Teater i barnehagen: – Delta i barnas opplevelse!

– Å få tilgang til teater som språk er kanskje spesielt viktig for de yngste, sier Hilda Levin, dramaturg ved Unge Viken Teater.

– Da er det vårt ansvar å sørge for at terskelen for å møte scenekunst av høy kvalitet er så lav som mulig, for så mange barn som mulig.

Sammen med kollegene ved teatret jobber hun derfor intensivt med satsingen Teater i barnehagen, litt etter mal av Den Kulturelle Skolesekken (DKS). Det er en rettighet for barn også under skolealder å møte kunstuttrykk av høy kvalitet, men foreløpig finnes det ingen ordning som sikrer barnehagebarna dette på lik linje med skolebarna gjennom DKS.

Sikret friske midler

Likevel: I år fører Teater i barnehagen-prosjektet til at hele 11 kommuner i Viken nå har en avtale om å få inntil to forestillinger på besøk i kommunenes barnehager hvert år. I revidert nasjonalbudsjett ble Unge Viken Teaters barnehagesatsing nylig tildelt to millioner kroner. Teatersjef Kari Ramnefjell forteller til Periskop at hun er svært glad for friske midler. Samtidig påpeker hun viktigheten av en permanent økonomisk løsning.

– Midlene gir oss muligheten til å nå enda flere barn med våre forestillinger. Det betyr at vi kan styrke den kunstneriske aktiviteten og får mulighet til å bygge videre på kompetansen vi har opparbeidet gjennom flere år, sier Ramnefjell i en kommentar til Periskop.

Siden pilotprosjektet startet i 2016, har Unge Viken utviklet 19 forestillinger spesielt for målgruppa 3-6 år. 44.000 barn vil ha sett teaterets profesjonelle forestillinger i barnehagen sin når året er omme.

Barnehagepersonale som samarbeidspartnere

Men barns opplevelse av scenekunst i barnehagen er ikke bare betinget av kunstnerne som leverer den. De ansatte spiller også en viktig rolle her. Derfor har Unge Viken Teater jobbet lenge med å utforske hvordan de kan informere og møte de ansatte best i forkant av teaterbesøket.

– Noe av det viktigste arbeidet i barnehagesatsinga vår er kontakt og dialog med de ansatte i barnehagen, sier Thomas Møller, prosjektansvarlig for Teater i barnehagen.

– Det kan øke forventningene til besøket, utvide forståelsen av kunstuttrykket de møter og det ansvarliggjør barnehagene som mottaksapparat.

Derfor avholdt Unge Viken Teater i februar sin første fagsamling om Teater i barnehagen med inviterte barnehageansatte fra både Viken, Oslo, Vestfold og Telemark. Flere barnehager la personalmøtet sitt til samlinga, og stilte med alle ansatte.

Suggererende

På programmet sto innledninger fra Unge Viken Teater om den faglige bakgrunnen for barnehagesatsinga, om filosofien bak, om praktisk organisering og om arbeidet med utvalgte forestillinger. Johanne Ilje-Lien, førsteamanuensis i pedagogikk ved OsloMet, holdt foredraget «Kunstens betydning og personalets rolle i kunstmøter». I tillegg fikk deltakerne oppleve den splitter nye forestillinga Verden sa ja – der Marit Synnøve Berg sto alene på scenen som både verden, universet og dets innbyggere. Forestillinga er en poetisk, sindig og suggererende scenisk versjon av Kaia Dahle Nyhus’ prisvinnende barnebok.

– Det har lenge vært et ønske fra vår side å samle barnehageansatte på denne måten. Å tilby slike kompetansehevende tiltak er også en av anbefalingene i Kulturbarn 0-8, sier Møller, og viser til Norsk kulturskoleråd, Kulturtanken og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen sitt samarbeidsprosjekt for å styrke kunnskapen og kompetansen om kunst og kultur for barn.

Skaper større forståelse

De 80 deltakerne viste stort engasjement i diskusjonene underveis på fagsamlinga. Breidablikk barnehage var én av dem:

– Flere ansatte hos oss har uttrykt at de etter seminaret har fått en større forståelse for det faglige arbeidet som ligger bak forestillingene vi får besøk av, sier Marit Samdal Gåsland, styrer i Breidablikk barnehage i Lillestrøm.

