Kritiske til Spellemanns barnejury




– Spellemann er på villspor.

For andre året på rad har Spellemannprisen invitert en barnejury til å utpeke vinneren innen kategorien barnemusikk. Det betyr at der hvor de andre kategoriene har juryer bestående av fagpersoner, overlates vurderingen av kvaliteten på barnemusikk til barn selv.

– Når det blir en slags «folkets pris», slik det blir dersom man plukker ut en gruppe barn som jury, syns jeg Spellemann er på villspor. Konkurransen blir mindre seriøs og kategorien lettvint, sier Martin Hagfors. Han er nominert til prisen for platen Snydelig med Meg og kammeraten min.

Ordningen er slik at en fagjury velger ut fire finalister utfra forslagene som er kommet inn. Deretter overlates siste juryrunde til en gruppe utvalgte barn i alderen fem til ni år. For de voksne fagjuryene, som stort sett består av bransjefolk med profesjonell kompetanse på sine felt legges det vekt på «kunstnerisk kvalitet» og «aktualitet». For barna, som består av barn fra sju utvalgte skoler eller barnehager, er kriteriene å høre på de fire nominerte utgivelsene og bestemme hvilken de mener skal komme på 1, 2, 3 og 4 plass, oppgir Spellemann til Periskop. Hagfors er kritisk til løsningen.

– Det vil gjerne være sånn at barna velger det de er kjent med, sier musikeren.

– I det hele tatt er det vanskelig å lage musikk for en gruppe som kalles barn. Er «barn» barn fra 0-13 år? Fra 0-15 år? Dersom man har en jury som tilfeldigvis er en femteklasse, så vil de kanskje ikke se verdien i det arbeidet som blir gjort for den yngste aldergruppen, sier Hagfors.

– Når det blir en slags «folkets pris», slik det blir dersom man plukker ut en gruppe barn som jury, syns jeg Spellemann er på villspor, sier Martin Hagfors.

Rart at barna får det endelig ordet

Ida Habbestad, styreleder i Norsk Kritikerlag, er positiv til barns medvirkning til prisutdelingen, men synes det er rart at barna får det endelige ordet.

– For barnas del tenker jeg at prosessen er det viktige, det at de må forholde seg til ulike innspillinger og ta stilling til dem. For prismottakerne ville det optimale være at barna gav innspill, men at en fagjury tok den endelig beslutningen, sier hun.

– En ikke-profesjonell jury er kun tilstede i kategorien barnemusikk. Hva tenker du om det?

– Det er symptomatisk for hvordan man ser på hele feltet barn og unge. Det er viktig at man opprettholder faglig tenkning også om musikk for barn, parallelt med at man åpner for deres innspill.

Ida Habbestad syns det er rart at barna får det siste ordet i juryprosessen. Foto: Gry Monica Hellevik.

Styreleder i Spellemann, Marte Thorsby, peker på at det er representanter fra målgruppene også innen andre sjangre. Foto: IFPI Norge.

Må bra kunst for barn være kunst som barn liker?

Rasmus Rohde fra nominerte Rasmus og verdens beste band, lurer på om i hvor stor grad man skal sette barns smak som kriterium for at musikken er god.

– Spellemannprisen har nok evaluert opplevelsen fra i fjor, og det var sikkert en positiv opplevelse siden de repeterer det. Men barna kan nok favorisere mer «kommersiell» musikk kontra «smal» musikk, og spørsmålet er om bra barnekunst alltid skal være kunst som barn «liker». Kunst skal og bør også være provoserende og utfordrende, sier han.

Styreleder i Spellemann, Marte Thorsby, mener likevel at det er riktig å la barn avgjøre hvem som fortjener Norges gjeveste pris innen musikk for barn.

– Vi har i flere år jobbet med å få barn til å bedømme musikken som er ment for dem. I mange år hadde vi en voksenjury, men vi syns det er riktigere at barna selv får bedømme hvilken musikk de syns var best i året som gikk, sier hun.

Hun peker på at det er representanter fra målgruppene også innen andre sjangre.

– Jazz blir vurdert av de som er målgruppen for jazz, visemusikk bedømmes av de som er målgruppen for viser, og så videre, sier styrelederen.

– Men barn fra 0-4 år liker gjerne veldig andre ting enn barn fra 10-12 år. Hvordan tar dere høyde for aldersspennet og preferanser i en barnejury?

– Juryen er forsøkt satt sammen med en miks av barnehage, da førskolegruppe, og fra 1.-4. -klassinger, altså av barn i alderen 5-9 år. Og så har vi hatt fokus på å ha en geografisk spredning rundt i Norge. Vi synes dette fungerte veldig godt i fjor, og har derfor jobbet videre med prosjektet i år.

Roser forsøket

John Vinge er nominert med plata Sangfoni og holder med Thorsby.

– Jeg syns det er topp at barna får være med i juryen. Det er jo de som er målgruppen for barnemusikk. En voksen jury ser på kvalitetsaspekter på en annen måte. Voksne og barn kan ha forskjellige referanser som en følge av ulik erfaring, og dermed legge merke til ulike ting i musikken, som også vil resonnere ulikt hos lytteren, sier han.

Habbestad roser Spellemann for å teste ut måter å inkludere barn i ordningen på, men oppfordrer samtidig til å lytte til tilbakemeldingene som kommer.

– Generelt har man jo blitt mer oppmerksomme på å la barn komme til orde, og det er fint at Spellemann også tenker slik. Jeg håper at Spellemann fortsetter å prøve seg fram, og tilpasser prisarbeidet etter de ulike tilbakemeldingene de får, sier hun.

Dagfinn Lyngbø, den fjerde nominerte med bandet Dagfinn Lyngbøs Barneband, ville ikke kommentere saken.