Kronikk: DKS må inn i lærerutdanningen

Den kulturelle skolesekken (DKS) er helt unik i en internasjonal sammenheng og sørger for at skolebarn i Norge får oppleve kunst og kultur flere ganger gjennom et skoleår. Men vi som har fulgt med på og vært involvert i DKS gjennom hele dens levetid vet at initiativet ikke er fritt for utfordringer.

I forbindelse med at DKS har 20-årsjubileum i år er en rekke aktører på feltet intervjuet i Periskop om hva de mener er de største utfordringene med denne ordningen. Noe av det som belyses her, er den tilbakevendende konflikten mellom skole- og kulturfeltet. Den har vært utgangspunkt for å integrere DKS i lærerutdanningen, og for forskning knyttet til dette, blant annet ved Universitetet i Agder. Ved å introdusere lærerskolestudenter for kunst, la dem møte kunstnere og erfare kunstneriske prosesser på kroppen, håper man å gjøre dem mer fortrolige med og åpne overfor kunst både i og utenfor DKS-rammen.

Behovet for samspill

Arbeidet med DKS skal skje i et godt samarbeid mellom kultur- og opplæringssektoren på alle nivå (Kulturdepartementet, 2008). Dette samarbeidet har ikke foregått knirkefritt. Dette erkjennes også av Øystein Strand, leder av Kulturtanken som forvalter de statlige midlene til DKS. Han sier: «Det er et faktum at samspillet mellom skole- og kultursektor har vært den store utfordringen i ordningen hele veien» (Strand, 2021). Særlig er det målformuleringer om at DKS skal «medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål» (Kulturtanken, 2021) som har vært gjenstand for debatt.

De ulike uttalelsene i Periskop synliggjør noen av de ulike holdningene som råder. Forfatter og tidligere litteraturprodusent for DKS Oppland, Vilde Kamfjord, sier for eksempel at skolesida må ansvarliggjøres. Hun mener det er for store tilfeldigheter og at skolene og lærere må få anledning til å se potensialet i møter med DKS og få lyst til å sette besøket i en større sammenheng. Kristian Ulyses Andaur, styreleder i Samarbeidsforum for estetiske fag, på den andre siden, mener kunstnere bør ansvarliggjøres og få bedre innsikt i skolens indre liv og læreplan.

Lærerne trenger kulturerfaring

Uavhengig av om man mener at kunstnere bør få operere mer eller mindre autonomt eller at DKS bør bidra som en ressurs for å nå læringsmålene i skolen, kommer man ikke unna at lærene har en sentral rolle i DKS. Åpne, interesserte lærere kan bidra positivt til hvordan elevene møter DKS, mens uengasjerte og uinteresserte lærere kan ha motsatt virkning.

Mange lærere i norsk skole er i kontakt med DKS flere ganger i året, men denne ordningen er ikke inkludert i lærerutdanningen. Man kan også gå gjennom lærerutdanningen uten ha noe å gjøre med kunst og kultur. Praktiske og estetiske fag falt bort som obligatoriske fag i lærerutdanningen i 2003. Som en følge av dette og økt vektlegging av fag som kan måles og testes, har de praktiske og estetiske fagene i skolen i liten grad blitt prioritert. Halvparten av lærerne som underviser i disse fagene har ingen formell kompetanse. Det er heller ingen kompetansekrav for å undervise i praktiske og estetiske fag.

Hvordan skal skolen og lærerne anerkjenne betydningen av kunst generelt og DKS spesielt, og kunne håndtere DKS-tilbudet på best mulig måte, dersom de selv har hatt ingen eller liten erfaring med kunst og kultur? Denne problemstillingen har dannet utgangspunkt for å utforske hvordan man kan integrere DKS i lærerutdanningen.

DKS inn i lærerutdanningen i Agder

Ved Universitetet i Agder inngår DKS som en del av alle grunnskolelærerstudentenes obligatoriske undervisning på sitt tredje år. Hovedmålgruppen er særlig de studentene som ikke har praktiske og estetiske fag i fagkretsen, som har lite erfaring med kunst og kanskje lite kunnskap om DKS. Ved å legge til rette for møte med kunst gjennom DKS håper vi å øke kunnskapsnivået om kunst og DKS, og samtidig inspirere til fremtidig samarbeid mellom skole og kulturfelt. Slik vil DKS i større grad kunne oppleves relevant både for lærere og elever.