– De begeistres av barnesynet til kunstnerne og utøverne hos Unge Viken Teater, og av hvordan utøverne evner å møte barn med forskjellige behov. Arbeidet til Unge Viken Teater er en inspirasjon inn i vårt eget arbeid.

Dette er i tråd med de generelle tilbakemeldingene Unge Viken Teater har fått i etterkant av fagsamlingen: Flere av de barnehageansatte nevner at det er av stor betydning at det skapes dialog mellom dem som mottakerapparat og kunstnerne. Andre uttrykte at de har fått en ny forståelse for at teater er mer enn selve forestillinga; at hendelsen gjerne starter lenge før og varer lenge etter selve besøket. En av dem skrev dette i sin tilbakemelding:

Vi har sett forestillingen (Verden sa ja, journ.anm.) i dag /…/ Vi hadde med barn fra 2-6 år, og opplevde at alle- ut fra sitt ståsted- fikk en magisk stund. Takk:) Vi er spent på hva det har skapt av spor, som vi vil være oppmerksomme på fremover.

En annen formulerte det slik:

[Dere] viste en genuin interesse for barnas deltakelse og det å få til forestillinger som treffer barn. Det er også innhold som er tidsaktuelt og som beriker pedagogikken vår.

Tips til barnehageansatte

Dette gir et godt bilde av den voksende interessen og engasjementet barnehageansatte har for Teater i barnehagen, mener prosjektansvarlig Møller.

Hvordan anvender dere erfaringene og tilbakemeldingene fra fagseminaret i det videre arbeidet deres?

– Deltakerne på fagsamlinga kom med konkrete innspill til hvordan vi kan legge enda bedre til rette ved å forberede de ansatte i god tid. Og for at teateropplevelsen skal bli så god som mulig, har Johanne Ilje-Lien sammenfattet fem gode råd for barnehager som skal ta imot forestillinger. Disse sender vi ut i forkant av besøkene sammen med det øvrige pedagogiske materiellet.

Ilje-Liens fem gode tips til barnehageansatte lyder som følger:

1. Skaff oversikt: [Skaff deg] kjennskap både til tema, gangen i forestillingen og mulige triggere underveis
2. Skap forventning: Bygg gjerne opp under en god opplevelse gjennom å skape interesse og forventning hos barna i forkant
3. Gi tilbakemelding: Gi beskjed til teateret om mulige utfordringer og hensyn som utøverne bør ta knyttet til de ulike behovene i barnegruppa
4. Lag en ansvarsavtale: Avklar med utøverne på selve dagen hva personalet skal passe på og hva utøverne selv tar ansvar for
5. Delta i barnas opplevelse: Vær en støttespiller i barnas teateropplevelse gjennom en sensitiv, utforskende og engasjert deltakerrolle, uten å ta over

(For utdyping av hvert punkt, se her: Fem gode tips)

Unge Viken Teater har også før fagsamlinga jobbet systematisk med å forberede de barnehageansatte og kunstnerne før hvert besøk. Carolinn Helgerud har vært produsent for alle barnehageforestillingene siden 2020.

– Vi sender ut både trailer til forestillinga og pedagogisk materiell til barnehagen i forkant av besøket. Kunstnerne gjør seg på forhånd kjente med lokalene til hver barnehage de skal spille i. I tillegg ringer produsent eller utøvere til barnehagen dagen før de kommer for å etablere kontakt med noen av de ansatte, forteller Helgerud til Periskop.

Vil utvide barnas verden

Det overordnede målet med satsinga Teater i barnehagen er å øke folks forståelse av hvilken betydning scenekunst kan ha i livene til barnehagebarn. Hvilken betydning tenker du scenekunst har i barns liv?

– Barns verden er ganske liten. Gjennom våre teaterforestillinger ønsker vi å utvide den for dem. Å gi dem tilgang til nye opplevelser og nye måter å uttrykke seg på, både i kunstneriske format og i innholdet i fortellingene. Det er også vår forhåpning at barn som føler seg litt alene i sin tilværelse, kan møte karakterer og verdener i forestillingene som de kan kjenne seg mer igjen i, mener dramaturg Hilda Levin.

