Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Gir fire millioner til medvirkning

KATEGORI

Tverrestetisk,

SJANGER

Intervju, Nyhet,

PUBLISERT

torsdag 26. august 2021

Regjeringen lyser ut fire millioner kroner til prosjekter som skal gjøre at barn og unge blir hørt i kommunale planleggingsprosesser.

↑ Foto: Pexels / Cottonbro

I regjeringens barne- og ungdomskulturmelding som kom i vår, står barn og unges medvirkning sentralt. Nå vil regjeringen styrke barne- og ungdomskulturens plass i kommunenes planlegging. Kulturminister Abid Raja har lagt fire millioner kroner på bordet for å starte dette arbeidet.

– Kommunene har en sentral rolle i barne- og ungdomskulturpolitikken, og mange gjør allerede mye bra for at barn og unge skal få oppleve, skape og dele kunst og kultur. Med disse midlene vil flere få muligheten til å utvikle gode modeller for samarbeid og samhandling, som kan bidra til å gi barn og unge gode opplevelser og møteplasser for deltakelse og inkludering, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja på Kulturtankens nettsider.

Kulturminister Abid Raja. Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

Barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging


Regjeringen har i 2021 avsatt 4 millioner kroner til pilotprosjekter som skal utvikle modeller for inkludering av barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging.

Kulturtanken utlyser nå midlene med søknadsfrist 1. oktober.

Alle kommuner kan søke.

Prosjektperiode: 2022

Kulturtanken samarbeider med KS, Norsk kulturskoleråd og Norsk kulturforum om innretting av ordningen.

Pilotprosjekter kan søke om tilskudd på opp til 300.000 kroner.

Øystein Strand er direktør i Kulturtanken. Foto: Erik Fosheim Brandsborg

Potensial for bedre involvering

Kulturtanken er satt til å administrere ordningen.

– Vi vet at det i mange kommuner er potensial for bedre involvering og samspill mellom kulturfeltet og formelle kommunale planprosesser, forteller Kulturtankens direktør Øystein Strand til Periskop.

– Med disse tilskuddsmidlene er ambisjonen å bidra til å forsterke og videreutvikle gode prosjekter. Men forhåpentligvis også stimulere til at nye kommuner setter i gang med utvikling av gode modeller for samarbeid og samhandling der barne- og ungdomskultur er integrert i planprosessene. Målet er å styrke barne- og ungdomskulturens plass i kommunal planlegging. Gjennom dette arbeidet kan vi øke kunnskapen om kulturens rolle og plass i utviklingen av gode lokalsamfunn, sier Strand.

Målet er å styrke barne- og ungdomskulturens plass i kommunal planlegging

Paneldebatten på Ung kulturytring i Drammen belyste flere utfordringer for hvordan dette best skal gjennomføres

Hvem sin medvirkning?

Under en paneldebatt arrangert på Ung kulturytring i Drammen i juni fortalte medlemmer fra Drammens ungdomsråd at de opplevde at de ikke ble hørt i ulike saker. I stedet ble de møtt med dokumentbunker og byråkratspråk. Medvirkningen skjedde i større grad på de voksnes premisser enn på de unges.

Hvordan kan man sikre reell medvirkning for barn og unge? 

– Barne- og ungdomskulturmeldingen gir et tydelig politisk signal om at barn og unge skal ha reell innflytelse på utvikling av barne- og ungdomskulturpolitikken. Paneldebatten på Ung kulturytring i Drammen belyste flere utfordringer for hvordan dette best skal gjennomføres i praksis. Tilskuddsmidlene er ment å understøtte kommuner som utvikler kunnskap om, og modeller for, gode medvirkningsprosesser. På dette feltet er det mye erfaring og kompetanse i flere kommuner, mener Strand.

Artikkelen fortsetter etter anbefalingene.

