– Kunstløftet er et steg i riktig retning




– Det har vokst fram miljøer som produserer kunst for en yngre målgruppe utfra en genuin interesse for tematikken, sier forskeren bak en ny evaluering av Kunstløftet.

Evalueringen av Kunstløftets andre periode ble lagt frem på rådsmøtet i Kulturådet tirsdag i denne uka. Kunstløftet ble initiert av Norsk Kulturråd i 2008 og hadde som formål å heve kvaliteten og statusen på kunst for barn og unge.

Prosjektet er nå avsluttet, og resultatene av de ambisiøse målsettingene i prosjektets andre periode (2012-2015) er evaluert i rapporten Resultater fra NM i kunstløft. Evaluering av Kunstløftets andre periode 2012–2015. 

Rapporten kan leses her 

– Kunstløftet har bidratt til økt synlighet og interesse rundt kunst for barn og unge, og økt kunnskapsproduksjon og -formidling. Det vi ser er at det har vokst fram miljøer som produserer kunst for en yngre målgruppe utfra en genuin interesse for tematikken, og ikke utelukkende fordi det er gode støtteordninger på området, fortalte prosjektleder for evalueringsrapporten, Åsne Dahl Haugsevje.

Hun er likevel usikker på om Kunstløftet har stått for noen varig endring i anerkjennelsen av kunst for barn og unge.

– Varig statusheving er en langsom prosess, som tar mye lengre tid enn disse årene med Kunstløftet, sa hun.

Fakta


Resultater fra NM i kunstløft 

Evaluering av Kunstløftets andre periode 2012–2015

Åsne Dahl Haugsevje, Mari Torvik Heian og Ole Marius Hylland

Telemarksforskning, 2015.

Prosjektleder: Åsne Dahl Haugsevje

Redaktør: Marianne Berger Marjanovic (Kulturrådet)

Evalueringen ble lagt frem på rådsmøtet tirsdag 26.01.16

Prestisje og seige strukturer

Rapporten understreker at Kunstløftets arbeid har basert seg på premissene om at kunst for barn og unge har vært oppfattet som annenrangs i forhold til det øvrige kunstfeltet, og at dette er en tendens som lar seg endre.

Evalueringsrapporten som tok for seg Kunstløftets første periode fra 2008 til 2011, understreket at hierarkiet som preger kunstfeltet består av seige strukturer som endrer seg langsomt.

– Dette er langvarige prosesser som tar mer enn bare noen få år, men Kunstløftet representerer et positivt steg i riktig retning. Vårt inntrykk er også at satsingen har modnet på en positiv måte i siste periode, sa Haugsevje tirsdag denne uka, da rapporten ble lagt frem for Kulturrådet.

Bygger bro mellom kunstfeltene

Et av grepene Haugsevje trakk fram under sin presentasjon var Kunstløftets rolle som brobygger mellom det tradisjonelt mer anerkjente samtidskunstfeltet, og kunstfeltene for barn og unge. Hun mener at mer kommunikasjon og interaksjon feltene i mellom spiller en viktig rolle når det gjelder å heve barnekunstfeltets status.

Et av prosjektene som har fått tilskudd fra Kunstløftet, og som i evalueringsrapporten trekkes fram som et vellykket brobyggende prosjekt, er det tverrfaglige forskningssamarbeidet SceSam.

–  Det vil bli interessant å se i hvilken grad utvekslingen mellom feltene er varig, også uten Kunstløftets støtte, fortalte hun.

Kunsten først

Av rapporten fremgår det at Kunstløftets tildelinger har stilt krav til at det skal produseres kunst med høy kunstfaglig kvalitet som ikke går på bekostning av kunstens relevans for barn og unges livsverden.

Rapporten beskriver at Kunstløftet har fungert som et slags «testlaboratorium», der prosjekter som utforsker og eksperimenterer med nye måter å lage kunst for barn på, har fått støtte. Og at dette at dette stiller høye krav til søkernes kunnskap og kompetanse på feltet, og at dette er noe kunstnerne er klar over.

Kunnskapsformidling og offentlighet.

Ved siden av å gi økonomisk støtte til kunstproduksjoner, har Kunstløftet arbeidet med å heve nivået på den offentlige debatten. Ordningen har blant annet gitt ut en egen avis, produsert artikler på nett, arrangert seminarer og workshoper. Kunstløftet tok også initiativet til å utlyse  5.6 millioner til en plattform for kunstkritikk av kunst for barn og unge i 2011 – som Periskop søkte og fikk tilslag på.