Også den ferske kulturmeldingen refererer til ordningen med å integrere DKS i lærerutdanningen ved UiA. Undervisningen er lagt til temaet Estetiske læreprosesser, som er en frittstående modul. Det har foreløpig foregått slik at studentene får delta i et DKS-prosjekt på liknende måte som elevene i skolen. I tillegg får studentene reflektere over sin egen opplevelse og diskutere relevansen for sitt fremtidige virke som lærere.

DKS-prosjektet Teiporama

Det DKS-prosjektet som grunnskolelærerstudentene har fått delta i så langt, er Teiporama av den svenske kunstneren Sandra Norrbin. Her inviteres studentene på tilsvarende måte som elever i skolen til å lage romlige installasjoner med tape som materiale. De blir kjent med Norrbins kunstpraksis som omfatter arbeider med monumentale stedsspesifikke installasjoner, der det benyttes både natur- og industrimaterialer. De siste årene har Norrbin turnert med Teiporama over 200 ganger først og fremst på 5-7 trinn.

Allerede i 2019 ble Norrbin koplet til et lokalt forskningsprosjekt ved UiA. Studenter i kunst og håndverk fikk delta i Teiporama som del av emnet Innføring i utforskende og skapende prosesser. Erfaringene er beskrevet i både vitenskapelige og populærvitenskapelige sammenhenger (Skregelid, 2020, 2021). De ble også benyttet i utviklingen av det nasjonale forskningsprosjektet pARTiciPED Empowering student teachers for cross-sectorial collaborations with The Cultural Schoolbag (TCS) in Norwegian Schools.

Kunnskapsutvikling

I prosjektet utforskes det hvordan DKS kan praktiseres i grunnskolelærerutdanningen for alle studenter, og hvilken betydning det kan få å la fremtidige lærere ta del i DKS’ aktiviteter. Prosjektet har en generell målsetning om å bidra til mer kunnskap om tverrsektorielle samarbeid mellom skoler og eksterne aktører ved å utvikle metoder for slike samarbeid i grunnskolelærerutdanningen.

Med dette prosjektet ønsker man å ruste fremtidige lærere med mer kunnskap både om kunst og kunstnere generelt, og DKS spesielt. På den måten håper man å imøtekomme noen av utfordringene i samspillet mellom skole- og kulturfeltet.

I pARTiciPED-prosjektet inngår ulike DKS-laboratorier. Et delprosjekt som gjennomføres ved UiA har fått tittelen Lab for initiating dissensus and exploring the edges in between art and education. Her undersøker forskere fra kunstfag og pedagogikk, sammen med grunnskolestudenter, kunstnere, lærere og andre samarbeidspartnerne, blant annet hva kunstneriske og prosessuelle arbeidsformer kan tilføre skolen og pedagogisk teori.

Fra ironi til entusiasme

Til nå har vi hatt noen møter med samarbeidspartnerne, og undersøkt grunnskolelærerstudentenes erfaringer med å delta i DKS prosjektet Teiporama. Forskningsmaterialet består blant annet av observasjoner, refleksjonsnotater og gruppeintervjuer.

Noe av det studentene sier i de skriftlige refleksjonsnotatene er at de går inn i DKS-workshopen med skepsis og lave forventninger. De spør seg: Hva har dette med meg å gjøre? Hvilken nytte har dette for min utdanning og mitt fremtidige virke som lærer? Noen rapporterer om en innledende ironisk distanse til det å leke seg med tape, men så endres dette underveis i økta. Som en sier: «Kom inn til opplegget med en liten skepsis. Men det viste seg å være veldig gøy».

Opplegg uten fasit

Flere beskriver stemningen som god og avslappende. Workshopens åpne og prosessuelle karakter blir også trukket frem av flere når de skal beskrive hva de har vært med på. De forteller hvordan de tok i bruk «innfallsmetoden» og lot seg drive av prosessen, og at det ene førte til det andre. Noen studenter startet kanskje med å planlegge noe sammen, og så utviklet arbeidet seg underveis: «Det startet med den gode samtalen. Min partner og jeg lot skravla og taperullene gå parallelt. Installasjonen ble til mens tankene vandret».

Noen gir uttrykk for at det er utfordrende med så åpne aktiviteter. Dette er måter å arbeide på som de ikke er vant til. Likevel sier de aller fleste at likte å delta i Teiporama og de ser en verdi, fordi man får uttrykt seg på andre måter enn de man vanligvis gjør. Man får også ta i bruk kroppen og ikke bare hodet. Flere nevner betydningen av å legge til rette for aktiviteter der man ikke kan forutsi hva man ender opp med. En student sier:

«Dette var et opplegg uten en bestemt fasit/fremgangsmåte. Tar med meg at det er viktig å eksponere barn for åpne oppgaver».

