som er fundamentalt annerledes enn tidligere. Det kan synes som det nye forslaget har mistet noe i sitt verdigrunnlag. Hvor er undringen, fantasien, det fabulerende og filosofiske, og hvor er de musiske og estetiske sidene ved livet? sier Kulturrådets leder Tone Hansen.

Det er nesten et kvart århundre etter at Gudmund Hernes lanserte sin læreplan i 1993. Nå mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at tiden er moden for å gi norsk skole nye mål å strekke seg etter.

I slutten av mars publiserte Kunnskapsdepartementet derfor sitt nye utkast til «Overordnet del – verdier og prinsipper». Kunst og kultur blir her sidestilt med forskning og entreprenørskap, og definert som «skapende områder», som «utvikler evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter for å gi stemme til erfaringer, finne svar på spørsmål og løse problemer.»

Ny læreplan


Læreplanverket i grunnskolen og videregående opplæring består av en generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag, fag- og timefordeling og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Forslag til ny overordnet del er nå ute på høring med høringsfrist 12. juni 2017.

Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes i årene som kommer. Den nye generelle delen av læreplanverket skal gi føringer for denne fornyelsen, og sikre at verdiene fra skolens formålsparagraf også får betydning for fornyelsen av fagene. Det er blant annet foreslått å dele opp faget Kunst og håndverk – én del med vekt på håndverk og én del med vekt på kunst og estetikk.

Departementet har tidligere uttalt at de tar sikte på å innføre den nye læreplanen tidligst høsten 2019. Den forrige oppdateringen av den generelle delen av læreplanen skjedde i 1993, med daværende utdanningsminister Gudmund Hernes. Den generelle delen har siden da blitt videreført i tre læreplanperioder.

Det er Stortingsmelding 28 (2015-2016), Fag – Fordypning – Forståelse, som ligger til grunn for det nye utkastet. Stortingsmeldingen behandler Ludvigsen-utvalgets offentlige utredninger fra 2014 og 2014.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

 

Les også de andre sakene om den nye læreplanen:

– Skapende evner oppstår ikke av seg selv i strenge testmiljøer

– Skrot delingen av kunst- og håndverksfaget

– Mangler overblikk

Flere av de største aktørene i kunstfeltet er positive til at departementet nå vil revidere det som i dag heter «generell del». Kulturtanken melder at de er «begeistret for de fagovergripende temaene» i utkastet, mens Kunsthøgskolen i Oslo omtaler det som «et verdidokument det er vanskelig å være uenig i». Men i likhet med Kulturrådet er ingen av de Periskop har snakket med fornøyde med måten kunsten blir fremstilt på.

– Målet med den generelle delen er å utdype formålsparagrafen for skolen, og jeg tenker at dette utkastet ivaretar dannelsesperspektivet på en god måte. Men utkastet kunne med fordel vektlagt kunst og estetikk på et annet nivå enn på et ferdighetsplan, sier Kulturtanken-direktør Lin Marie Holvik.

– Den nye generelle delen understreker verdien og nødvendigheten av det utforskende mennesket, men jeg syns det kunne vært tydeligere at det nettopp er de praktisk-estetiske fagene – både gjennom sin metode og sitt innhold – som dyrker og utvikler disse ferdighetene, sier rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) Jørn Mortensen.

– Forslaget mangler det store, overordnede blikket som den gamle generelle delen la opp til, sier leder i Musikernes fellesorganisasjon (MFO) Hans Ole Rian.

Legger opp til mindre dannelse, mer resultat

I den gamle læreplan-teksten blir dannelse nevnt som et overordnet prinsipp. Et kapittel er også viet «Det skapende mennesket». Dette sier noe om hvor viktig og grunnleggende man opplevde at å skape var, mener daglig leder i Musikk i skolen Ulrika Bergroth-Plur.

– I det nye forslaget vies totalt ni setninger til avsnittet «Skaperglede, engasjement og utforskertrang». Man kobler gjennomgående kreativitet opp mot effekten av skapende virksomhet. Gjennom å skape skal man «finne svar på spørsmål og løse problemer» og «utvikle dyp kompetanse». Men det sies fint lite om at det å skape også har en egen verdi, sier hun.

Professor i anvendt teater ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Rikke Gürgens Gjærum, mener det også er verdt å merke seg at begrepet «lek» kun nevnes én gang i utkastet. Skolen trenger snarere et pedagogisk klima som fremmer lærelyst, undring og kreativitet, betoner Gjærum, som opplever at Hernes` læreplan satte læring inn i et bredere perspektiv.

– Leken er barnets første læringsmodus og naturlige læringsform. I Isaksens nye skole-ideologi skisseres en skole som ser barnet som et individ det skal kontrollere, teste, forme, skjerpe og disiplinere, sier Gjærum.

