Oslo kommune lager skolesekk-ordning for barnehagebarna




Setter av 3 millioner kroner til prøveprosjekt i 2019.

Byrådet i Oslo kommune vil sette av 3 millioner kroner i 2019 til et prøveprosjekt for å etablere et kulturtilbud for barnehagebarn etter modell fra Den kulturelle skolesekken (DKS).

– Som ordning tilbyr DKS kulturopplevelser for mange barn i skoleverket, og har stort sett vist seg å være et vellykket prosjekt. Men i barnehager er kulturtilbud i dag veldig avhengig av de ansatte og hvilket nettverk, kunnskap og kompetanse de sitter inne med. Derfor er kulturtilbudene barnehagebarn møtes med veldig tilfeldig, sier kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap).

Hun forteller at de er opptatt av at alle skal ha tilbud om gode kulturopplevelser, uavhengig av alder og bakgrunn.

– Kulturopplevelser man møter som barn bidrar til å skape gode forutsetninger for å bruke kultur resten av livet, sier Hansen.

Hun peker på at det under den rødgrønne regjeringen var snakk om å lage en nasjonal tilskuddsordning for barnehagebarn, og ser dette som en måte å videreføre denne tanken.

– Vi ønsker å utvide tankegangen om kultur i hverdagen, og at kultur også er noe som det offentlige tilbyr. Derfor har vi nå skapt denne tilskuddsordningen.

– Svaret på et stort problem

Lise Hovik, førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning, har tidligere uttrykt bekymring for manglende ordninger og midler når det gjelder kultur for barnehagebarna. Hun er meget begeistret for den nye ordningen i Oslo.

– Dette er en fantastisk ordning og svar på et stort problem. Etter at Kulturtanken kastet ut Rikskonsertenes barnehageprogram har det ikke vært noen ordning for disse barna. At Oslo kommune tar tak i dette og gjør noe med det er en reaksjon på en situasjon som egentlig har vært en krise, sier hun.

Hun peker likevel på at Oslos tiltak ikke løser utfordringen for resten av landet. Tiltaket kan skape en forventning om at dette kun skal være noe kommunene skal gjøre selv på frivillig basis, noe som vil føre til veldig varierende tilbud, i stedet for at ordningen kommer fra nasjonalt nivå.

– Det er ulempene med denne måten å gjøre det på. Jeg tenker likevel at det er veldig bra, fordi noe blir gjort. Men det fører med seg noen potensielle problemer på sikt.

– 3 millioner er lite midler, tror du det kan skape en betydelig forskjell?

– Det er en start. Og en mulighet til å få etablert en ordning som gjør at det kan utvikles videre. Jeg tenker det er konstruktivt å starte med å etablere noe og så arbeide med å videreutvikle det senere. Selv om jeg er i tvil om den beste løsningen er at kommunene skal ta dette ansvaret , så tror jeg kanskje det er den eneste løsningen dersom ikke Kulturtanken får utvidet mandat. Det blir også interessant å se om kulturministeren foreslår en ordning for disse barna.

Lise Hovik er meget begeistret for den nye tilskuddsordningen, men mener den kan fører med seg noen potensielle problemer på sikt. Foto: Privat.

Vil være operativt utpå nyåret

Ifølge byråden er det enda for tidlig å si akkurat hvordan ordningen skal se ut, men forteller at utarbeidelse av kriterier og fremdriftsplan er i gang. Hun peker også på arbeidet Bergen kommune har gjort med Den kulturelle bæremeisen som et foregangsprosjekt. Budsjettforslaget skal behandles av bystyret i desember, og ordningen skal dermed kunne være operativ fra neste år.

– Hvordan skal egentlig denne ordningen gjennomføres og se ut?

– Nå har vi satt av midlene, og så vil det komme en ordning man kan søke på som kulturaktør. Da må vi ganske raskt få på plass kriterier og hvordan vi skal utlyse midlene, sier Hansen.

Hun forteller at det er her vil være snakk om en tilskuddsordning der aktører søker midler til konkrete prosjekt. I motsetning til DKS, som forvaltes av utdanningssektoren, vil disse midlene ligge under Kulturetaten, på samme måte som midlene til Den kulturelle spaserstokken.

– 3 millioner er lite, hvordan skal de brukes?

– Pr i dag bruker vi 5 millioner på spaserstokken. Det er mye mer etablert ordning, og midlene til barnehagebarn er tenkt til en oppstartsfase. Siden må vi se på hvordan det fungerer og ta stilling til endelige behov for penger.

– Hva tenker dere på sikt, hvordan skal dette leve videre?

– Vi har vært opptatt av kultur til de minste barna som tema, og dette er et slags første skritt for å se hvordan vi skal få det på plass. Dette er helt egen publikumsgruppe, her er det snakk om kultur til veldig små barn. Derfor må vi se på responsen fra kulturlivet og gjøre en vurdering om hvordan det fungerer, om det er riktig måte å gjøre det på og riktig nivå på pengene.