Nyttige utfordringer

Selve materialet i workshopen blir fremhold som fremmed for de fleste i denne typen sammenheng. «Hvem har vel laget kunst med tape før?» og «Teipen gjør at elevene kan skape mye forskjellig fra samme utgangspunkt».

I tidligere forskning har jeg argumentert for hvorfor barn og unge også bør møte den kunsten som er utfordrende og kontroversiell (Skregelid 2016, 2019a, b, 2020). Jeg har videre argumentert for brudd og forstyrrelser, det jeg ved hjelp av den franske filosofen Jacques Rancière (2012) kaller dissens, i undervisningen, om det er i klasserom, i galleriet eller andre steder. Å møte på utfordringer og bli satt i situasjoner hvor man arbeider på andre måter enn det som man pleier kan bidra til man se både seg selv og andre og omgivelsene på nye måter. Dette gjelder både for lærere, kunstnere, elever og alle.

Brudd med det målstyrte

Vi valgte å eksponere lærerstudentene for Teiporama nettopp fordi vi antok at denne workshopen ville representerte en kontrast til og et brudd med den rådende målstyrte pedagogiske praksisen som finnes i dagens skole. Vi ønsket å utfordre studentene og å bevege dem litt ut av komfortsonen. Videre analyser av de foreliggende materialet vil gi klarere bilde av hvordan studentene erfarte dette.

Videre undersøkelser i og utover dette forskningsprosjektet vil også kunne gi svar på om det å introdusere lærerskolestudenter for kunst, la dem få møte kunstnere og selv erfare ekstraordinære kunstneriske prosesser, bidrar til en større fortrolighet og åpenhet overfor kunst både i og utenfor DKS-rammen. Forskningsprosjektet kan forhåpentlig gi svar på om innlemming av DKS i lærerutdanningen kan bidra til en bedre realisering av det delte foreldreskapet mellom skole og kulturfelt. Så langt ser vi at lærerskolestudentene setter pris på å bli utfordret ut i det ukjente, og at DKS kan bidra med dette.

Prosjektet presenteres på følgende seminarer

«DKS + lærerutdanningen = sant (!?)», 27. oktober 2021 på Notodden i regi av Kulturtanken og ForEst – forskergruppe for Estetiske læreprosesser og Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

«Estetiske læringsprosesser – muligheter og utfordringer i grunnskolelærerutdanningene», Nasjonal konferanse i Bodø 4. – 5. november 2021 i regi av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) og Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag (FLU) ved Nord universitet.

Litteratur

Kulturdepartementet (2008). Kulturell skulesekk for framtida. (Meld. St. 8, 2007-2008).

Kulturdepartementet (2021). Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge (Meld. St. 18, 2020-2021).

Kulturtanken (2021). «DKS i skolen». Kulturtanken.

Rancière, J. (2012). Den emansiperte tilskuer. Pax.

Skregelid, L. (2016) Tribuner for dissens. En studie av ungdomsskoleelevers møter med samtidskunst i en skole- og kunstmuseums kontekst. (Doktorgradsavhandling), Universitetet i Oslo.

Skregelid, L. (2019a) Tribuner for dissens: Ungdoms møter med samtidskunst. Cappelen Damm Akademisk.

Skregelid, L. (2019b). «Dissens makes sense? Mellom motstand og mening i møter med kunst». In S. Böhnisch, & R. Eidsaa. (Red.), Kunst og konflikt. Teater, Visuell kunst og musikk i kontekst. Universitetsforlaget.

Skregelid, L. (2020a). «A call for dissensus in art education!» International Journal of Education Through Art, 16(2), (s. 161–176).

Skregelid, L. (2020b). «Tensed possibilities: The cultural schoolbag as dissensus in teacher education». In H. Örtegren, & A. Widén. Lärarutbildning& konstpedagogik: Några Nordiska Nedslag. Tilde. RAPPORT nr.17 2020. Institutionen för estetiska ämnen Umeå  universitet

Skregelid, L. (2020c). «Kunstens betydning og skolens rolle». Fædrelandsvennen, 28. august 2020. Også tilgjengelig her.

Skregelid, L. (2021). «Encounters with the World through Cultural Schoolbag Workshops for Teacher Students». Nordic Journal of Art and research. 10 (2).

Strand, Ø. (2021). «DKS trenger et felles foreldreskap». Kulturrtanken, 8. mars 2021.