Barn på Miniøya medvirker til Barne- og ungdomskulturmeldingen under festivalen i 2019. Foto: Kulturtanken

Betydning for lokalsamfunnene

Det forventes at kommunene som mottar tilskudd utforsker hva som skal til for å etablere velfungerende modeller og arenaer for reell medvirkning, understreker Strand. Spesielt gjelder dette modeller knyttet til kunst og kultur for barn og unge og betydningen dette har for lokalsamfunnet. Erfaringsdeling og å løfte frem de gode eksemplene fra kommuner som lykkes med å få til reell medvirkning, står sentralt i  pilotprosjektet.

– Det er knyttet et spesielt ansvar til å la barn og unge medvirke i saker som berører dem. Voksnes plikt til å lytte til barn når de tar beslutninger som berører dem, er nedfelt både i FNs barnekonvensjon og Plan- og bygningsloven. Kommuneloven fra 2018 slår også fast at alle kommuner skal ha ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom, forteller han.

Hvilke grep bør tas i medvirkningsprosesser for at disse ikke skal bli voksenstyrte?

– Medvirkning handler om å legge til rette for at barn og unge får muligheten til å påvirke avgjørelser og prosesser som angår dem. Dette er de voksnes ansvar, og innebærer derfor alltid en viss grad av voksenstyring. De voksne må skape gode rammer for dialog og meningsutveksling for at barn og unge skal oppleve sin deltagelse som trygg og meningsfull, poengterer Strand.

Det er knyttet et spesielt ansvar til å la barn og unge medvirke i saker som berører dem

Medvirkning under Kulturtankens BUSK-prosjekt (Barn og Unges Stemmer - Kunst og kultur). Der dro prosjektlederne på turné i Norge for å høre hva barn og unge hadde å si. Foto: Kulturtanken

Vanskelig å ytre seg

Når betingelsene for medvirkning er gode og tydelige, blant annet at deltagerne opplever å bli tatt på alvor, at de opplever problemstillingene som relevante og at de konkrete verktøyene som blir tatt i bruk gjør det enkelt å formidle egne tanker og erfaringer, vil deltagerne få eierskap til prosessen og forhåpentligvis oppleve den som sin, tror han.

Strand henviser til BUSK-rapporten, gjennomført av Kulturtanken, som var en prosess hvor barn og unges stemmer ble hørt. Men rammene rundt prosessene ble lagt av voksne.

– Det er viktig å ta hensyn til at å ytre seg ikke alltid er lett for barn og unge. I rapporten fra Ungdommens ytringsfrihetsråd kommer det frem at hets og trakassering, samt manglende kunnskap om ytringsarenaer er hindre for barn og unges ytringsmuligheter. Voksne har et ansvar for å legge til rette for gode ytringsmuligheter, spesielt i viktige kommunale prosesser. Slik kan vi sikre en mangfoldig deltakelse, samt utvikle kunnskap hos barn og unge om ytringsmuligheter, sier Strand.

Artikkelen fortsetter etter annonsene.

Det er viktig å ta hensyn til at å ytre seg ikke alltid er lett for barn og unge

Ulike grader av medvirkning

I Periskops artikkel fra Ung kulturytring i Drammen sa Nina Hodneland, leder for Norske kulturhus, følgende: «Medvirkning handler om at barn og unge blir lyttet til. Det er ikke alltid medvirkning handler om medbestemmelse. Men ungdommene skal med i hele planleggingsprosessen».

Er du enig i dette, at medvirkning handler om å bli lyttet til mer enn om å være med på å bestemme?

– Det finnes ulike grader av medvirkning, sier Øystein Strand.

– Medvirkning kan handle om å gi barn og unge myndigheten til selv å bestemme utfallet av prosesser og avgjørelser. I andre tilfeller kan det av ulike årsaker være hensiktsmessig å lytte til barn og unges synspunkter fremfor å la dem ta den endelige beslutningen. I slike tilfeller er det imidlertid ekstra viktig at barna og ungdommene det gjelder blir forklart premissene for sin deltagelse. Men like viktig er det at barn og unges synspunkter, til tross for at beslutningsmyndigheten ofte ligger hos de voksne, tas på alvor og blir vektet ordentlig når det konkluderes.

Søknadsfrist er 1. oktober. Her kan du lese mer om utlysningen og søknadsprosess.

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · ·