Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Bevegelseskunst som basiskunnskap i skolen

SJANGER

Anmeldelse,

PUBLISERT

torsdag 30. mars 2017

Elevverkstedet KROM på tvers vil over et par skoletimer løfte frem verdien av elevenes eget intuitive bevegelsesspråk. Men det har størst langsiktig verdi som tverrinstitusjonelt, nasjonalt nybrotts-samarbeid.

↑ KROM på tvers kan bli et interessant bidrag til at forholdet mellom utdanning og kunstliv forbedres på et nasjonalt nivå innenfor DKS. Foto fra KROM-verksted på Cicignon ungdomsskole i Fredrikstad. Foto: KROM

Om lag 2500 barn og unge i Oslo-skolen har siden 2011 deltatt i prosjektet KROM («Kropp i rom»), utviklet som kunstpedagogisk metode for skoleverket av Camilla Myhre og Caroline Wahlström Nesse ved Rom for Dans. Erfaringene har tydeliggjort behovet for en bedre samhandling mellom skole, kunstliv, utdanning og Den kulturelle skolesekken (DKS), og dette er noe av bakgrunnen for at KROM denne våren blir pensum for grunnskolelærerutdanningen (trinn 5 – 10) ved Høgskolen i Østfold.

Sentralt i undervisningsopplegget for lærerstudentene er DKS-verkstedet KROM på tvers som involverer 770 elever fra 8., 9. og 10. klasse i Østfold, parallelt med 70 deltakende lærerhøgskolestudenter som har sin praksisperiode ved ungdomskolene. Målet for dette unike, tverrinstitusjonelle samarbeidet mellom Høgskolen i Østfold, Rom for Dans, og Den kulturelle skolesekken i Østfold og fra høsten av også Høyskolen for dansekunst, er at studentene skal lære å legge til rette for undervisning med vekt på kreative læringsprosesser med tverrfaglige mulighetsrom.

Intensjonen er også at verkstedet kan øke lærerstudentenes bevissthet om egen kropp i rom som fremtidige klasseledere.

Prosjektet følger studentene over tre år, og fra høsten blir KROM obligatorisk også for studentene med spesialisering for trinn 1 – 7, ifølge førstelektor Kristine Høeg Karlsen ved Høgskolen i Østfold. Hun er selv opprinnelig utdannet dansekunstner ved det som i dag heter Høyskolen for dansekunst, og har utviklet undervisningsopplegget for KROM  innenfor faget Pedagogikk og elevkunnskap, sammen med sine tidligere lærere, Myhre og Wahlström Nesse.

Fra neste skoleår har også studentene ved Høyskolen for dansekunst praksis i KROM-verksted, og i det tredje året skal dansekunststudenter og lærerstudenter møtes for å utvikle et prosjekt sammen.

KROM på tvers


Verksted på turné med Den kulturelle skolesekken i Østfold våren 2017.

Med: Elever fra 8. klasse ved Risum ungdomsskole, dansere fra Rom for Dans, studenter fra grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold og Den kulturelle skolesekken i Østfold.

Anmeldelsen er basert på verksted ved Risum skole i Halden. Bildene er fra et tidligere verksted ved Cicignon skole i Fredrikstad.

Opphever skillet mellom kunst og pedagogikk

Overskridelsen av skillet mellom kunst og pedagogikk gjennom samarbeid mellom unge amatører og voksne profesjonelle som likestilte deltakere, er definerende for Rom for Dans sin virksomhet. Med utgangspunkt i de samme grunnelementene, har KROM tidligere tatt form både av verksteder og kunstprosjekter, som da Grünerhallen ble forvandlet til monumental installasjon av kroppskulpturer i tape signert 1000 skoleelever i produksjonen Bære (2012).

I KROM på tvers denne våren foregår formidlingen gjennom et interaktivt verksted over to skoletimer. Dansekunstnerne Ida Frømyr Borgen, Hanne Forstad Håkonsen og Maaike Croles Fitjar inviterer åttende-klasse-elevene ved Risum ungdomsskole til å sette seg i en stor sirkel på gulvet sammen med tre lærehøgskolestudenter som er i praksisarbeid ved skolen. To skoletimer gir en anmelder et svakt grunnlag for å kunne vurdere den fulle verdien av KROM, men dette er samtidig også tidsrammen for hva Østfold-elevene får oppleve. Studentene, derimot, har på forhånd vært igjennom et eget KROM-verksted med sine lærere.

På Risum skole introduserer danserne verkstedet gjennom en dialog med deltakerne. De diskuterer tanker omkring kroppens deler og uttrykk, og etter hvert også følelser knyttet til dette. Mange av elevene engasjerer seg, og spesielt er guttene i akkurat denne klassen aktive. De tre danserne behersker godt umiddelbarheten i interaksjonen med ungdommene, og inntar ulike positurer i rommet som åpner opp for spørsmål omkring om hva kroppen kan uttrykke av intensjoner og emosjoner.

Oppfordrer til kreativ samhandling

KROM på tvers oppfordrer til samhandling, mener vår anmelder. Foto: KROM

Deretter inviterer de elevene til selv å skape bevegelser i grupper på to og to. Klasserommets pulter forvandles til enkel scenografi ved at de settes sammen parvis, og hver gruppe får utdelt en rull maskeringstape som de fritt kan bruke til å ramme inn og skape ulike rom med ved å feste til pultene, gulv, vegger og tak. De koreografiske prinsippene er enkle: Elevene skal innta foretrukne måter å ligge, sitte og stå på, i dialog med scenografien de har laget, og partneren de arbeider med.

Både latter og konsentrert arbeid oppstår, og elevene finner ulike måter å løse utfordringene på: En later som om han er sulten, mange legger seg for å hvile, en annen sitter og grubler. Tapen forvandler pultene til en skog av ulike rom med nivåer i høyden. Det utvikler seg en slags naturlig samhandling med partneren, også fordi det ellers er fort gjort å rive ned maskeringstapen eller rett og slett falle ned fra pultene.

Danserne setter på enkel musikk, og den lille sekvensen løftes til å bli en slags duett. Klassen deles i to større grupper som hver skal se på hverandres arbeid , med påfølgende utveksling av observasjoner og tanker rundt det de har sett. Samtalen blir ikke lang, men noen refleksjoner og anekdoter oppstår. Til slutt inviterer danserne deltakerne til å rive ned og samle sammen all maskeringstapen, og til å forme den til en positur som en liten figur i tape. I en avsluttende samtale i ringen, festes tapeskulpturene til en felles netting i metall som læreren oppfordres til å henge på veggen i klasserommet.

 

To skoletimer gir en anmelder et svakt grunnlag for å kunne vurdere den fulle verdien av KROM, men dette er samtidig også tidsrammen for hva Østfold-elevene får oppleve.

Det vante klasserommet snus opp ned på ved at kunstnerne inntar elevenes daglige arena, og verkstedet utfordrer forestillingen om at dans og kunst er noe langt utenfor oss selv.

Snur opp ned på klasserommet

Verkstedet retter fokus mot å ta egen kropp på alvor, og det å kunne stå frem med et selvstendig kroppslig valg. Det kan være en stor utfordring, ikke minst for denne aldersgruppen, men sjenansen knyttet til den eksponeringen av egen kropp som oppgaven innebærer, overskrides til en viss grad av behovet for samhandling med partneren. Det relasjonelle elementet ser ut til å engasjere, både som utfordring og mulighet i praksis.

Det vante klasserommet snus opp ned på ved at kunstnerne inntar elevenes daglige arena, og verkstedet utfordrer forestillingen om at dans og kunst er noe langt utenfor oss selv. Slik kan det også fremstå som en inspirasjon for elevene og studentene til å tenke ukonvensjonelt både om hva kunsten og klasserommet kan brukes til.

