Skumringen i en samisk skog treffer ikke de aller minste

Hvem er samene?

Elevene tripper engasjert på nedre trappetrinn med hendene i været i sitt første møte med formidleren. Det er tydelig at de har besøkt Nitja senter for samtidskunst fra før, når de beskriver det som en plass «hvor man kan tenke og se på kunst». Det er derimotlitt uenigheter om samene bor i Norge eller ikke blant elevene, før de komme fram til at samene egentlig kan bo overalt. Også i Oslo. Elevene er forberedt på at de skal møte samisk kunst. Første oppgaven for dagen er å gå inn og se utstillingen. 7-åringene blir på forhånd også oppfordret av formidleren på Nitja til bruke nesen!

Se og lukte samisk kunst

På rad og rekke går alle stille inn i salen, hvor vi inviteres inn av en lukt av skog og tre fra den rustikke dørkarmen installert for anledningen. Elevene gisper av beundring idet vi går rundt og forbi rester av døde reinsdyrs hodeskaller og gevirer fra skulpturen, Offerplats, som kan minne rester etter et gammeldags kremeringsbål.

Vi føres målrettet til hovedattraksjonen, som er en utitulert installasjon bygget i ubehandlet treverk med sitteplasser på reinskinnfeller. Den fremstår som en domstol hentet fra en fiktiv rettsal fra Nordens kalde skogmark. Det er tydelig at det er stas å bli en del av installasjonen ved å få sitte på dommerens forhøyede plass. Formidleren innleder ved å la elevene beskrive luktene de har bemerket seg i utstillingen. Lukten av maling, bøker og tre blir nevnt, og en nysgjerrighet vises i form av hender som peker og spør hva alle de ulike tingene foran oss er og kan være.

Reinsdyrs kjever

Når en sitter i installasjonen med utsikt mot tre pidestaller med norske, svenske og finske lovsamlingene, er det naturligvis spennende å spørre om hvorfor det er kniver i disse bøkene. Men istedenfor å snakke om hva som er foran oss, retter formidleren oppmerksomheten vår merkelig nok til veggen bak oss med verket Jaws-sun, som alle sitter med ryggen til. Dette er et motiv med sirkulær komposisjon av reinsdyrkjever.

«Men hva er det et symbol på?» spør formidleren til barna. Barna er for små til å forstå symbolbruk, så hun utdyper at det kan være symbol på både en rund sol, og sirkelen som skapes når en samler reinsdyrene sine så samler man de i en sirkel. Et symbol er noe som betyr noe annet hva vi allerede ser, avslutter hun forklarende.

Elever i 2. klasse er rundt 7-8 år, og jeg merker at de henger ikke helt med her. Hva med å heller be dem telle hvor mange kjever det er? Hvis det er 28 kjever, hvor mange reinsdyr blir det? Her var det en mulighet til å arbeide tverrfaglig ved å dra inn enkle matematiske spørsmål på deres nivå. Kanskje ville verket blitt mer effektfullt ved å få frem hvor mange reinsdyr som har dødd eller slaktet for å skape Jaws-sun. Symbolikk er naturligvis for avansert for minstetrinnet, og en annen vinkling kunne ha engasjert flere av disse små betrakterne.

Kamp og motstand

Det er ikke slossing i hele Norge, utbryter en elev mens han betrakter Disobedient Laws (SE / NO / FI). Det er tydelig at verket som består av er tre pidestaller med knivstikkende lovsamlingene til Sverige, Norge og Finland, gjør inntrykk på flere. Alle de ovennevnte landene har til felles at de har hatt herredømme over samenes landområder. Dette verket peker til kunstnerens egen familiekamp mot Sverige. Som en skogsreindriftsfamilie opplevde Sunna å miste sine landområder og reinsdyr til staten grunnet feiltolkning av lover. En anekdote som blir for vanskelig for barna å relatere til, så formidleren gjør et forsøk med å spørre klassen om de noen gang har opplevd noe som er urettferdig.