MFO opplever at det nye planutkastet tilsynelatende handler «mer om resultater enn verdier».

– Dette tror jeg ikke gagner hverken skolen som helhet eller de praktisk-estetiske fagene, sier Hans Ole Rian.

Rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Jørn Mortensen. Foto: Kunsthøgskolen i Oslo.

– Leken er barnets første læringsmodus og naturlige læringsform. I Isaksens nye skole-ideologi skisseres en skole som ser barnet som et individ det skal kontrollere, teste, forme, skjerpe og disiplinere, sier Rikke Gürgens Gjærum.

Utkastet til læreplanen sier fint lite om at det å skape også har en egen verdi, mener daglig leder i Musikk i skolen, Ulrika Bergroth-Plur. Foto: Lars Opstad.

– For mange selvfølgeligheter og intetsigende utsagn

Flere nevner i likhet med Kulturrådet departementets språkbruk som et ankepunkt mot den nye overordnede delen. Ulrika Bergroth-Plur beskriver kontrasten mellom den nåværende generelle delen og den foreslåtte planen som «iøynefallende».

– Det finnes absolutt formuleringer i det nye forslaget som gir mening, og avsnitt som kan gi et godt grunnlag for hvordan man ønsker å gjennomføre skolens oppdrag. Men der den gamle planen kan leses nesten som et dikt, eller i hvert fall som et slags poetisk formulert manifest, opplever jeg det nye tekstforslaget som betydelig mer fargeløst og nyansefattig, sier hun.

– For oss er det ikke noen tvil om at i det språket som brukes i dette nye forslaget er den skapende, undrende og fabulerende kraften borte. Det er litt for mange selvfølgeligheter og intetsigende utsagn, sier MFO-leder Hans Ole Rian.

– For oss er det ikke noen tvil om at i det språket som brukes i dette nye forslaget er den skapende, undrende og fabulerende kraften borte, sier MFO-leder Hans Ole Rian.

Krever en holdningsendring på kunstfagenes vegne

Parallelt med at det nye læreplanen nå er ute på høring, har Kunnskapsdepartementet varslet at de ønsker å se på hvordan de estetiske fagene kan styrkes.

Bergroth-Plur er blant dem som er overbevist om at fokuset på målbare ferdigheter som lesing og matematikk har bidratt til å bygge ned kunstfagene over lang tid. Hun mener derfor det nå er avgjørende at kunstfagene får plass også i den nye, overordnede delen av læreplanen.

– Å tydelig uttale at disse fagene er viktige for menneskets utvikling kan gi en skoleleder mot, forståelse og vilje til å prioritere også disse fagene. Men i det ferske utkastet nevnes ikke de estetiske fagene med et ord. Verb som å spille, synge, male, tegne eller forme er heller ikke tatt med. Da er det en stor risiko for at kunstfagene nok en gang ikke blir vurdert som fag man er forpliktet til å gi plass, status eller kvalitetssikre.

Elevenes kulturelle kapital hjemmefra har i dag stor innvirkning på læringsresultatene, påpeker MFO, som mener skolen har et stort ansvar for å utligne og kompensere for elevenes ulike kulturelle ballast.

– Skolen må vektlegge kulturell kompetanse som et viktig verktøy for utviklingen av elevens kritiske sans og nysgjerrige kreativitet. Denne nye teksten legger dessverre ikke opp til det, sier Rian.

Hans Ole Rian, forbundsleder i MFO. Foto: asamaria.com.

Etterlyser «den sjette ferdighet»

Kulturtanken-direktør Lin Marie Holvik er usikker på om estetiske fag bør løftes frem i den generelle delen, som er på kun 18 sider, og holder et overordnet nivå. Men hun er enig i at kulturelle og kreative ferdigheter bør utgjøre det hun kaller «den sjette ferdigheten i skolen» – på lik linje med lesing, skriving, regning, å beherske digitale verktøy og å kunne uttrykke seg muntlig.

– Kunstens kanskje største forse er at den gir oss bilder og evnen til å forestille oss ting. Og det er helt essensielt at barn får muligheten til innsikt, innlevelse, til å utvikle nye tankemønstre, og til å bruke disse evnene også i andre fag, sier Holvik.

Kunnskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere enkeltinnspill mens saken er på høring.

– Vi er glade for at høringsforslaget engasjerer, og vi ser frem til å få konkrete forslag fra kultursektoren, sier statssekretær Magnus Thue.

Læreplanverket i grunnskolen og videregående opplæring består av en generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag, fag- og timefordeling og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Forslag til ny overordnet del er nå ute på høring med høringsfrist i juni 2017.