Kulturbyråden: – Dette er hva vi fikk til i år

Forrige uke ble budsjettet for Oslo kommune lagt frem, der kulturopplevelser for barn og unge ble trukket frem som et spesielt satsingsområde.

Men i et innlegg på Periskop kritiserer galleriet Tenthaus Oslo kommune for manglende oppfølging av løftet for barn og unge, spesielt på billedkunstfeltet, i form av manglende, eller svært lav driftsstøtte til allerede eksisterende aktører.

Også andre felt sliter med å utvikle kulturtilbudene for barn. Flere steder har kunnet hente støtte til oppussing eller nye scener hos både kommunen og private tiltak som Sparebankstiftelsen, men får knapt støtte til drift når oppussingen er gjort.

Atelier Felix på Kunstnernes hus fikk 300.000 av Sparebankstiftelsen i 2015 for å bli et kunstverksted og formidlingsarena for barn. Improvisasjonsteatret Det Andre Teatret på Torshov fikk 600.000 til ny scene i 2014, blant annet for å satse på barn og ungdom. Sub Scene, en rusfri musikkscene uten aldersgrenser, pusset opp scenen for nesten en million kroner fra stiftelsen i 2015, men får langt mindre enn de søker om for å drive kulturscene for ungdom.

For Det Andre Teateret ble årets tildeling kroken på døren for barneaktivitene.

Må legge ned barneaktivitetene

Mats Eldøen er kunstnerisk leder ved Det Andre Teatret, som har hatt et utstrakt tilbud til barn og unge gjennom kurs, workshops og forestillinger. Manglende driftsstøtte i fjor gjorde at deler av ungdomstilbudene måtte legges ned. Fra neste år forsvinner resten av barneaktivitetene. Teateret får i 2017 850 000 kroner av Oslo kommune, 50 000 mer enn i 2016. De søkte om 2,8 millioner.

– Vi er i en absurd situasjon. Vi spiller Den kulturelle skolesekken-forestillinger for 15 000 barn i året, men har ikke råd til å spille for barn på vår egen scene, sier Eldøen.

I 2015 fikk teateret støtte fra Sparebankstiftelsen til å bygge en ny scene, der tilbud for barn og unge var en forutsetning. Nå er det over.

– Ironien er komplett når vi får støtte til å bygge en ny scene for barn som vi ikke har midler til å drifte, sier han.

– Vanskelig å lese

Teateret ble etablert i 2011, og har vært bygget opp gjennom store mengder frivillig arbeid. Ifølge Eldøen har de fått signaler om at kommunen har villet være med å drive teateret videre, men er skuffet over å bare ha blitt tilgodesett med 50 000 kroner mer enn i fjor.

– Frivillighet og dugnad har et naturlig sluttpunkt. Det er skuffende å få signaler om at arbeidet blir satt pris på, og så kommer det 50.000 til. Det er vanskelig å lese. Det er hyggelig å få støtte i det hele tatt, men det er jo ikke noe å lage teater for, sier han.

– Hvordan synes du Oslo kommune følger opp det de sier er en satsing på kultur for barn og unge?

– På scenekunst gjør de i hvert fall ikke det. Sånn det ser ut nå går det store penger til de største aktørene, og så må vi mindre krangle om småpenger som det ikke går an å lage skikkelig teater for.

Vil ikke innføre driftskrav

Også på Kunstnernes hus står nye scener tomme. I Klassekampen denne uken skrev kunstnerisk leder Mats Stjernstedt om hvordan manglende driftstilskudd gjør at den nybygde salen for kunstfilm og alternativ kino står tom. Kinoen er blant annet støttet med en million fra Oslo kommune, og 1,5 millioner fra Sparebankstiftelsen.

Marit Fagnastøl er kommunikasjonsdirektør i Sparebankstiftelsen. Hun synes det er beklagelig at mange av tiltakene de støtter sliter med å få nok driftsmidler. Likevel gis ikke prosjektstøtte fra Sparebankstiftelsen med krav om driftsinntekter.

– Å få dekket driftskostnadene er en stor utfordring for mange prosjekter. Sparebankstiftelsen DNB gir i noen tilfeller også støtte til drift i en oppstartsfase, men normalt må prosjektene selv finne midler til dette – gjennom egne inntekter eller offentlig finansiering, sier hun.

Hun håper ikke det blir nødvendig å innføre krav til drift, men at støttemottagerne fortsetter å finner egne inntektskilder.

