Barnefilmfestivalen med filmsatsinger som treffer

– Det er barnefamilier som går mest på kino i Norge. Likevel er filmtilbudet til denne målgruppa lite variert. Barna må tas mer på alvor, sa Cathrine Sordal, festivalsjef for Barnefilmfestivalen i Kristiansand, i forkant av årets festival. I år har hun gått sammen med festivalsjefene for TIFF Junior i Tromsø og Voss barnefilmfestival, og sammen har de håndplukket tre titler som skal vises på alle de tre festivalene i løpet av året. «En kraftsatsing på prisvinnende barnefilm», kaller de det. Ingen av disse tre filmene får ordinær kinovisning i Norge, du må på festival for å oppleve dem.

Periskop ble nysgjerrig på denne kraftsatsingen og det festivalene selv kaller «kampen mot resirkulerte filmuniverser». Vi sendte vår ungdomskritiker Ada Reinholt Fait for å se dem. Og hun ble overbevist – selv om hun satt mutters alene i salen på den ene visningen. Her er hennes rapport.

«Det magiske lyset»: Et kunstverk i seg selv

Det magiske lyset er en prisbelønt, østeuropeisk animasjonsfilm fra 2023. Den handler om Tony, en gutt som har en helt spesiell evne: han lyser. Tony lever et lukket og ensomt liv. Foreldrene er overbeskyttende og lar ham aldri gå ut av huset. Inne i putefortet på rommet sitt drømmer Tony om en venn. Alt snus på hodet når en ny jente flytter inn i bygården hans. Hun heter Slavka, og for første gang i sitt liv opplever Tony vennskap. Samtidig er det noe som ikke stemmer. Et mystisk vesen sluker lyset i huset deres og får naboene til å krangle, skremmer barna og gjør moren til Slavka trist. Tony og hans nye venn bestemmer seg for å ta saken i egne hender, og legger ut på leting etter det mystiske mørket.

Noe av det første jeg la merke til da jeg så filmen, var hvor visuelt vakker den er.

Det magiske lyset er en fest for øynene. Med flott fargebruk og intrikate detaljer er filmen som et kunstverk i seg selv. Historien om Tony er spennende og underholdende, med et barnslig og kreativt preg. Jeg opplevde filmen som original, nostalgisk og varm, med et vakkert budskap om vennskap og det å være annerledes.

«Kokko gård»: Vekker entreprenør-spiren

12 år gamle Max drømmer om å bli entreprenør. Når han og faren flytter fra byen til den avsidesliggende, kanadiske landsbygda, er Max fast bestemt på at han skal starte en suksessfull business. Etter at han får en slags aha-opplevelse når han smaker på tantens ferske egg, har han planen klar: han skal starte en hønsegård. Sammen med fetteren Charles, influenseren Alice og den litt utslitte, men vennlige alkoholikeren Raymond, setter han i gang. Men det å ta vare på 300 høner viser seg å være vanskeligere enn man skulle trodd. Veien til en vellykket bedrift byr på mange utfordringer, og Max og gjengen må gjennom både oppturer og nedturer på veien mot å oppnå drømmen sin.

Etter å ha sett denne filmen var det nesten så jeg satt igjen med en liten entreprenør-spire selv. Kokko gård forteller lett og varmt om å følge drømmen sin uansett hva andre sier. Filmen er morsom og artig, men har også sine øyeblikk der den har et mer alvorlig preg. Til tider opplevde jeg filmen som litt langdryg, og at handlingen gikk i de samme banene. Men alt i alt, opplevde jeg Kokko gård som en humørfylt og oppløftende film som inspirerer til å aldri gi opp.

«Kepler 6b»: Uvanlig og original

Kepler 6b handler om 13 år gamle Zaida, en ensom, men uredd jente som bor sammen med den fæle stefaren som slår og kjefter. En dag forviller hun seg inn i leiligheten til den gamle naboen Jonás. Jonás er helt fortapt i sin egen fantasiverden, og er overbevist om at leiligheten hans er et romfartøy på planeten Kepler, sendt ut på oppdrag av NASA. Først er Zaida skeptisk til den tilsynelatende gale naboen sin, men etter hvert oppstår det et uvanlig, men sterkt vennskap mellom dem.

For det første var jeg helt alene i kinosalen under filmen, som var en ganske merkelig opplevelse. Til å begynne med lå det en litt dystopisk og ubehagelig stemning over den tomme kinosalen. Men jeg ble fort trukket inn i filmen og tenkte derfra ikke noe over at jeg var alene. Handlingen i Kepler 6b er original og kreativ. Det er en nytenkende og frisk historie som kombinerer fantasi og virkelighet. Jeg har aldri sett noe som ligner.

Dette er en vond og sår film om ensomhet og savn, og flere steder ble jeg oppriktig rørt. Samtidig er den oppløftende og vakker, og da jeg gikk ut av den tomme kinosalen, var det med en god følelse.

Saken fortsetter etter bildet og annonsene. 

Overraskende og tankevekkende

De tre filmene i seg selv er veldig forskjellige, med helt ulike uttrykk og målgrupper. Likevel var det et fellestrekk jeg la spesielt merke til da jeg så dem.

Det alle tre får til spesielt godt, er å ta opp vanskelige og tunge problemstillinger uten at det blir overveldende, sånn at filmene samtidig beholder et barnslig, lett og varmt preg.

Det var overraskende, men samtidig tankevekkende å se store og vanskelige temaer som psykisk sykdom, alkohol- og rusavhengighet og død fremstilt i filmer som er ment for barn og unge. Det at filmene fremstiller menneskelige temaer på en ekte måte, gjorde at jeg faktisk satt igjen med noe etter å ha sett dem. Noen barnefilmer kan føles overfladiske og mangler dybde, men dette gjelder ikke disse filmene.

Da jeg kom til rulleteksten på hver enkelt film, satt jeg igjen med mange tanker, også om at dette er filmer flere burde se. Dette er filmer som passer for hele familien – jeg ville ikke nølt med å ta med både foreldre, venner og søsken på dem.