Nå skal kystkulturen styrkes i DKS

Underkommunikasjon av kystkultur i Norge og hvordan ta tak i dette, var et hovedtema da fagmiljø fra hele landet møttes på Stiklestad under SPOR 2022 – Arena for kulturarv i Den kulturelle skolesekken den 13. og 14. september.

– De nasjonalromantiske fortellingene om odelsbonden glemte at mange av bøndene bodde i sjønære strøk og drev kombinasjonsbruk som inkluderte fiske, fangst og losing, fremhevet Dag Hundstad fra Høgskolen i Innlandet. Han var en av flere foredragsholdere som Periskop fikk oppleve under den årlige møteplassen for nasjonal kulturarv.

Viktig med positiv holdning

I Hundstad sitt foredrag kom det fram at kystkulturen på en del områder har vært i bakleksa i vår nasjonale historiefortelling, ikke bare under nasjonsbyggingen på 1800-tallet hvor mye handlet om å fjerne oss fra danskene og bygge vår egen identitet, men også når det kommer til bygningsvern i moderne tid. Vernet av bygninger knyttet til innlandskultur har stått sterkere enn vernet av hus og båter knyttet til kystkultur. Samtidig er ikke bildet ensidig negativt.

– Det er lurt å ikke være for negativt innstilt. Kyst og hav har hele tiden hatt en sentral plass i den norske offentligheten. Isteden for å vise misnøye over at kystkulturen har vært underkommunisert, bør vi konsentrere oss om å vise hvor sentral den har vært opp gjennom tida, mener Dag Hundstad, og nevner kjente verker med kysttematikk laget av store kunstnere og forfattere, som Jonas Lie, Alexander Kielland, Henrik Ibsen, Thorbjørn Egner og Roy Jacobsen.

Kystkultur i museumsmeldingen

«Vi trenger et løft for hele den norske kystkulturen. Det er en viktig del av vår kulturarv». Det sa daværende kulturminister Abid Raja da han la fram museumsmeldingen i mars 2021. Denne museumsmeldingen er også årsaken til at SPOR 2022 har valgt kystkultur som tema for sin konferanse.

– Museumsmeldingen ga et tydelig signal fra våre politikere. Nå er det er vår oppgave å ta dette videre, sier Bente Aster fra Kulturtanken.

– I tillegg er det vår oppgave å sette kystkultur på agendaen i vår dialog med Norsk Kulturråd, legger Heidi Thöni Sletten til. Hun representerer Norsk Maritimt Museum på SPOR med innlegget «Ro, ro til fiskeskjær – Vår kystkultur, kor er den hen?».

Sletten mener at kystkultur er en av de tingene som det bør samarbeides om på tvers av direktoratene.

– Dette har vi fått beskjed om at de er enige om på departementsnivå, men det har ikke kommet så særlig mye lenger enn det, sier Sletten.

Skjev behandling på bygningsvern

I sitt innlegg fortale Sletten om en lang kamp for å få flere båter og bygninger fra det maritime miljøet inn på fredningslistene.

– Det er ikke til å stikke under stol at det har stått ganske dårlig til med kystkulturen når det gjelder bygningsvern. Det finnes for eksempel 2000 landbrukskulturminner som er fredet, men bare 200 fiskerirelaterte bygninger på samme liste. Det ser rett og slett ikke så bra ut, og jeg kan helt oppriktig si at kystkulturen har vært skjevt behandla i det offentlige kulturminnearbeidet. Orkaner, stormer og naturforhold har også gjort sitt til at kulturminner langs kysten har forsvunnet, sier Sletten.

Men også Sletten er opptatt av å få fram de gode nyhetene:

– De siste årene er det gjort et godt arbeid med å bevare fornminner langs kysten, og det er blant annet gitt ti millioner til vernearbeid av naust og sjøhus, sier Sletten.

Engasjerende fortellinger

På SPOR 2022 ble det presentert ulike produksjoner med tema knyttet til kyst, hav, tradisjoner og fortellinger. Helga Samset framførte en engasjerende monolog under åpningen i Stiklestad Kirke. Kamilla Sajetz Mathisen framførte fortellinger fra konseptet «Berg og båre», hvor elever inviteres til å være skapende kunstnere etter å ha fått høre myter og sagn knyttet til havet. På konferansen var også to representanter fra Kystopprøret, Torbjørn Eriksen og Eva Lisa Robertsen, som viste hvordan de gjennom lek, drama, formidling og praktiske oppgaver, innlemmer barna i felles oppgaver knyttet til fiske og sjøliv.

– Vi har brukt så mye tid på å være forbanna fordi kystarven vår og fiskeriet ikke har fått nok plass og nok midler i Norge. Nå kjennes det godt å jobbe med et prosjekt med barn og unge som bringer havet inn i klasserommene, som ser det menneskelige og kjærligheten til sjøen, og som aktiviserer elevene gjennom lek, drama og tilberedning av fisk, sier Torbjørn Eriksen. Både han og Eva Lisa Robertsen kommer fra ei lita øy i Barentshavet, og har lenge vært aktiv i Kystopprøret.

Saken fortsetter under bildet.

Delaktige elever

Elever fra Leksdal barneskole var så heldige å få være med på å gjøre opp fisk ute i borggården til Stiklestad Nasjonale Kultursenter. En aktivitet som høstet gode tilbakemeldinger fra elevene:

– Jeg har prøvd å skjære i fisk før, men kanskje ikke akkurat en sånn en, sier Adrian Ekseth som har sløyd både torsk og hyse i løpet av dagen. Femteklassingen syntes det var artig å få være med Kystopprøret på deres aktiviteter under SPOR 2022:

– Jeg har vært på fjellet og fisket og sånn sammen med bestefar før, det var også fint. Det var likevel ekstra artig å få gjøre dette gjennom skolen!