De første svarene kommer som perler på snor med eksempler fra skolegården. De skyter samtidig inn løsninger om å behandle andre godt og inkludere hverandre i lek. De siste forslagene derimot, er mer alvorspregede med tanker om hvordan krig er urettferdig. Et tydelig tegn på at de er preget at nyhetsbildet og drar paralleller til krigen i Ukraina eller Palestina. Jeg kan ikke svare helt sikkert, fordi formidleren ikke tok opp denne tråden, muligens fordi det ville blitt en avsporing fra den samiske historien.

For å trekke gruppen tilbake til hovedtematikken forklarer formidleren hvordan samer har opplevd urettferdighet ved å ikke få lov til å snakke sitt eget språk eller ha eget land, og hvordan våre lover kan være urettferdige. Derfor har kunstneren laget en rettsal, med en opphøyd del hvor dommeren pleier å sitte og en lavere benk hvor den anklagede sitter. Gir det mening?, spør hun. Ikke egentlig, er det en som svarer. Det er tydeligvis mange ord og uttrykk barna ikke forstår, og en rettsal er ikke noe de kjenner til. Kanskje kunne omvisningen gått mer sakte frem? Hva forbinder de med ordet dommer eller en rettsal?

Hva med barnas fantasi og referanser?

Omvisningen avsluttes foran maleriet Vi skriker inte i skogen, og formidleren prøver å åpne opp for samtale med å stille et åpent spørsmål: Hvem ville dere likt å være i dette maleriet?

Jeg ville vært en hund i armen til den mannen, er det ei som peker og svarer. Et fantasifullt svar, men igjen noe som ikke blir spilt videre på. Formidleren ser ut til å ha dårlig tid og fører oppmerksomheten vår mot de hengende ringene i maleriet. Disse ringene pleide samene å bære og bruke som en form for beskyttelse, forklarer hun.

Det er jo akkurat sånne ringer som Sonic the Hedgehog har, utbrøter en guttunge. Det var en artig assosiasjon, tenkte jeg, for han fikk de jo også som en form for beskyttelse for å kunne transportere seg bort fra farlige situasjoner.

Istedenfor å spille på denne referansen eller be gutten utdype hva han snakker om, blir han hysjet ned. Ved å spille på en av barnas assossiasjoner, kan det fort vekke oppmerksomheten til flere samt skape et referansepunkt de tar med seg fra utstillingen.

Teksten fortsetter under bildene.

For mørkt for de aller minste

Anders Sunna leverer en sterk opplevelse med kunstverk som uttrykker en mørk historie om misbruk av autoritet og kolonial utnyttelse. Ved å legge formidlingen på et lavere nivå, kunne denne utstillingen ha blitt en inngang til å komme nærmere samisk kultur gjennom kunsten for de aller minste.

Å ta med en 2. klasse gjennom denne politiske og følelsesladde utstillingen er ingen enkel sak. Skumringen i denne samiske skogen med en satirisk undertone blir for tung for de minste barna å kunne relatere seg til. Det denne utstillingen derimot kan gi dem, er en inngang til samisk kultur og historie, hvis en åpner opp for samtaler med andre vinklinger ved å heller legger til rette for en formidling på barnas premisser.

Indisk bakgrunn møter samisk kunst

Står en slik utstilling på egne ben som samtidskunst, eller må den ha samisk samtidskunst som undertittel? Blir det en overdreven fokus på å formidle samisk kultur til barn og unge i vår tid?

– Jeg synes utstillingen av Anders Sunna brukte virkemidler av samisk kultur til å skape konseptuelle verk som ikke bare taler om samisk historie, men som også gir en annen virkning og som gir oss et bilde av maktmisbruk og grådighet. Dette er noe jeg, som har indisk bakgrunn, også kan relatere meg til og kjenne meg igjen i. (Meera Manjit Kaur, journalist)