– Stiftelsen har så langt ikke stilt krav om driftsgarantier når vi vurderer prosjekter, og det håper vi å unngå også i fortsettelsen. Men vi ønsker selvsagt at midlene våre går til tiltak som faktisk blir brukt.

– En prioritering

Rina Mariann Hansen er byråd for kultur i Oslo kommune. Hun understreker at det ikke er nok penger til alle.

– I år har vi hatt rekord i antall søknader, både i antall aktører som søker, og i summen det søkes om. Jeg skjønner at det er mange som er skuffet, men vi har måttet gjøre prioriteringer som er i tråd med byrådserklæringen, blant annet når det gjelder satsing på film, og på kultur for barn og unge.

– Men tilskuddene til Kunstnernes hus og Fotogalleriet, som Tenthaus trekker frem, er ikke akkurat fete. Og på Det Andre Teatret må de nå legge ned barneaktivitetene. Vil du likevel si at dette er en satsing på kulturopplevelser for barn og unge?

– Vi er veldig opptatt av dette, men vi har flere mål, blant annet å følge opp filmmeldingen. Vi har fått til det vi klarte i denne runden.

– Nye Vega scene er med 4 millioner blant de store budsjettvinnerne innenfor dette ganske lille feltet. Men de skal jo drive med ting som andre aktører allerede holder på med – som for eksempel kinoen på kunstnernes hus, og Cinemateket. Hvorfor er det viktigere å starte opp en ny scene enn å sørge for at etablerte aktører kan fortsette med det de har kompetanse på?

– Vega scene er et tverrpolitisk ønske fra bystyret, og et initiativ som er kommet med fra forrige byråd. Det henger også sammen med salget av Hausmanskvartalet. Skal man få på plass en scene i det kvartalet må vi også bidra til økonomien. Det er en prioritering.

– Viktigere enn å drifte aktører som allerede driver med det samme?

– Jeg tror at hverken jeg eller kulturfeltet er tjent på at vi setter disse tingene opp mot hverandre. Dette skjer ikke fordi vi mener at det andre som skjer er dårlig. Jeg synes at kinoen på Kunstnernes hus er spennende. Men vi fant ikke penger til det nå. Vi kan ikke gjøre alt vi ønsker oss på ett budsjett.

Har bestilt gjennomgang av tilskuddsordningen

– Oslo kommune forvalter store kulturmidler – over 400 millioner innen Kulturetaten, og i overkant av 100 millioner til Munch-museet. Det er også Kulturetaten og Munchmuseet som settes opp som målbærere i budsjettet for hvordan kommunen skal skape gode kulturopplevelser for barn og unge. Er det meningen at det er Kulturetaten og Munch-museet som skal dra dette lasset alene?

– Nei, det er en budsjetteknisk årsak til det. Vi kan bare kan føre opp egne etater som målbærere i budsjettet. Det frie feltet er et utrolig viktig virkemiddel for å oppnå disse målene, men vi kan ikke putte dem inn i tabellen på samme måte.

– Men med unntak av de store institusjonene som Oslo Nye Teater, Oslo Museum, Black Box og noen flere, er det veldig mange, veldig små summer som fordeles tynt utover det frie feltet – fra femti til noen få hundre tusen av til sammen 254 millioner som deles ut i tilskudd. Det ser ikke ut som en kjempesatsing i budsjettet?

– Dette er sånn strukturen på tilskuddene har vært i mange år. Om jeg skulle gjort store endringer i det – strøket noen for å gi mer til andre over natten – så tror jeg vi ville fått mange utilsiktede virkninger av det. Men det er riktig. Det er et stort spenn.

– Synes du at det er en god løsning? Hvilken retning vil du som kulturbyråd ta for kommunens kulturtilskudd?

– Vi driver og setter i gang en gjennomgang av hele tilskuddsordningen vår nå – før vi får den evalueringen har jeg ikke lyst til å si hvordan vi heller skal gjøre det. Vi må basere de beslutningene på fakta, og ikke på mine personlige inntrykk.

– Hva tenker du om at nye scener som får støtte – enten fra kommunen eller private initiativer som Sparebankstiftelsen – ikke har penger til å drive, slik som kinoen på Kunstnernes hus eller barneaktivitetene på Det Andre Teateret?

– Vi klarer ikke oppfylle alle ambisjoner gjennom ett budsjett. Det Andre Teateret fikk en liten økning fra i fjor til i år, og jeg synes det er overraskende at det fører til at de må legge ned et tilbud som de greide å ha med mindre midler i fjor. Det er en dramatisk konsekvens, som ikke var mulig for oss å forutse.