Pepperkake Sci-Fi




Barn og ungdom har i desember kastet seg inn i arbeidet med å skape futuristisk arkitektur for fremtidens byer.

Akkompagnert av en fanfare fra Kvintessens Blåsekvintett ble årets vinnere av Arkitekturmuseets årlige pepperkakehuskonkurranse høytidelig kåret lørdag 6. desember. «Bak to the Future» er temaet for årets konkurranse, der barn og ungdom har blitt bedt om å skape en type futuristisk arkitektur for fremtidens byer. Årets konkurranse er den tolvte i rekken, og deltakerne stiller i totalt fem kategorier, der tre aldersbestemte klasser er beregnet på barn og ungdom.

I kategorien skoleklasser på barnetrinnet vant «Color House» av Emil, Fredrik, Lykke og Carl Fredrik i klasse 6b fra Slemdal skole. Den eklektisk utformede bygningen med funkisinspirerte sirkulære vindusåpninger, triangulært inngangsparti samt nostalgisk karnapptårn på endeveggen, er dekorert med tradisjonell Non Stop og melisglasur samt utvalgte gelatingodterier med sukkergarnityr i ulike farger. Magnus, Jana, Mattias, Tina og Caroline fra 10. klasse ved Den norsk-tyske bikulturelle skole, stakk av med førstepremie i kategorien skoleklasse på ungdomstrinnet. Deres geodesiske kuppel med fire utstikkende fløyer av typen elementhus skal i følge den vedlagte beskrivelsen forestille et fremtidig boligbygg på planeten «Janus», kolonisert av de siste overlevende fra jorda.

Fakta


Bak to the Future

Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design, Oslo
6. desember 2014 – 4. januar 2015

Stian Anker Nilsen, Raketthus. Foto: Børre Høstland.

Barn til og med 7. klasse er den eneste individuelle klassen for barn, og her ble det delt ut både første- og andrepremie. Øverst på prispallen troner Emilie Eckroll 11 år med et utopisk og fabulerende forslag over temaet. «Hus med sklie og stige» fremstår som en idé basert på barns premisser for et godt liv. Lek, godteri, blomster og fargerike omgivelser kjennetegner Eckrolls visjon om fremtidens arkitektur, som for øvrig ligner mistenkelig på en UFO. I samme klasse fikk Stian Anker Nilsen andrepremie for sitt «Raketthus». I det hele tatt kan det synes som om flere av deltakerne ser for seg at fremtidige generasjoner må belage seg på en utenomjordisk tilværelse.

Museets ambisjon i år var å slå den tidligere rekorden på tretti deltakere, men det skar seg. Av femti påmeldte var det kun tjueni som fullførte. Den smertelige sannheten er at Bergen by, som siden 1991 har kunnet skryte av å være i besittelse av verdens største pepperkakeby i desember, har fått innlevert pepperkakehus fra flere hundre barn og profesjonelle, og i Stockholm konkurrerer 139 pepperkakehusbakere under temaet «Rum för alla», på Arkitektur- og designcentrum på Skeppsholmen. Har ikke barn i Oslo teft for pepperkakehus?

Emil, Fredrik, Lykke og Carl Fredrik, «Color House». Foto: Børre Høstland.

Av de tjueen påmeldte som aldri leverte et hus tipper jeg at noen knuste, som en konsekvens av deformerte konstruksjonsdeler. De som har laget pepperkakehus vet at sjangeren, i likhet med keramikk, som også må en runde i ovnen, har en dimensjon av tilfeldigheter og slump ved seg. Pepperkakehus er ikke en særnorsk juletradisjon, dets opprinnelsessted er visstnok Nürnberg i Tyskland. Der har det å forme pepperkakedeig til figurer og bygninger pågått siden 1500-tallet. Noen forskere hevder at det var det tyske folkeeventyret om Hans og Grete som inspirerte bakerne, mens andre mener det var motsatt. Eventyret om Hans og Grete har også blitt sett på som en videreføring av middelalderens fantasifulle beretninger om paradisiske fabelland, kjent som «Schlaraffenland» på tysk og «Cockaigne» på engelsk. Dette var skildringer som beskrev overdådige tilganger på mat og søtsaker, og steder der husene ofte var laget av kaker og brød, humoristisk fortolket av blant andre den nederlandske kunstneren Pieter Bruegel den eldre i maleriet «Het Luilekkerland» i 1567.

Publikum kunne stemme frem sin favoritt blant de konkurrerende utkastene som inntil nylig sto utstilt i Arkitekturmuseets foajé. Der kan den som ønsker det også besøke den faste utstillingen, der modeller fra byggekunsten fra 1830 og frem til i dag er utstilt, og da være en påminnelse om at mange av disse idéutkastene en gang også var ment som arkitektoniske fremtidsvisjoner.

Linea Louise Westby Lien, Andreas Haugdal Bugge og Brage Almaas Klev, «Restaurant B.L.B». Foto: Børre Høstland.

Adele, Leo og Nora – 6.trinn, Slemdal skole, «Costa de Candy». Foto: Børre Høstland.

Eugenia Stang Lund, «Parkeringshus for flyvende biler». Foto: Børre Høstland.

Christine Sommerfelt Bentzen, Thea Moxheim Graf, Simen Lekse Bjørnbekk og Lauritz Sogn-Larssen, «Fotballstadion». Foto: Børre Høstland.

Magnus Kraumacher, Jana Weber, Matthias Supke, Tima Novy, «Vi koloniserer verdensrommet». Foto: Børre Høstland.

Magnus Andreas Giuerin, Kristian Nikolai Hofseth og Katarina Fozic, «Høyt hus». Foto: Børre Høstland.

Mina Bergdal-Gaalaas og Åsne Seljegard, «Teleport Oslo/Teleport Ski». (I fremtiden vil teleportering ta over for all transport. Follobanen som åpner i 2021 vil bli erstattet av to teleporter: én i Ski og én i Oslo.). Foto: Børre Høstland.