Fra verkstedet KROM på tvers på Cicignon skole i Fredrikstad. Foto: KROM

Peker på lærerens nøkkelrolle i DKS

KROM-verkstedet imøtekommer elevenes ønske om mer deltakende opplevelser innenfor DKS-modellen, som er en sentral del av konklusjonen i rapporten Elevmedvirkning i Den kulturelle skolesekken (2014), gjennomført som en anbefaling fra det 4-årige forskningsprosjektet Den kulturelle skolesekken (2013). Rapporten understreker samtidig viktigheten av lærernes positive medvirkning, og et bedre forhold mellom lærere og DKS-tilbudet, og peker på potensialet i blant annet at realfagslærere griper fatt i de mulighetene som DKS åpner opp for.

Problemstillingen blir sentral denne siste timen før klassen ved Risum ungdomsskole tar helg. Elevenes forberedelser til verkstedet begrenser seg til informasjon om hva de skal være med på. Det er ikke lagt opp til noen oppfølging i etterkant, ifølge læreren, annet enn en oppsummering med praksisstudentene. Det er synd, da man lett kan tenke seg relevansen for eksempelvis matematikkfaget gjennom de geometriske elementene som oppstår, eller overføringsverdien til kroppsøving. Uten en videre form for kontekstualisering fremstår derfor verkstedet mest som en separat happening. Det oppleves antagelig som en morsom og utfordrende avveksling fra øvrige fag, som dertil gir elevene en uvanlig tilnærming til kroppen i skolesammenheng, men som ikke regnes som viktig nok til å tas med videre inn i skolehverdagen.

Tidkrevende prosesser

Samtidig er det tydelig at KROM har et større potensial enn hva som er mulig å rekke over i et verksted på to klassetimer. Til grunn for KROM og Rom for Dans sin virksomhet ligger forestillingen om at alle mennesker, uansett bakgrunn, alder og fysiske begrensninger, har et umiddelbart kroppslig uttrykk som er unikt og vesentlig. Men det krever tid å etablere dette som erfaring hos elevene, og å kunne gå inn i en reell kunstnerisk prosess. Det påpekte også Rom for Dans da de deltok med KROM under Bodøpiloten, et tverrinstitusjonelt samarbeidsprosjekt i regi av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen for å styrke kvaliteten på opplæringen i kunst- og kulturfagene i skoler og barnehager i Bodø (2012-2015). Konklusjonen var også at samhandlingen med læreren er avgjørende for å skape en god prosess for elevene.

Det er nettopp hvordan denne utfordringen møtes som gjør KROM på tvers til et viktig prosjekt som nyskapende, tverrinstitusjonelt samarbeid: Først når DKS-tilbudet forankres hos lærerne selv i deres evne til å nærme seg kunstprosjekter, kan et enkeltstående verksted som KROM integreres for fullt hos elevene.

Fremtidens skole

Det er for tidlig å evaluere KROM på tvers som fag ved Høgskolen i Østfold. Det er også umulig å forutsi studentenes læringsutbytte av verkstedet og dette første DKS-prosjektet som er forankret i lærerhøgskoleutdanningen. Men uansett tvinger KROM frem refleksjon for studentene rundt hvordan kunstneriske prosesser kan bidra til læring for elevene – også med tanke på fagets og skolens overordnede mål, som det heter i studentenes deleksamensoppgave i Pedagogikk og elevkunnskap som skal besvares senere i vår.

Prosjektet forholder seg således på en interessant måte til viktige deler av konklusjonen i Ludvigsen-utvalgets rapport, NOU 2015:8 Fremtidens skole. I en stadig mer kompleks virkelighet de neste tiårene, mener utvalget å ha identifisert at evnen til å øve opp elevenes kompetanse i å utforske og å skape, samt kritisk vurdering, problemløsning, kreativitet og samhandling, er avgjørende kunnskap som ikke er dekket inn i dagens rammeplaner for grunnskolen i Norge.

I et slikt perspektiv, blir kreativ bevegelse i tett samarbeid med medelever å regne som ren basiskunnskap, og ikke kun et avbrekk fra de grunnfagene som «egentlig» er viktig. Dersom KROM på tvers lykkes med å etablere tilnærming til kunstneriske prosesser som en del av kompetansen til fremtidens lærere ved HiØ, kan det være et viktig skritt på veien dit.

Annonser

Stikkord:
· · · · ·