– Dessuten opplever vi rett som det er at de ansatte endrer sine forventninger til enkelte barns opplevelser i møte med forestillingene. «Den mest urolige gutten», for eksempel, kan plutselig sitte oppslukt ei hel forestilling til ende. Dette er det svært meningsfullt å få bidra til.

Alltid ute i barnehagene

Unge Viken Teater er ganske kompromissløse på at alle barnehageproduksjonene spilles ute i barnehagene. Dette står i motsetning til å invitere barna inn på et profesjonelt teaterhus, som noen mener kan skape mer helhetlige sceniske universer.

Hvorfor har dere lagt dere på denne linja?

– Det er flere årsaker til dette. For det første handler det om tilgjengeliggjøringa, å sikre at vi faktisk når så mange barn som mulig. Om barn må ta bussen i halvannen time for å besøke teatret, kan den opplevelsen overdøve selve scenekunstopplevelsen. For det andre handler det om at vi kan dra nytte av at de er i vante og trygge omgivelser i barnehagen. Teater er gjerne noe fremmed for de fleste små barn. Når de er i rom og med folk de kjenner godt gjør det gjerne at de lettere melder seg «inn» i scenekunstmøtet, sier Levin.

På seminaret poengterte dere at dere i forestillingene etterstreber et fysisk, visuelt språk foran det verbale. Hvorfor dette valget?

– Igjen for å inkludere flest mulig i en felles opplevelse. Det sanselige og fysiske er språk alle barn kjenner. Forestillingene våre varierer fra non-verbal formidling til avansert og poetisk språkbruk, men vi dublerer alltid verbalspråk med fysisk eller visuell formidling slik at alle barn kan følge med. Vi er også nokså kompromissløse på at fortellingen skal forholde seg til noe som skjer her og nå og som kunstnere og publikum opplever sammen. Vi skreller vekk alt som henviser til noe annet utenfor fortellingen.

Marit Samdal Gåsland i Breidablikk barnehage mener dette er noe som fungerer spesielt godt:

– Vi har mange flerspråklige barn i vår barnehage – da er det fint at forestillingene spilles på språk alle ungene i vår barnehage kan forstå, uavhengig av morsmål. Samtidig er barnekulturen i dag så fragmentert. Barn ser helt forskjellige ting på YouTube, for eksempel, de har gjerne lite felles referanser. Forestillingene fra Unge Viken Teater gir en annen type input som er verdifull som felles grunnlag for lek.

Artikkelen fortsetter etter bildet og annonsene. 

Mot en nasjonal ordning?

Unge Viken Teater har varslet at dere vil utvide tilbudet også mot barn med spesielle behov og mot de aller yngste barna (0-2 år). Hvor langt er dere kommet?

– Vi er i gang! Med flere produksjoner og forskjellige satsinger i plan. Vår første forestilling for 0-2 år vil møte publikum våren 2024, sier Levin.

Målet til Unge Viken Teater er å implementere en nasjonal ordning basert på erfaringene de har gjort seg gjennom Teater i barnehagen. Vi spør prosjektansvarlig Møller om hva skjer framover med dette arbeidet.

– Vi vil fortsette å samle erfaringer, bygge empiri og jobbe aktivt for å heve statusen for profesjonell scenekunst til barn under skolealder. Og ved stadig å utfordre formatet og det kunstneriske nivået på produksjonene som spiller i barnehagene, har vi et langsiktig perspektiv om å få på plass en formidlingsordning som når stadig flere barn, uavhengig av den enkelte kommunes økonomi, forteller Møller.

– Samtidig utfordrer vi gjerne Kulturtanken, Nasjonalt Senter for Kunst og Kultur i Opplæringen, Norsk Kulturskoleråd og andre til å være på ballen for å sikre ordninger der alle barn under skolealder, også nasjonalt, blir tilgodesett med øremerkede midler for systematisk og profesjonell kunst- og kulturformidling i barnehagene.

Periskop informerer: Etter dette seminaret ble holdt og intervjuet gjennomført, kom rapporten DKS og Kulturtanken, hvor et eget kapittel er viet kunstmøter i barnehagen. Utvalget anbefaler blant annet å stimulere utviklingen av flere lokale modeller for DKS i barnehage.