– Kunstløftet har produsert kunnskap selv, men også lagt til rette for andre aktører. Kunnskapen kjennetegnes ved at den har levd i et internt kretsløp, og i mindre grad blitt en del av det akademiske kunnskapskretsløpet, for eksempel gjennom publisering i fagfellevurderte tidsskrifter, fortalte Haugsevje.

Hun mener allikevel at man kan stille spørsmål til hvor bredt nedslagsfelt Kunstløftet har hatt.

– Selv om kunnskapsproduksjonen i feltet har økt, er det vanskelig å fastslå i hvilken grad kunnskapen har nådd ut utover den delen av kunstfeltet som allerede er opptatt av kunst for barn og unge, mente hun.

Hva nå?

Haugsevje avsluttet presentasjonen sin med å fortelle at det var delte meninger blant informantene om hvilke konsekvenser avviklingen av fagutvalget og den faste støtteordningen for barn og unge vil ha for den videre satsingen på kunst for barn og unge. Enkelte uttrykker bekymring for at det er for tidlig å avslutte særordningene knyttet til kunst for denne målgruppen. Andre er opptatt av at tiden nå er moden for å avslutte kvoteringen av kunst for barn og unge, og at dette er nødvendig for en videre utvikling av dette som et attraktivt arbeidsfelt.

– Jeg tror mye står og faller på de ulike fagutvalgenes kompetansemessige sammensetning og deres evne til å tilrettelegge for videre brobygging, sa Haugsevje.

Åsne Dahl Haugsevje har hovedfag i kulturvitenskap fra Universitetet i Bergen (2001), og er ansatt som forsker ved Telemarksforsking. Hun har vært involvert i flere evalueringer og forskningsprosjekter innenfor feltene visuell kunst, musikk, film, kulturelt entreprenørskap, kulturmentoring samt kunst og kultur for barn og unge. Foto: Telemarksforskning

Følger opp videre

Prosjektleder for Kunstløftet Rolf Engelsen var til stede på presentasjonen og sier i et intervju i etterkant at han tror at Kunstløftet har bidratt til en varig endring i de «seige strukturene» som preger kunstfeltene.

– Vi har ikke tenkt til å slippe taket i det vi har oppnådd. Den kulturelle skolesekken er der, og de ulike formidlingsarenaene viser større interesse for kunst for unge. Vi har nå fått en forventning til et større produksjonsvolum, forteller han.

Engelsen forteller også at de har tenkt til å følge opp erfaringene fra åtte år med Kunstløftet.

– Vi vil i løpet av første kvartal i år arrangere et lanseringsseminar basert på denne evalueringen. Her vil ulike representanter for Kulturrådet dele perspektiver på vår rolle i utviklingen, og vi vil invitere eksterne fagpersoner til å kommentere arbeidet vårt.

Gryende kunnskapsgrunnlag

Engelsen er positiv til kunstfeltets videre utvikling.

–Nå som Kunstløftet legges ned og de ordinære fagutvalgene tar over midler, porteføljen og ansvaret, vil vi som har hatt barn og unge som dedikert oppgave dele våre erfaringer og vår kunnskap. Vi har et gryende kunnskapsgrunnlag i dette viktige og interessante feltet, det er avgjørende at dette videreutvikles, og at det fortsatt knyttes forventninger til vår rolle, forklarer Engelsen.

Han mener at det nå er viktigere enn noen gang å sørge for en grundig og faglig kompetent debatt rundt kunstfeltet for barn og unge.

–Det sies at Kunstløftet har fungert som en vaktbikkje. Nå er det flere, som for eksempel Periskop, som kan sørge for en kvalifisert og kritisk gjennomgang av det som skjer på kunstfeltet for barn og unge. Det er viktig å ha en plattform for kritikk, både av kulturpolitikken og av kunstinstitusjonene, sier han.

Vi gjør oppmerksom på at redaktør Gerd Elise Mørland var tilknyttet som skribent for Kunstløftet i perioden 2010-2014 og en del av redaksjonsrådet til Kunstløftet-avisa fra 2013-2014, før hun tok over som redaktør for Periskop. Hun også tidligere vært Kulturrådets representant i Periskops styre. 

Rolf Engelsen har vært prosjektleder for Kunstløftet fra 2008-2015. Foto: Kulturrådet.