Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

«Rot og Bjørne tegner»: For lik originalen

KATEGORI

Litteratur,

SJANGER

Anmeldelse,

PUBLISERT

torsdag 2. mai 2019

Det er lite originalt å spore i barnebokdebuten Rot og Bjørne tegner. Men boken har et positivt innhold som treffer målgruppen godt.

↑ Foto: Aschehoug

Hege Østmo-Sæter Olsnes må ha forlest seg på Stina Wirséns skarpsindige Hvem er sint? (Gyldendal, 2007) under arbeidet med sin første pekebok om dyrefigurene Rot og Bjørne. Historiene i de to bøkene minner sterkt om hverandre, og Olsnes legger seg vel tett opptil fortellerstrukturen fra det originale verket.

Det er synd Olsnes ikke har våget å gå sine egne veier med skapningene sine, for anslaget i boken hennes er fint. Figuren Rot har et målrettet kroppsspråk som er både humoristisk og sjarmerende, og hunden Bjørne er lett å bli glad i, takket være uttrykksfulle øyne og en gjennomført vennlig fremtoning. Olsnes skildrer samhandlingen mellom de to figurene på en måte som er velegnet til å vekke gjenkjennelse og engasjement hos de yngste leserne.

Rot og Bjørne


Ny bildebokserie for førskolebarn og oppover.

Bøkene er skrevet og illustrert av debutant Hege Østmo-Sæter Olsnes (f. 1989).

Hege Østmo-Sæter Olsnes er utdannet dramapedagog og har bred erfaring fra arbeid innen figurteater.

Forlag: Aschehoug

Å skulle sammenligne en bokdebutant med en erfaren og anerkjent bildebokskaper som Stina Wirsén er definitivt urettferdig, men det er vanskelig å unngå sammenligningen når bilde for bilde er så likt i de to bøkene. Dommen blir dermed at etterligningen til Olsnes på langt nær når opp til originalen.

Foto: Aschehoug

Pedagogisk verdi

Bokserien om Rot og Bjørne markedsføres som «Små bøker – stor humor», men styrken med Rot og Bjørne tegner er at forfatteren skildrer et større spekter av sterke følelser i barns hverdag. Hyppigheten av humoristiske innslag er riktignok et av kjennemerkene som skiller den norske boken fra den svenske Hvem-serien, men grepet er ikke dermed sagt en forbedring. At illustrasjonene må være så anmassende morsomme hele tiden står sant å si litt i veien for den dypere innsikten boken legger opp til at leseren skal få.

Å la seg inspirere av gode bøker er flott, og den første boken om Rot og Bjørne har en positiv pedagogisk verdi som til dels kan forsvare den heller uoriginale fortellerformen. Både Hvem er sint? og Rot og Bjørne tegner er bøker som innbyr til engasjerende leseropplevelser og som kan gi fruktbar trening i empati for leseren.

Og at Aschehoug velger å satse på denne typen bøker, er ensidig positivt. Men hvorfor ikke gå til originalkildene? Hvorfor er det ikke lenger noen som gir ut de eksemplariske bøkene til Stina Wirsén i Norge?

Rot og Bjørne leker gjemsel er tittelen på neste bok i serien. Forhåpentligvis er inspirasjonskildene litt bedre gjemt i denne.

 

Annonser

Stikkord:
· · · ·